Hva motiverer deg til å lære nye ting?

Jeg har nettopp innsett at jeg ikke vet hva som gjør at en ting fenger meg og gir meg lyst til å lære mer, mens andre ting er totalt uinteressante. Noen ting vet jeg, hvis det er noe jeg ser nytten i er jeg toppmotivert, feks om jeg kan spare tusenvis av kroner eller jeg kan lage meg noe som jeg ikke kan/vil/har råd til å kjøpe.

Mens andre ting ... vet ikke. Hva er det som motiverer deg til å lære nye ting?

Ja, det kommer jo selvsagt an på interessen og innsatsen i forhold til uttelling. Hvis det er noe som gjøres sjelden og som er lett å sette bort, så gidder jeg rett og slett ikke å bruke energi på det.

Er det mye penger å spare, eller det er noe jeg kan ha nytte av i flere situasjoner, så stiller det seg annerledes. Jeg må også ha en god følelse av realisme på forhånd, altså en beregning av om det er sannsynlig at det er verdt å lære seg og at jeg får det til.

Nå må jeg tenke. Hva er det som motiverer meg egentlig? Nytteverdi er et stikkord tror jeg. Enten at det er nyttig i jobb eller på privaten, eller at det er nyttig innenfor noe jeg liker å drive med fra fra før. Og så liker jeg best ferdigheter som man kan tilfredsstillende etter å ha lært dem, ikke de man må knote med en halv evighet også etter man har lært dem. For eksempel er det bedre å lære å sykle (krever endel insats, men når man kan det, kan man det) enn å sy hardangersøm (krever lite innsats for å lære, men mye innsats for å faktisk få til et ferdig arbeid som er pent). Altså jeg er villig til å jobbe ganske mye for et gjennombruddspunkt, men å slite i lange tider for å bli litt og litt bedre ligger ikke helt for meg. Og så liker jeg å se sammenhenger, få oversikt. Jeg liker egentlig å lære det meste, men sliter litt med gjennomføringa, jeg kan for eksempel synes det er kjempekult å lese om hagedrift, blomster og planlegging, men virkelig hate gjennomføringa som består av mengder luking.

Utover ting man strengt tatt MÅ lære seg, er vi vel alle drevet av en indre motivasjon basert på hva vi synes er interessant og gøy.

Tidligere kunne jeg også la meg motivere av hva andre synes jeg burde lære meg/kunne/være flink til, men det har heldigvis forsvunnet fullstendig de siste årene.

Jeg synes det er utrolig meningsfullt å lære masse nytt hele tiden - innenfor områder jeg liker. For min del er det av og til praktiske gjøremål som læres, men for en stor del er det teoretisk kunnskap - innen mange ulike områder. Favorittområdene er språk, samfunn, kultur, litteratur - kunnskap innenfor disse områdene gir meg masse glede og en god følelse av utvikling.

I jobbsammenheng liker jeg å være mest mulig selvhjulpen, så der lærer jeg kjapt nye rapporter og pc-verktøy, for å slippe å spørre andre om de tallene til stadighet.

Jeg liker å lære en masse om ting som er totalt irrelevante for meg, eksempelvis synes jeg det er gøy å lese om elektronikk, magnetisme, svarte hull og kvarker. Mens historie, nei, hva er spennende med det? Selv om historie er nyttigere i forhold til å skjønne dagens samfunn, som jeg er opptatt av. Svarte hull, nåja, mindre relevant.

him skrev:

Jeg liker å lære en masse om ting som er totalt irrelevante for meg, eksempelvis synes jeg det er gøy å lese om elektronikk, magnetisme, svarte hull og kvarker. Mens historie, nei, hva er spennende med det? Selv om historie er nyttigere i forhold til å skjønne dagens samfunn, som jeg er opptatt av. Svarte hull, nåja, mindre relevant.

Jeg er ingen fan av det snusfornuftige jeg da, så jeg synes det er sånn det skal være. Det er en stor glede å lære bits&pieces om objektivt sett unyttige saker kun fordi man synes det er gøy og interressant.

Nytteverdi eller glede over å lære om det.

Zoë skrev:

Jeg er ingen fan av det snusfornuftige jeg da, så jeg synes det er sånn det skal være. Det er en stor glede å lære bits&pieces om objektivt sett unyttige saker kun fordi man synes det er gøy og interressant.

Ja, vi er ikke uenige der. Jeg bare lurer på hva det er som gjør at man synes noe er interessant og noe ikke. Om det er noen som vet hva som har vekket den indre motivasjonen, for å si det slik. 🙂

Som i den andre tråden så liker jeg å lære ting som har nytteverdi, spesielt ting som tar lite krefter å lære seg og som man på en måte rapser med seg i forbifarten.

Mer grunnleggende diller er jeg usikker på hva som trigger, når jeg ser på de siste dillene mine, de som har vart noen år så er det disse:

unix drifting, system administrasjon og nettverk
seiling
romersk historie
bruddbehandling
kakedekorering

så er det vanskelig å se noe helt hva som gjør at jeg kan bli hektet på det egentlig.

Jeg tror at for at noen skal bli en mer alvorlig dille så må det ha ganske bratt læringskurve, det må være mye greier med det, sånn at man føler at det er mye å lære om det, men at man kan lære en god del uten at man holder på i tiår etter tiår.

Jeg tror at fluebinding og fluefiske er noe som jeg kan bli hekta på, dette å se i den elven man har tenkt å fiske hvilke insekter som lever der, og så prøve å binde en flue som ligner og så prøve den ut. Eller hagearbeid, jeg tror det blir min neste dille siden jeg har småbarn og det er greit å holde seg hjemme.

Jeg har litt sans for å lære meg ting som det ikke forventes at jeg kan. Jo særere jo bedre (nesten).

Jeg kjenner de som med lidenskapelig iver blir helt oppslukt av emner, uavhengig av om det er nyttig eller ikke. De blir bare superinteresserte og leser alt de kommer over om temaet. Jeg er ikke sånn. Jeg kunne ønske jeg var det, jeg har sågar prøvd, men jeg kommer til et slags metningspunkt. Derimot vet jeg litt om mye og er generelt nysgjerrig. Hva som trigger meg til å gi det lille ekstra vet jeg ikke. Som regel tror jeg ikke det er nytteverdien, det er mye det hadde vært nyttig å kunne som jeg sliter med å ha interesse for, og det er mye unyttig kunnskap som fester seg.

Jeg har en indrestyrt motivasjon for å lære (sette meg inn i) en del ting. Det er rett og slett morsomt å lære.

Jeg vet ikke akkurat om det er "motivasjonen", men hvis jeg blir nysgjerrig på å finne ut hvordan ting fungerer, på å vite mer om en sak osv så er jeg i gang med å lære noe nytt. Hvis det derimot er ting som bare er kjedelig og uinteressant, så er det et slit å lære seg noe nytt.

Jeg liker å vite hvordan ting fungerer, så i forhold til jobben min, så vet jeg nok veldig mye mer enn det som er forventet, rett og slett fordi jeg synes det er gøy. En sykdom eller et symptom f.eks - jeg må finne ut hva, hvorfor og hvordan.

Ellers blir jeg gjerne helt oppslukt hvis det er noe som fenger, og klarer ikke å tenke på særlig mye annet før jeg har fått nok.

Det er sjelden jeg holder på med samme ting over veldig mye tid, men er helt oppslukt mens tingen fenger. Så dukker det opp noe annet. Og det behøver ikke å ha nytteverdi utover at jeg synes det er artig.

Kan også høre et ord jeg ikke forstår, og da kan jeg rett og slett ikke gi meg før jeg har funnet ut hva det er.
Som Abeline liker jeg å lære, så det er kanskje hovedmotivasjon? Vet ikke akkurat hva som trigger nysgjerrigheten, den bare er der plutselig.

Jeg er litt nyskjerrige Nils når det kommer til duppeditter og flikle ting, paktiske ting mao. Og jeg flislegger gjerne badet selv eller broderer bunaden til frøkna (skal på kurs). Men når det kommer til f.eks. idrettslige ting - sette meg inn i Offsidereglene på ishockey type - ikke veldig engasjert. Og jeg elsker tv-kanaler som Discovery - og kan godt google opp for å lære mer om ting som er tatt opp der (type sort hull), historie syntes jeg også er spennende, og leser gjerne mye om landet jeg skal til før jeg skal på ferie, men og lese om biler og moterer - nope 🙂 Og årsaken til at det er sånn? Jeg er skrudd sammen på det viset..

Først og fremst interesse og lyst. Når det gjelder fysiske ting så er kickfaktoren heller ikke ubetydelig. F.eks. var jeg på kurs i sommer og lærte litt fjellklatring, det var sykt moro og ga virkelig adrenalinrush!

Hva jeg finner interessant og som trigger lysten til å lære mer om et bestemt emne ser ut til å være litt tilfeldig, men jeg ser ofte at en ting leder til en annen. Et tema i et tv-program, en bok, en film eller en samtale kan sette i gang et ganske omfattende infosøk, og ikke sjelden ender jeg opp med å lese et ti-talls bøker og se alle de filmene som er tilgjengelige om det aktuelle emnet. Det er fascinerende å finne stadig flere aspekter av temaet og kunnskapen kan bli temmelig sær og spisset etterhvert.

F.eks. leste jeg en gang en grøsser som omhandlet santeria (en type voodoo) en gang. Språk og plott var ikke mye å skryte av, men elemetene fra santeria var såpass fascinerende at jeg ble veldig nysgjerrig på å finne ut mer om denne religionen. En av de få som har skrevet anerkjent litteratur om emnet er den franske antropologen Alfred Métraux, og både hans publikasjon og et par andre bøker gjorde ikke akkurat interessen mindre. Historien om slavene som ble nektet å utøve sin religion, og som var så oppfinnsomme at de integrerte sine egne guder inn i katolske helgener for på denne måten å holde fast på egen tro samtidig som de ikke risikerte pisken; en fascinerende bit historie fra de karibiske øyene! Og voodookunsten er et kapittel for seg, naivistisk med heftige karibiske farger, bisarr symbolbruk og kombinasjoner av symbol. Nettopp på grunn av den naivistiske uttrykksformen er motivene relativt enkle å kopiere, og jeg malte en gang en hel tønne med voodoomotiver, inkludert en vévé (tegning som symboliserer en guds egenskaper) i bånn og dødsguden Baron Samedi i skjelettskikkelse med flosshatt på toppen. 😀

Men altså, et tema i en dårlig grøsser kan skape et helt nytt og spennende interessefelt!

Ofte er lærelysten knyttet til allerede eksisterende kunnskap eller interessefelt, det jeg ønsker er å lære mer om emnet. Nå leser jeg alt jeg kommer over om Mt. Everest og andre 8000+ fjell, gjerne biografier fra samme sesong/situasjon, men sett fra ulike ståsted.

Ser helst dokumentarer om reiser, ekspedisjoner, sportsfiske, villmarksliv og utvalgte historiske hendelser på tv.

En ting jeg kom på nå er: Motivasjonen min tiltar hvis jeg mener jeg har en reell sjangse til å klare det. jeg synes for eksempel både orientalsk dans og linedance er mye morsommere danseformer å se på enn ballett.

Fordi jeg liker å gjøre nye ting. Mulig det kommer av at jeg kjeder meg veldig lett, og alltid trenger nye utfordringer og føle at jeg bryner hjernen på noe.

Jeg synes det er kjempegøy å lære meg tekniske ting, og er et skikkelig irriterende "hvorfor det?"-menneske når jeg henger med teknikere på jobb. Og så digger jeg følelsen av å skjønne noe, og å klare å linke kunnskap jeg hadde fra før med nye ting. Som da jeg var med lysteknikere, og plutselig oppdaget at det jeg hadde av bakgrunn fra fotografering var kjempenyttig når det var snakk om filtrering og fokusering av lamper, logisk nok.

I tillegg er jeg alenemor, og har to sønner. Jeg vil at de skal være lærevillige og ikke være redd for å prøve nye ting, så da kan jo ikke jeg heller være det.

Det er flere ting som motiverer meg, har jeg funnet ut. Jeg liker knekke nøtter. Påskenøtter, julenøtter, skoleoppgaver, IQ-tester osv. Skoleoppgaver som bærer preg av å være "uoverkommelige" får frem veldig mye trass og stahet, og jeg mååå liksom bare få det til. Jeg er ekstremt seig når jeg setter i gang med sånne prosjekter, og kan sitte og dille med samme lille problemstilling i ukesvis om jeg må. Jeg NEKTER gi meg, rett og slett. (Jeg kan nok være utrolig irriterende for omgivelsene...).

Det som motiverer meg er nok mest mestringsfølelse. Det at man kan få til det meste bare man vil det nok, og prøver hardt nok. Det er faktisk noe jeg oppdaget kun for noen år siden.