Småprating hos frisøren - fikser du det?

I dag har jeg vært hos frisøren. Og hun som stripte håret mitt prøvde så godt hun kunne å få i gang litt small talk. Sånn type "hvor er du fra?", "har du barn?" osv. Og jeg er ELENDIG på slik småprat. Dvs jeg kan om jeg vil, men det er bare så veldig sjelden jeg vil - særlig hos frisøren. Hos frisøren har jeg bare lyst til å nyte at jeg dulles med, ikke prate om vær og vind. Jeg satt med nesa i iPhonen, men det hjalp ikke. Hun forsøkte igjen og igjen å dra i gang en Samtale.

Heldigvis var hun som klippet meg ikke like ivrig på pratingen.

Liker du å prate med frisøren? Undersøkelse ønskes og loves.

Jeg liker det ikke, det blir så anstrengt, men det er bedre enn stillhet, for da hadde jeg blitt ukomfortabel også. *uvant med frisørbesøk*

Det kommer an på frisøren. En gang hadde jeg en frisør som var så tett at det virkelig var en plage å snakke med henne, men hun jeg har nå har sammenfallende interesser som meg, så da skravler vi i vei.

Jeg liker det egentlig ikke, men den frisøren jeg har vært hos nå de siste 3 gangene (som jeg også er veldig fornøyd med klippen hos), trives jeg greit med å snakke med. Hun er opprinnelig fra Iran/Irak (?) og litt mer "rett på sak" samtidig som hun ikke er ufin; så det blir ikke bare intetsigende prat.

Min frisør kjenner jeg ganske godt privat så da går det helt fint. Vi har liksom en del ting å snakke om.

Nja, egentlig ikke.

Hun som jeg går til er veldig forskjellig fra meg, så det blir fort litt anstrengt. Snakker kanskje 5 min så ser jeg ut vinduet/drikker kaffe resten av tiden. Hun er veldig flink så kan ikke tenke meg å bytte.

Det er ikke det jeg liker best nei, men jeg forsøker sånn delvis i alle fall...

Jeg går ikke til frisøren sånn mer enn en gang i året i snitt tror jeg, så jeg blir aldri kjent med en frisør...

Dere er fiiiine, nå kjenner jeg meg plutselig veldig normal og ikke bare som ei sur, premenstruell kjerring.

Kommer an på personen, men jeg er med på småprat stort sett. Blir feil å sitte helt taus når man er så tett på hverandre også.

Går helt fint å småprate med frisøren

Jeg synes det er veldig koselig å prate med frisøren min. Har gått til samme i seks år nå, så vi har jo blitt ganske godt kjent.

Jeg liker vanligvis ikke å snakke med frisøren. Og tenker ofte at stakkars frisøren, som må smalltalke sånn hele dagen lang.

Jeg synes at det er en plage at frisørene absolutt skal prate. Jeg vil helst lese eller tenke på noe annet, og bare bli ferdig med det. Det kommer kanskje ikke som en bombe at jeg ikke går så ofte til frisøren. 🙄

Det går som regel greit, ja. Men er enig i at det kan være et problem om man treffer på frisører som er potte tette. Da kan jeg ende opp med å bli irritert.

Sist var jeg i den nyåpede salongen til en jeg kjenner, og da klarte vi ikke tie stille under verken føning eller vasking. Det var trivelig det!

Jeg kjenner min frisør privat, så ja, jeg elsker å prate med frisøren.

Jo, og så kan jeg ikke klare at frisører sladrer eller så og si baksnakker. Da vil jeg heller ha fokus på håret mitt altså.

Jeg synes det er hyggelig å prate med min nåværende frisør, jeg har gått i samme salong i åtte år. Men den forrige frisøren min var skrekkelig. Han var sånn som kunne si frekke ting og begynne å krangle om politikk osv. Det er en guffen opplevelse når noen står med håret ditt og en saks i hånda...

Jeg liker det ikke så godt, men må jeg så må jeg.

Nei egentlig ikke. Men det kommer litt an på, noen er flinkere enn andre - og har man gått til samme frisør noen ganger blir man jo litt kjent etter hvert. Men jeg liker best å sitte og slappe av og tankene fly, holde smalltaken i gang er bare slitsomt.

Frisøren min er et helt herlig vesen som har barn på alder med Malin, og deler noen av de samme interessene som meg, så vi skravler som gamle venner når jeg er der.