Ungene på nynorskskole, foreldre som skriver bokmål. Hvor "vanskelig" blir dette?

Det går opp for meg sånn gradvis, hva det er vi har funnet på... Bosette oss HER liksom???

Eldstemann skal begynne på skolen til høsten. Bare at han skal ikkje det, han skal gå på skule.

Både jeg og min mann har bokmål som hovedmål og nynorsk som.... fortrengt sidemål. Det er ikke noe problem å lese. Jeg tenker ikke over at det er nynorsk når jeg leser det. Men å skrive det... å hjelpe ham med gramatikken etterhvert? Jeg synes det er greit at han skal lære nynorsk, jeg bare innser mine egne begrensinger.

"tenker de sitt" på skulen, når meldinger fra mor og far er på bokmål? "forventes" det at vi legger om? (Da ler de sikkert av de dumme feilene mine i stedet) Kommer ungene til å klare denne gramatikken på engenhånd? (Finnes det en "håndbok for bokmålsforeldre til skulegutar" som kan hjelpe meg?

Eller går det helt fint, tror dere?

Både mannen min og jeg har hatt bokmål som hovedmål. Vi kunne velge om poden skulle gå i nynorsk- eller bokmålsklasse, og valgte det første, mest av praktiske og sosiale årsaker.

Nå går han bare i 3. klasse enda, men så langt har dette vært mindre problematisk enn jeg trodde på forhånd. Nynorsk er ikke som det var på "vår" tid, og såpass mye er endret at "nynorskforeldrene" også uttrykker at de har ramlet litt av lasset.

Jeg er sikker på at skoler, både nynorsk- og bokmålsskoler, er godt vant med foreldre som gjør grammatiske feil uten at de ler spesielt mye av dem. Jeg ville nok skrevet bokmål til skolen selv, med mindre jeg tok det som en anledning til å øve opp nynorsken min. (Vi har jo selv Poden på tysk skole, så jeg er godt vant med å forholde meg til annet enn eget skriftspråk, og synes det går ganske så greit. Jeg skriver e-poster til skolen på tysk, for treningens del, og satser på at de forholder seg overbærende til kløningen min. De er i alle fall høflige nok til å ikke klage direkte til meg - dessuten er min tysk jevnt over bedre enn deres norsk.)

Det går helt fint. Jeg hadde de to eldste på nynorskskole i flere år, og jeg har kun hatt nynorsk som sidemål selv.
Jeg skrev meldinger på bokmål, og fikk ikke røde streker tilbake.;)

Hvis dere ønsker å friske opp egne nynorsk-kunnskaper for å kunne være til hjelp med det grammatiske, anbefaler jeg boka Nynorsk på 1,2,3. Den er for 5.klassinger, men jeg hadde stor nytte av den da jeg begynte på lærerutdanningen nå i høst og ikke hadde skrevet nynorsk på 10 år.

Det tror jeg går helt fint. Nynorsk er ikke så vanskelig, og jeg la merke til at mine nynorskskrivende studievenninner var vesentlig friere enn det vi hadde lært som sidemål. Jeg tror det er en kjempefordel å ha nynorsk som hovedmål de første årene så lenge det er tvungent sidemål.

Jeg gikk på nynorsk skole da jeg vokste opp, og har to foreldre som skriver bokmål. Helt uproblematisk.

Det går helt sikkert fint. Ungene vil jo skrive nynorsk fra dag en, så for dem vil det være noe helt annet enn for de som begynner med det sporadisk på ungdomsskolen. Og når det gjelder om dere voksne vil gjøre feil i skriftlige henvendelser er det bare å slappe helt av - det er slett ikke sånn at alle foreldre med bokmål som hovedmål skriver feilfritt, heller stikk motsatt. Det får ikke meg som lærer til å himle eller "tenke mitt", i hvert fall. Jeg bare konstaterer at de fleste ikke har like sterke følelser i forhold til korrekt språkføring som jeg har - og det er helt greit.

Katta skrev:

Det tror jeg går helt fint. Nynorsk er ikke så vanskelig, og jeg la merke til at mine nynorskskrivende studievenninner var vesentlig friere enn det vi hadde lært som sidemål. Jeg tror det er en kjempefordel å ha nynorsk som hovedmål de første årene så lenge det er tvungent sidemål.

Det tenker jeg også, derfor anser jeg det som heltgreit at han begynner på nynorskskule. Det er uvisst om det hadde blitt satt opp klasse med bokmål om vi ba om det, men i så fall antakelgi ikke ved vår skole i alle fall, men en av de som har mer enn en klasse pr trinn. Jeg kan tenke meg en skole i kommunen hvor det er mer nærfallende, rett ved kommunegrensa, hvor mange flere av forledrene kommer fra andre dien av kommunegrensa, og altså er bokmålsfolk. Det hadde vært greit å ha ham der altså, det er rett ved bhg (og der han selv vil gå, for bestekompisen skal gå der, men det er upraktisk i forhold til nærmiljø, og uansett ikke sikkert om der er bokmålsklasse)

Nei, han skal gå nynorsk, og jeg tenker det er en fordel det, bokmål som sidemål er enklere.

Så får jeg helelr anskaffe Nynorsk 1,2,3 eller noe sånn så jeg er på høyde med det han skal lære. For nynorsken har jo foraldret seg en del, og jeg vil ikke drive vranglære, men "vent litt vennen, mamma må bare slå opp i ordboka på pc'n hvert tredje sekund er ikke så greit i leksesammenehgn det heller"

Også skal de jo lære å lese før de skal lære å skrive særlig gramatisk krevende, så det går vel greit, tenker jeg.

Jeg hadde ihvertfall aldri kommet på tanken at jeg måtte kommunisere med skolen på nynorsk, det kan jeg aldri tenke meg er forventet.

Det går helt sikkert aldeles utmerket!

Vi har barn på nynorskskole. Jeg har bokmål som hovedmål, mannen har nynorsk, men han er ikke til å stole på når det gjelder rettskriving uansett målføre, så han teller ikke akkurat i dette tilfellet.

Jeg har ikke tenkt tanken på at jeg skulle skrive noe annet enn bokmål i meldinger osv. Det går også helt fint å hjelpe barna med rettskriving på nynorsk.

Eg hadde valt det utan tvil. Ungane får ein kjempefordel, for "bokmål" høyrer dei heime viss de snakkar ei dialekt som ligg nærare bokmål enn nynorsk. Og dei kan jo byte til bokmål seinare, og då har dei ein fordel framfor dei som har hatt bokmål som hovudmål heilt fra barneskolen. Og sjølve innføringa i norskskriving går så sakte at det er ikkje noko problem for dokker.

Det går sikkert fint. Det er uansett lenge til de begynner med skikkelig gramatikk.

Jeg byttet til nynorsk da jeg flyttet til en nynorskbygd til 5. klasse, og det gikk så fint, så. Foreldrene mine holdt på målet ( ) og fortsatte med bokmål.

Selv byttet jeg tilbake til bokmål som hovedmål i 8. klasse, rett og slett fordi jeg heller ville ha ordliste på nynorsk på sidemålseksamen, men jeg tror også de aller fleste blir bedre i begge målformer av å ha nynorsk som hovedmål.

Hvordan kan man bli bedre i bokmål av å ha nynorsk som hovedmål? Eller mener du totalt sett?

Filifjonka skrev:

Hvordan kan man bli bedre i bokmål av å ha nynorsk som hovedmål? Eller mener du totalt sett?

Ja, selvsagt totalt sett. Sidemålsopplæringen i norsk skole var, i hvert fall da jeg var elev, så liten at det ikke er nok til å bli god i en målform man nesten ikke blir eksponert for.

De fleste blir jo eksponert for bokmålstekster hver eneste dag, hvis man leser en avis eller en bok eller tekst på filmer og TV-programmer. Helt uavhengig av hvor man bor i landet. Hvis man ikke BARE leser Firda og Vaffelhjerte, liksom.

Filifjonka skrev:

Hvordan kan man bli bedre i bokmål av å ha nynorsk som hovedmål? Eller mener du totalt sett?

Poenget er at de som har nynorsk som hovedmål ofte gjør det bedre også i sidemål fordi de uansett eksponeres så mye for bokmål i hverdagen, samtidig som de også skriver nynorsk på høyde med bokmålet til bokmålselever. Elever med bokmål som hovedmål møter derimot mye mindre nynorsk i hverdagen og mister mye indirekte læring.

Såvidt jeg vet er det forskjell i språkferdighetene på sidemålseksamen i videregående mellom disse to gruppene (dette har jeg ingen kilder på, men det har vært sagt på flere sensorskoleringer og kurs jeg har vært på).

Eg er omtrent like god på begge målformer, og hadde nynorsk som sidemål siste del av skulegangen. På eksamen førte det til 6 i sidemål og 4 i hovudmål (5 i standpunkt). Mine fordomar tilseier at det er lettare å få gode karakterer i nynorsk sidemål, fordi ein blir samanlikna med fleire dårlege skribentar enn om ein har bokmål sidemål.

Eg meinte det med Norsk Barneblad. Det er eit godt blad med godt språk, og kan lesast av heile familien.