Etter barnehagen i dag var jeg og ztjerna ute en tur med sparkesykkelen hans. På vei bort til lekeplassen - med sykkelen i ene hånda og ztjerna i den andre - ser jeg en unghund uten bånd. Jeg ser automatisk etter eieren, som ikke var å se. Vi fortsatte å gå mot lekeplassen, mens jeg prøvde å holde et øye med hunden over skulderen min. Den fulgte etter oss, og akkurat i det eieren kommer til syne løper den litt mot oss, og står foran oss på veien. Jeg liker ikke hunder. Iallefall ikke fremmede hunder uten bånd som oppfører seg uforutsigbart. Eieren roper på hunden, som ikke affiserer eieren sin, men kommer enda nærmere oss. Den ser ikke noe hyggelig ut. Den ser ikke glad ut, heller stressa. Og da er det nok. Jeg veiver ut etter hunden med sparkesykkelen (treffer selvfølgelig ikke) og sender eieren et mildt sagt drepende blikk.
Eieren, en ung jente på kanskje 16 år, sier lettere stressa hun også; "men han er jo bare en valp!".
Sånn. Vi ble ikke spist eller bitt. Hunden fikk ingen skader. Men noen burde tatt en alvorlig samtale med jenta om hundehold.