Jeg ba om boktips før en ferietur til Italia, også anbefalte hun denne. Men så valgte jeg noen andre bøker og da syns hun ikke at hun kunne la meg bomme så totalt uten inngripen. Så plutselig kom det pakke i posten med beskjed om at dette er virkelig den perfekte boken å lese mens man sitter i sola i Italia med god mat og god vin - forhåpentligvis laget av druer.
Og ganske riktig. Med innkjøpte matvarer fra Olga's alimentari slanget sf seg under et oliventre i egen, for anledningen innleid, hage med Extra Virgin. Og leste om italienske aper (bittesmå lastebiler som ser ut som playmobiler), om å skjære oliventrærne, om innhøsting, om rengjøring av landskap og om hvordan to engelske damer kom til et land som var så primitivt at man kunne dø på seg med hodene fulle av "vi kan selv" og som smått om senn lærte at jordbrukstradisjoner gjerne oppstår av en grunn og ikke ut av løse lufta.
Jeg leste om matlaging så jeg får vann i munnen enda av å tenke på det. Om stolthet av å lage skikkelig vin (av druer, det presiserte man gjerne mens man himlet med øynene over fabrikkvin som kunne være laget på hva slags tull som helst for alt man kunne vite) fra egen jord, om forakt for maskinprodusert mat og om å planlegge et måltid i en hel dag. Om lugn humor, og om oliven og oliven og oliven. En helt nydelig, og helt perfekt feriebok til akkurat italienske bratte skråninger med oliventrær og drueranker på alle kanter. Og supermarked hvor Olga altså selger alt man trenger pluss litt til og ikke unnslår seg fra å prakke på en den lokale osten som ser forbløffende ut som en oksetestikkel - og smaken var søren ikke helt ulik heller.
Men grønnsakene - olivenoljen, sitronene og ikke minst vinen - jeg får vann i munnen bare av å tenke på det.
I går var da altså Drammen og jeg i selskap. Og der var det loddtrekning. Vi er jo forelsket, så vi forventer ikke hell i spill i tillegg. Men jaggu. Først vant vi ingenting. Så vant vi en flaske olivenolje av ukjent merke. Og til slutt en vin.
Og det var da, Balanse. Det var da det skjedde.
Det kom nemlig bort en dame. Hun fortalte at hun hadde donert den oljen til lotteriet. Hun og mannen har nemlig en liten olivenlund. Riktignok i Hellas og ikke i Italia - men dog. De har altså en olivenlund. Med tretten trær. Der skjæres trærne på jordbrukskunstmessig vis. Og når de skal høstes så spennes dukene ut på bakken under trærne også slår man på trærne så olivenene faller ned. Deretter samles de inn og presses til nydelig olivenolje. De tretten trærne ga seksti kilo oliven i år. Og den ene av de kiloene er altså blitt til en liter med førsteklasses olivenolje som fikk bli med oss hjem og som skal nytes stort.
Takket være boken din, Balanse, så ble det ett stk eier av tretten oliventrær som i går ble ekstatisk av å se at produktet hennes altså endte hos noen som visste å sette virkelig pris på hele prosessen og det følelsesmessige engasjementet rundt oliven. Og ikke minst - takket være bokgaven din så skal vi altså vite å virkelig sette pris på stoltheten som ligger i skikkelig olivenolje tiden som kommer.
