Baby med spisevegring

Bergensis skrev:

Ja, eg ser den, Fibi. Det er vel noko med kva val ein har når ein ikkje har sjukehus i nærleiken, sånn som den familien eg kjenner til.

Ja, hadde vi bodd flere timer unna sykehuset, hadde jo situasjonen vært en helt annen. Da hadde vi jo ikke hatt valg. Heldigvis bor vi tyve minutter fra sykehuset, så det er ikke noe stort problem å stikke innom.

Jeg blånekta å lære legge ned sonde på Lillemann, men bor jo også bare et kvarter unna sykehuset.

Uten at jeg har vært i en lignende situasjon selv, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke hadde villet lagt ned sonde på mitt eget barn, og jeg bor 2.5 time unna nærmeste sykehus.

Han er så kul, jeg er helt fasinert av den gutten rett og slett.

Han er ikke så veldig kul når han kaster opp sonden fem minutter før leggetid.

Da er det bare å pakke vogn, stelleveske og baby i bilen, og dra opp til sykehuset for andre gang i dag.

Det er så aldeles lite gøy når det står på slik.

Fibi skrev:

Han er ikke så veldig kul når han kaster opp sonden fem minutter før leggetid.

Da er det bare å pakke vogn, stelleveske og baby i bilen, og dra opp til sykehuset for andre gang i dag.

Akkurat det skjønner jeg godt.

Da var vi hjemme etter dagens andre sondestapping. Like mye hyl som i morres, og det ser ut til at han skjønner hva de orange veggene betyr. Han ble nemlig sur med en gang vi kom ut av heisen.

Sender masse klemmer din vei. ❤️

Fibi skrev:

Det må være noe med onsdager. Nå er sonde ute igjen.

Urk, så kjipt. Man lærer seg å se på sondenedlegging, jeg lover. Det var fælt de første 12 gangene, minnes jeg. Fin fyr da, rampete eller ei! Teipingen som Inagh beskriver hjalp for oss, da tok det lenger tid før den ble røsket ut.

Da har vi hatt time hos klinisk ernæringsfysiolog. Vi skal gå fra forsterket NAN til Infatrini, en næringsdrikk som er mer kaloritett enn forsterket NAN. (Infatrini) Da vil han ikke trenge så store mengder, og det kan forhåpentligvis begrense spyingen litt.

Han kaster opp flere ganger daglig nå. Stort sett etter hvert måltid, med mindre han sovner mens han sondes. Noen ganger bare litt, andre ganger mesteparten av det han har fått. Vektkurven går stadig oppover, men litt for sakte, så nå ville ernæringsfysiologen at han skulle få litt ekstra og gå på.

Vi snakket også om dette med knapp, og hun var enig med meg at det egentlig ikke er noen hensikt i å vente med å sende søknaden. Han har gått fra å drikke 30-40 ml til hvert måltid selv, til nada niks og ingenting. Nå snur han seg bort fra flasken før han får den i munnen. Han gnager ikke på verken leker eller fingre, og skjeen er djevelen selv. Hun skulle ta det opp med legen i spiseteamet, så får vi se hva det blir til.

Angående teip! Jeg har nå funnet min egen metode, som helt har fjernet sonderøskeproblemet. Vi har kun hatt to turer til sykehuset etter at vi begynte å teipe sånn, og da fordi han har kastet opp sonden. Jeg bruker to biter, en som holder sonden på kinnet, og en bit med en "bøy" klippet slik at den passer ved neseroten, og en utstikker som går over overleppa, helt til andre siden av nesen. Ungen har ikke sjans til å lirke så mye som en lillefinger innunder der!

Et bilde av lillefisen, for å vise teipeskillsa mine.

Fineste lillefisen. Der snakker vi teiping ja, bra jobbet mamma!

Ja, jeg er ganske stolt av den der. De var ganske imponerte på barneavdelingen også. "Oooh, smart!"

Så go' han er.
Fælt at dere skal streve sånn med næringen.
Hvor lenge ser dere for dere at han skal ha knapp?
Jeg spør sikkert litt dumt.

Nei, jeg kunne godt tenke meg og få lagt inn knappen først som sist, men det er opp til legene, og sist de tok opp Liam i spiseteamet, så ville de avvente litt..

Fine veslerusken!

Og kreative mammaen.

Ja jeg hadde da forming da jeg studerte. Litt har jeg vel lært.