Den tradisjonelle julepyntkrangelen

Ja, slik er det hos oss.

Historien bak krangelen;
Mannen er vant til et hjem med tonnevis av julepynt, både på juletreet og i hjemmet generelt.

Jeg er vant til julepynt i moderate mengder,både på juletreet og i hjemmet generelt.

Saken er:
Mannen vil fortsette slik han er vant til hjemme hos seg og jeg ønsker at vi kanskje tar det litt rolig med pynten.

Og det resulterer i at vi er uenig hvert eneste år om hvordan vi pynter og mannen surker og vil ikke pynte noe.


Jeg ønsker at vi skal bruke rød og gull som farger på juletreet, mens mannen vil ha julepynt bonanza med farger i alle slag, glitter, flagg og fjas.


Bare en liten utblåsning.

Her i huset diskuteres hva som er finest av utendørsbelysning. Hvite vanlige lys, eller lys i alle mulige blinkende farger.

Dere får finne et kompromiss da. 😉 Kan dere bestemme pynten annethvert år?

Skjønner ikke at du gidder å krangle om det egentlig. Jeg ville stilt som kriterium at han ryddet vekk og ordnet alt siden det var han som ville ha all pynten. Da hadde jeg sluppet unna å pynte i det hele tatt. :win win:

Jeg har løsningen.

Dere skiller dere, du beholder den pene pynten, og du pakker alt du ikke vil ha og gir det til ham. Been there, done that - today, actually.

Jeg sier ikke at det er en løsning uten enkelte bivirkninger, men det er en løsning, altså.

kokosbolle skrev:

Skjønner ikke at du gidder å krangle om det egentlig. Jeg ville stilt som kriterium at han ryddet vekk og ordnet alt siden det var han som ville ha all pynten. Da hadde jeg sluppet unna å pynte i det hele tatt. :win win:

Enig, så lenge han hadde satt opp alt og ryddet opp alt, så greit for meg.

(..men egentlig er det litt vanskelig å sette seg inn i den der for meg altså. Jeg gjør hva jeg vil, så lenge jeg setter opp og rydder opp etterpå.)

Meget fremmed. Mannen min gir nok litt bæng i pyntingen. Han liker at det blir jul og sånn, men lar pyntingen være opp til meg og ungene.

Tror jeg går for en "drit i pyntingen" holdning, gidder ikke å ta opp kampen.
I morgen kjøper de visst nok enda mer pynt i slags farger.


Lovely.

kokosbolle skrev:

Skjønner ikke at du gidder å krangle om det egentlig. Jeg ville stilt som kriterium at han ryddet vekk og ordnet alt siden det var han som ville ha all pynten. Da hadde jeg sluppet unna å pynte i det hele tatt. :win win:

Sier ikke mere. Nå er jeg singel, men når jeg var gift, så var det samma for meg hva mannen gjorde.

Nå er det sånn at dersom vi skal ha juletre så må ungene pynte det, jeg strekker meg til å sette det opp og sette på lys.Den dagen de nekter å pynte, så tror jeg ikke det blir noe juletre.

Enig med frukt. Annethvert år må vel være en grei løsning.

Jeg ville ogsaa (motstridende) gaatt for annethvert aar. Jeg elsker pynting, men om mannen hadde elsket det like mye med paa en annen maate, maatte han jo faatt den gleden han, ogsaa. (Heldigvis overlater mannen min pyntingen til meg og det er saa fiiiiiint her naa. :sukker:

kokosbolle skrev:

Skjønner ikke at du gidder å krangle om det egentlig. Jeg ville stilt som kriterium at han ryddet vekk og ordnet alt siden det var han som ville ha all pynten. Da hadde jeg sluppet unna å pynte i det hele tatt. :win win:

Samme her. Hadde ikke brydd meg om at ting ikke matchet og var helt etter min smak om dette var så viktig for han.

Vi har BLÅ lys på treet i hagen, men jeg nektet å ha blinking. Ett sted går grensen.

Hva med å la barna pynte treet?
Vårt tre ser ut som mannen dins med masse ulik pynt laget og kjøpt av flere generasjoner. Det er mange minner i det treet.

For en teit ting å krangle om. At det for an å ha så sterke meninger om julepynt at man krangler om det, er langt utenfor min fatteevne.

elg skrev:

Vårt tre ser ut som mannen dins med masse ulik pynt laget og kjøpt av flere generasjoner. Det er mange minner i det treet.

Samme her. Jeg synes det er så utrolig koselig. Fargekoordinert eller minimalistisk julepynt er ikke noe for meg, og heldigvis er mannen enig. Vi er begge oppvokst med juletrær og julepynt preget av minner, fra flere generasjoner, laget av barna eller familien sammen, nytt, kjøpt, gammelt, hjemmelaget og i alle farger om hverandre.

Jeg må innrømme at jeg synes det er fint med en mann som lar meg gjøre som jeg vil med slike ting. Men det er nok heller ikke noe jeg hadde giddet å krangle om, så hvis han hadde hatt sterke meninger og et ønske om å stå for pynting av huset, så hadde jeg nok latt ham gjøre det. Men jeg hadde nok ikke brukt mye tid og krefter på å overlesse huset med pynt, han måtte gjort det selv. 😉

Jeg liket mannen din. 😀

Annet hvert år hadde jeg gått for.

Her er vi ganske enige, så vi krangler ikke om julepynten 🙂

Jeg lar mannen og ungene pynte juletreet, også pynter jeg resten. Jeg har definitivt ikke fargekoordinert julepynt, men jeg liker pynten pen og hel. På juletreet kommer alt det merkelige som ungene har laget på skolen og i barnehagen, samt alle de rare kulene etter min grandtante og fra da jeg var barn. På treet er det pyntebonanza deluxe.

Personlig mener jeg at man har gitt fra seg muligheten til stilfull julepynting i det øyeblikket man tar et juletre inn i huset, for noe mer kitch finnes knapt.

Fordelingen om at den ene pynter treet og den andre pynter resten, fungerer trolig like bra uten barn også. Annet hvert år er også en fin løsning. Det viktigste er jo at du skjønner at det ikke en en av dere som har rett i denne saken; når begge har sterke meninger om noe, må man kompromisse. Da kan ikke den ene forvente å få trumfe gjennom sitt syn aldeles.