I-phone-I-pad-livet

Jeg blir gal snart... overalt sitter folk med en I phone oppi trynet. Og da mener jeg venner altså, ikke fremmede. Jeg mener venner av meg som kommer på besøk til meg med en I phone inni ansiktet, venner på restaurant, på tur og what not. Og jeg mener venner som liksom skal tilbringe tid sammen altså. Venninner på besøk eller familie som skal treffes for å spise middag sammen ute. Hva f... er det med folk? 😕

For ikke å snakke om venner av barna.... som kun spiller spill på nettbrett i stedet for å leke sammen. Er det bare vi som ikke har ipad-unger og i-phone-vaner her i landet nå eller??😕 Vi tar en bevisst avtsand til dette og mener at når vi skal være sosiale med folk legger vi VEKK andre ting. Er jeg sær??

De fleste jeg kjenner har heldigvis vett til å legge vekk telefonen når de er med andre. Det er noen få unntak, og det er ikke så hyggelig å (prøve å) være sosial med noen som bare MÅ sjekke Instagram, Snapchat, spille eller hva det måtte være.

Blandt kameratene til storebror er det også store forskjeller. Jeg ble ganske overrasket da han hadde en ny venn på besøk for et par uker siden. De andre vi har på besøk leker fint med storebror. Noen ganger spiller de på Wii, men mange synes ikke det er gøy eller er ikke kjent med det og vil derfor heller leke, og det er bare fint. Men denne gutten hadde bare vært her en halvtime før han erklærte at han ville hjem for å spille på ipad. Han uttrykte kjedsomheten sin ustanselig de nesten tre timene han skulle være her og ingenting av det som fantes av leker (og det er mye) ville han så mye som se på. Jeg synes faktisk det er trist at en seksåring ikke synes noe annet enn nettbrettspill er gøy og i tillegg foretrekker det framfor å leke med venner.

Jeg er veldig glad i min iPhone og iPad, men er heldig bevisst på bruken likevel. I sosiale settinger bor slikt i lomma/veska. Jeg synes det har blitt bedre faktisk, selv om det fremdeles er mange som er skjermidioter.

Jeg er veldig bevisst på min bruk og er så og så kun på nettet hjemme og på jobb. Barna er kun på ipad om de er hjemme uten venner på besøk.

Ser jo at endel rundt oss bruker iphone mye, men synes generelt ikke det er noe problem blant de vi omgås.

Når vi er på noe så kan vel folk ta bilde etc. Det er ok. Men føler sjelden det tar over

Våre barn har iPad, men med klare bruksregler. Men det som overrasker meg, positivt, er jo hvor lite introvert barna blir når de spiller! Her er de ofte 3-4 stk inne på samme spill, og de planlegger, bygger og samhandler mye.
Men at barn bruker mer og mer duppeditter er det vel liten tvil om. Jeg tror bare det handler om å ha oversikt og kontrollere bruk, enn å forby og late som om det ikke eksisterer.

Dette opplever jeg ikke lenger. Det var sånn før, men i min omgangskrets har det skjedd en markant endring de siste 3-4 årene. Hjemme hos oss er det totalforbud mot nettbrett og telefoner så lenge man er mer enn én ved matbordet, det gjelder alle. Mobilen er framme for å ta bilder, men ikke ellers.

Jeg synes også at ift voksne har det blitt mye bedre de siste årene. Det er jo ikke mange som har mobilen på bordet lenger, med mindre det virkelig er noe prekært. Før hadde mange det. Var ute og spiste 14 stykker forrige uke, ingen mobiler.

Ift barn synes jeg det er veldig variabelt, men jeg opplever ikke at veldig mange av dem forventer å få spille ubegrenset. De fleste er vant til avgrensning. Etter at de nå får henge ute på egen hånd, har spilling blitt mindre attraktivt siden de heller vil henge på skolen. Nå er det så lenge siden de spurte om å spille at jeg tenker at om det blir slik fremover kan vi nærmest ha fri flyt når de først ønsker det.

Jeg er imidlertid enig i at det er vanskelig i møte med barn som ikke er vant til å bli begrenset. Vi besøker noen der barna stort sett gjør som de vil med paden (og om de får nei, gjemmer de seg bare og spiller videre), og det er ikke noe hyggelig for mine barn at de bare blir sittende og se på at dem vi besøker spiller.

Mobil og padder er blitt som narko. Man blir avhengig av det. Hjernen elsker underholdning. Og med mobiler og padder i lommen er underholdningen aldri mer en et kjapt klikk unna. Og så et klikk til. Og et til...

Input skrev:

Dette opplever jeg ikke lenger. Det var sånn før, men i min omgangskrets har det skjedd en markant endring de siste 3-4 årene. Hjemme hos oss er det totalforbud mot nettbrett og telefoner så lenge man er mer enn én ved matbordet, det gjelder alle. Mobilen er framme for å ta bilder, men ikke ellers.

Jeg er enig. Det var en litt intens periode rett etter smarttelefonene kom, men det har gått seg til igjen.

MrsH skrev:

Mobil og padder er blitt som narko. Man blir avhengig av det. Hjernen elsker underholdning. Og med mobiler og padder i lommen er underholdningen aldri mer en et kjapt klikk unna. Og så et klikk til. Og et til...

Men det forundrer meg at folk lar det ta overhånd. Man kan jo prøve å stoppe. Eller? 😕

Ja, det er ganske så ekstremt. Men barna har jo et slags fellesskap rundt disse mobilene også. Jeg har nettopp nektet 4 jenter på 11 å ha mobilen på kjøkkenbordet når de spiste middag. De bare jo og la den vekk uten problemer. Tror ikke engang de tenkte over at de automatisk tar den med overalt.

Men når de går inn på rommet igjen så ser jeg de alle sitter med mobilen i hånda, samtidig som de ser på Modern Family og ler og skravler seg i hjel også. Jeg tror de lett fikser å legge ut bilder på snap, se på tv og holde en samtale - alt på samme gang.