Har du opplevd noe lignende?

Jeg har ikke opplevd noe lignende.

For øvrig har jeg blitt forvekslet med en medpasient som hadde samme etternavn. Men den eneste konsekvensen var at min søster, som skulle besøke meg, gikk forvirret rundt i sykehus-parken og var forbløffet over at jeg plutselig var frisk nok til å gå tur ute
- noe jeg altså ikke var, jeg lå pent og lidende plassert i senga mi mens denne fremmede kvinnen med mitt etternavn var på frifot i hagen

Jeg var innlagt på sykehuset i 1995, skulle fjerne en cyste på eggstokken, de holdt på å medisinere meg og jeg begynte å bli litt sløv da sykepleieren sa : Nå svir vi bare litt av begge egglederene dine og så er det ingen vei tilbake. Husker panikken min, men klarte å si at jeg skulle da bare fjerne en cyste og ikke sterilisere meg, og sykepleieren svarte at jeg selvsagt ikke skulle få en vare jeg ikke hadde bestilt, det var det siste jeg hørte før jeg sovnet.

Hadde bare 1 barn den tiden, strevde med å bli gravid, og husker godt den panikken jeg følte en kort stund før jeg sovnet.

Da jeg var på ultralyd med barn nr 3 så fant de bare 1 fødselsjournal i papirene mine, det skulle ha vært 2 der, så de lette gjennom mappen flere ganger uten resultat. var noen andre ting som de fortalte som jeg ikke viste også, men tenkte ikke noe mer over det før det 3 dager senere kommer en kjørelapp fra sykehuset i posten, der det står at jeg har fått feil kjørelapp, den jeg hadde fått på sykehuset var ei som har ene fornavnet og etternavnet mitt, men hun hadde 2 navn til. hun hadde bursdag en dag før meg, men var 10 år eldre enn meg. Vel da skjønte jeg at det var hennes journal de hadde foran seg da de ikke fant papirene fra andre fødsel, og det var kanskje ikke så rart at jeg ikke hadde hørt noe om en del av det de fortalte også.

Jeg har kranglet med røntgenfolk om hviket ben de skulle ta bilde av. Av typen; "legg det venste benet sånn".
Jeg; "Men det er det høyre som er skadet!"
Røntgendame "Det står venste her - legen har skrevet det"
Jeg. "Jeg vet da (insert antakelig passende forsterkende ord) hvilket bein som er skadet!"

Jeg har aldri opplevd noe selv, men har fått servert noen skrekkeksempler av bekjente. Ei venninne av min mor ble hofteoperert, og fikk en fot som var 2 cm lenger enn den andre. Årsaken var at på operasjonsprogrammet den dagen, var det en mann før henne, men det skjedde et eller annet med han slik at hun ble tatt først. Så kirurgen har antakelig operert etter hans røntgenbilder.
Ei av lærerne på spl.utdanninga fortalte også om en episode, hvor kirurgen hadde snudd røntgenbildet feil vei. Det ble ikke godkjent som avvik, for det var jo slik som kunne skje

Da eldstesønnen vår var fire uker gammel ble han lagt inn på sykehus fordi han hadde en RS-virus infeksjon. For å gjøre en relativt lang historie kort skulle de sette ham på Bricanyldrypp og skylle veneflonen med saltvann før dryppet ble satt. Istedet for å gjøre det tok sykepleieren feil flaske og ga ham Racemisk adrenalin intravenøst. Det skal kun gis som inhalasjon, og lillegutt ble akutt veldig, veldig dårlig. Han ble overført til Rikshospitalet og lå på respirator i tilsammen tre uker.

Det er et under at han overlevde og at han i dag er så godt som helt frisk - han har en lungeskade etter det som skjedde, noe som har gitt ham infeksjonsutløst astma - ellers har han ingen problemer. Jeg derimot, har hatt mye trøbbel med å stole på helsepersonell etter dette - jeg ber alltid HS dobbeltsjekke innholdet i sprøyten når ungene skal ha vaksiner, f.eks. Ikke så greit

Svigerbestefar havnet på sykehus på sitt siste, og der overså de det faktum at han hadde diabetes. Han lå et par dager uten insulin før noen oppdaget det.

Jeg hadde en kjip opplevelse på Ullevål: Min far hadde fått et ganske alvorlig slag i løpet av natten og hadde ligget på overvåkningen. På vei defra til en sengepost, ble vi plassert i en korridor mens vi ventet på å få et rom. Da legevisitten kom, tok legen på seg en snakke-til-små-barn-tone og spurte min far, som i løpet av de siste timene hadde blitt lammet i den ene siden av kroppen og var temmelig redd: "Føler du deg noe bedre i dag, da, herr xxx?" Han ble en smule beskjemmet da jeg kunne opplyse om at han akkurat var innlagt.

Etter ks med nr 2, lå jeg nesten hele den første natta uten smertestillende. Det var IKKE godt. Pleieren som hadde rommet mitt kom med jevne mellomrom inn på rommet mitt og kjefta på meg for at jeg ikke var oppe og gikk, for at jeg klaget over vondt og for at jeg insisterte på å få smertestillende. Det var nemlig HELT unødvendig, og jeg kunne bare holde munn og slutte å spørre. Jeg kom nemlig ikke til å få noe uansett, jeg var bare ei pingle (hun var skikkelig ufin og frekk).
Dama kom innom kvelden etter og unnskyldte seg. Hun hadde tatt feil av dagene, og trodde jeg lå der på 4. døgnet, ikke at jeg hadde hatt ks 2 timer før hun kom på vakt....

Embrikamamma sin historie gav meg fullstendig gåsehud. Det kunne endt katastrofalt. Jeg har heldigvis ingen slike opplevelser.