Hva er det med USA?

Helt siden jeg begynte å snuse på muligheten for å dra til USA har jeg blitt overøst med utsagn om hvor heldig jeg er som får dra. Hva er det med USA som gjør at det er så utrolig bra å reise dit? Hva opplever man der som man ikke får i Norge eller Europa for den del? Nevn gjerne hva som er bra med Miami og New York.

Jeg synes bare at du er heldig som skal på tur. Hadde det vært Sidney du skulle til, DA hadde jeg vært skikkelig misunnelig.

Jeg skjønner ikke hva som er så spesielt med USA.

Jeg har ikke noen sånn forhold til USA. Jeg er bare generelt misunnelig på alle som får reise til andre land.

USA har aldri vore på mi liste, men dei siste åra har eg begynt å tenke på at eg eg har jo lyst å sjå dette landet også (eh.. eller ein brøkdel av det rettare sagt). Det er eit land som har påverka oss veldig på godt og vondt, og da vil eg gjerne ha opplevd det sjøl. Så er det jo masse å sjå der - fantastisk natur bl.a., men da må ein vel ta seg god tid og reise mykje rundt. Eg veit ikkje om vi noko gong kjem så langt.

Så nei, ikkje på mi topp-liste, men eg vil dit ein gong. Har mykje i Europa eg har lyst å sjå først.

Jeg hadde ingen lengsel til USA før jeg var her første gangen. Det var Pelenmannen som gjerne ville reise hit og jeg ble med

Men jeg ble litt betatt, av de åpne menneskene, av folk som snakker med deg til tross for at de ikke kjenner deg. Av de store forskjellene fra sted til sted, av at det er så mange mennesker som bor her og som kommer fra så mange forskjellige steder. Av klimaet (i hvert fall her der vi bor), av strendene, av at de er så avslappet, av at mye er ganske rimelig, av kulturforskjellene og av maten (ikke all selvsagt). Av matbutikkene som har så mye morsomt og at man finner det meste.

Men aller mest av menneskene, jeg digger virkelig åpenheten og høfligheten.

USA er vel omtrent det samme for Europa som Spania er for Usa. Altså, langt vekke = eksotisk.

Jeg har vært i USA to ganger. Jeg synes det er flott. Det er en veldig annerledes kultur.

Jeg har bare vært i NY, men før jeg var der hadde jeg ingen "lengsel" mot USA, tvert i mot. DET har jeg nå. NY er magisk.

Jeg har ønsket å reise dit omtrent hele livet, og spesielt etter at jeg begynte å undervise i engelsk. Føles helt feil å undervise i amerikansk kulturkunnskap når jeg ikke har førstehånds kjennskap til landet. Håper å få se to veldig forskjellige byer og kulturer nå.

Jeg har alltid vært fascinert av USA, har bodd der og vært på ferie flere ganger. Jeg liker kontrastene, man har det beste og det verste av alt, fantastisk natur, ulike kulturer. Man kan dra fra by til by og det er som å komme til et nytt land. Urbane New York, homsebyen San Fransisco, Seattle som er som et lite Norge, El Paso som er som et lite Mexico osv, osv.

Og så er jeg enig i at menneskene er mye hyggeligere og høfligere enn vi er i Norge. Ikke uvanlig at fremmede f.eks. kan komme bort å gi deg komplimenter.

Jeg misunner deg ihvertfall for jeg synes USA var noe heeelt annet enn Europa,
mye pga det Pelen skriver.
Og så får man litt følelsen av å være i en amerikansk film

Jeg har vært i Usa og det ga ikke noe særlig mersmak egentlig. I hvert fall ikke de stedene jeg var. Eneste som frister er New York; jeg elsker storbyer.

Alle lysene på Times Square. Og at det lukter vanilje overalt. Og at det ser ut som på film, men folk er hyggelige. All den deilige maten. Den første dagen - de søte ekornene. Det er bare veldig ålreit rett og slett. Jeg var helt lugn på NY til jeg hadde vært der. Nå er det en ferie jeg får stjerner i øynene av å tenke på.

Jeg har så lyst til å stå opp grytidlig en dag i NY og være ute på gatene når byen våkner til liv. Se at melbilene fyller opp lagrene til bakeren og se melstøvet legge seg, drikke kullsvart kaffe og se på at folk haster forbi med stresskoffertene sine. Jeg kan se på sånt i timesvis, jeg elsker å sitte på flyplasser og se på folk også. Gjør meg ingenting at jeg skal sitte på Schipol i seks timer. 🙂

NY våkner ikke til liv, Albert. Det er jo byen som ikke sover.

smilefjes skrev:

Alle lysene på Times Square. Og at det lukter vanilje overalt. Og at det ser ut som på film, men folk er hyggelige. All den deilige maten. Den første dagen - de søte ekornene. Det er bare veldig ålreit rett og slett. Jeg var helt lugn på NY til jeg hadde vært der. Nå er det en ferie jeg får stjerner i øynene av å tenke på.

Som jeg skulle sagt det selv.

Morsomt at du skulle spørre om dette - jeg skal også til USA for første gang snart, og får samme reaksjoner som deg. Har aldri hatt noen dragning dit selv, så jeg lurte på det samme.

Jeg hadde heller ingen dragning, heller tvert i mot, men etter å ha vært 2 ganger i NY, kunne jeg flyttet dit på dagen om jeg hadde fått muligheten. Den byen er virkelig magisk. Og byen sover aldri. Nattestid er det like mye folk ute som det er på Karl Johan en lørdag formiddagen.

Mitt inntrykk er at folk som aldri har vært i USA, er lunkne eller negative, mens folk som har vært der, gjerne reiser tilbake, og mange blir frelst. Litt forenklet, kanskje, men i min omgangskrets er det i alle fall noe i det.

Jeg har vært i NY et par ganger og synes byen er flott! Har også vært et par andre steder der borte, bl.a. Grand Canyon, hvor naturen er veldig ulik hva vi er vant til her. Har i tillegg vært i et par byer som ikke gjorde spesielt inntrykk på meg. Sånn generelt er vel jeg typen som foretrekker atmosfæren i gamle byer i Sør-Europa framfor USA, men det er absolutt morsomt å ta en tur over dammen altså.