Det er så glatt ute som jeg aldri har opplevd det før. Bor i Kristiansand, og bare fra ytterdøren og til bilen rullet vi på rumpa en 3-4 ganger alle sammen da vi gikk hjemmefra kl. 07. Kom meg så vidt ut innkjørselen med bilen uten å skli inn i betongen, og fikk levert Bøllen. På hovedveien gikk det greit, både att og fram, men da jeg skulle opp bakken til familieavdelingen til Bråkebøtta, stoppet det helt opp. 1/3 opp bakken spant jeg og skle ukontrollert ned igjen
, mot en klynge unger som hang i gjerdet på vei ned bakken ... 
Da nervene roet seg, det ikke var et menneske å se og jeg fikk "tatt fart" fra en privat innkjørsel, gjorde jeg et nytt forsøk, men jeg kom ikke halvveis før det samme skjedde igjen. Så da måtte jeg kravle meg ned på hovedveien igjen, og gjorde et forsøk på å kjøre inn en annen vei - omvei, men jeg måtte jo prøve. Vel, bakken er ikke like bratt, men like forbanna glatt (les: faktisk var den glattere!!) og jeg kom ikke opp her heller ...😡 Siste mulighet nå var å kjøre opp til en skole på oversiden, parkere og gå til fots. Men da jeg kom opp der var det jo helt texas med gravemaskiner og arbeid, så det gikk ikke det heller gitt. Endte med å parkere nede på lokalt senter her, ta sekken på ryggen og Bråkebøtta under armen og forsøke å gå opp hele bakken - dvs. jeg kravlet og krøp, og hang i gjerdet, gikk i brøytefonne der det var mulig og _hva har du_. Måtte stoppe flere ganger for en pause, sklei og slo meg gjorde jeg også, men klarte å redde unna Bråkebøtta heldigvis. Tungt var det, helt (unnskyld meg) forjævelig glatt og tungt og slitsomt; Bråkebøtta er jo ingen lettvekter lenger. 
Brukte vel en halvtime opp (vi snakker en bratt, men ikke lang bakke), og da leverte jeg med beskjed om at bare gudene vet om og når jeg får hentet henne igjen ... Flere biler måtte som meg bare gi opp og rygge/skli et lite stykke ned igjen, og finne alternativer. Bilene som kom ovenfra skle igrunnen bare ned de også, men de skulle i allefall den veien ... 
Underkjølt regn på hålke; herlig!!
Utrolig skummelt, og jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange andre som sliter i dag, på små lokale veier - det er nok ikke bare en og annen fra eldregenerasjonen som brekker bein i dag.For å toppe det hele var det selvsat en bil som hadde sklidd inn i min bil da jeg endelig klarte å komme meg ned igjen.
Stakkar, fortvilet - og jeg ble jo ikke egentlig sint for det, men var bare så forbanna fra før av. Tror jeg oppførte meg pent altså, men ... Veitrafikksentralen skal få seg en telefon; ikke saltet eller strødd en eneste plass - og at det skulle bli mildt og regn på allerede hålke, ja det visste de for et par dager siden!!Nå, over to timer etter at jeg gikk hjemmefra sitter jeg her på jobb (der jeg og en kollega holdt på å skli inn i hverandre forøvrig, for å toppe det hele enda litt), som normalt bare ligger 7 minutter unna med bil. Nei, ikke dagen i dag altså!!
Med de burde jo fått kommet seg ut og strødd i god tid da.
