Er nordmenn blitt autistiske? (dn.no)

http://www.dn.no/forsiden/article91903.ece

En person kom i en artikkel til å si at vi nordmenn har fått mange autistiske trekk. Han mente at vi er egosentrerte og narssistiske.

Det er jo en spissformulering, men jeg syns han er inne på noe.

Vi syter og klager. Alle undersøkelser viser at vi har aldri hatt det så bra som nå, men aldri vært så misfornøyde....

Har vi autistiske trekk?

Jeg har også hørt det der om at jo bedre tilbud man har, jo mindre fornøyd er man. Altså at f.eks. nordmenn, som har et av verdens beste helsesystemer, er mye mer misfornøyde med helsesvesenet enn folk i mange andre land. Det er mulig det henger sammen med at når ting er gratis, så mister man følelsen av hvor dyrt det egentlig er, og dermed vil man "kreve" langt mer? Eller kanskje det bare er det at jo bedre man har det, jo mer "bortskjemt" man er, desto mindre aksept har man for alt som man ikke opplever som "bra nok".

Det minner meg om et dikt av Piet Hein:


Sorgernes sum
Husråd

Når de store bekymringer
trænger sig på,
blir de daglige ærgrelser
latterlig små.
Men når atter de store
blir vejrede hen,
så vokser de mindre
sig større igen.

Det er, som man bærer
sin sorg i en bylt
som er så-og-så stor
og som skal være fyldt.
Og skal sådan en bylt
være rimelig let,
må man gøre den lille
og knytte den tæt.

Skilpadda skrev:

Jeg har også hørt det der om at jo bedre tilbud man har, jo mindre fornøyd er man. Altså at f.eks. nordmenn, som har et av verdens beste helsesystemer, er mye mer misfornøyde med helsesvesenet enn folk i mange andre land. Det er mulig det henger sammen med at når ting er gratis, så mister man følelsen av hvor dyrt det egentlig er, og dermed vil man "kreve" langt mer? Eller kanskje det bare er det at jo bedre man har det, jo mer "bortskjemt" man er, desto mindre aksept har man for alt som man ikke opplever som "bra nok".

Det minner meg om et dikt av Piet Hein:


Sorgernes sum
Husråd

Når de store bekymringer
trænger sig på,
blir de daglige ærgrelser
latterlig små.
Men når atter de store
blir vejrede hen,
så vokser de mindre
sig større igen.

Det er, som man bærer
sin sorg i en bylt
som er så-og-så stor
og som skal være fyldt.
Og skal sådan en bylt
være rimelig let,
må man gøre den lille
og knytte den tæt.

Kjempetreffende dikt det der. Skikkelig bra og veldig sant.

Du er inne på noe i det du skriver. Jeg har sett en endring i verdier i samfunnet vårt etterhvert som de fleste har blitt rikere. Før hadde man bare akkurat hva man trengte. Ingen snakket om merker på tallerkener og serviser. Når vi skulle ha servise så gikk vi på butikken og kjøpte det vi trengte. Det var ikke vanlig og ble nesten sett ned på om man sparte til dyre glass. Besteforeldregenerasjonen min fnøs av den slags finkultur. Man så mer praktisk på ting. Jeg ønsker meg ikke tilbake til de tider, men jeg syns det er trist å registrere hvor mye mange jobber med fasaden. Jeg opplever også at enkelte foreldre er mer opptatt av å holde "fasaden" enn å innse at barnet deres har problemer osv. Det er nok ikke noe nytt, men det har kanskje blitt mer av det enn før.

En del påstander og tanker fra meg.

Jeg tror flere av oss som har bodd noen år i utlandet kan skrive under på at vi nordmenn er sutrete... Inkludert meg selv. Jeg stiller laaaant større krav til effektivitet, kvalitet og service her til lands enn folk fra mange andre nasjoner.
Jeg legger faktisk merke til det med sutring med en gang jeg kommer til Norge. Faktisk allerede på flyet til Norge! Det er klaging for minste lille ting som ikke går på skinner, og lunta er kort. Det er knuffing i køer, og frekke måter å tiltale og svare folk på.

Jeg er ikke det minste i tvil om at det er fordi Norge er veldig, veldig bra og da leter man etter ting å sette fingeren på hele tiden, og man blir rett og slett en gjeng perfeksjonister. MYE kunne vært langt bedre i Norge, og på mange områder har Norge mye å lære fra andre nasjoner. Det er derfor litt farlig at Norge år etter år får betegnelsen "verdens beste land å bo i", for det blir til at politikerne slår seg litt ekstra på brystet, hviler ekstra lenge på laurbærene, og ikke helt ser grunnen til å ta tak i tingene som ikke er så bra.

😕 Er sutring og narsissisme liksom autistiske trekk?

Tinetoff skrev:

😕 Er sutring og narsissisme liksom autistiske trekk?

En type "egosentrisme" kan kanskje være det? Men ikke sutring, nei, det tror jeg ikke.

Enig med de andre her. Jeg henger meg likevel opp i at det må brukes "diagnoser" for å beskrive dette. Autisme har da ingenting med narsissisme å gjøre. Ja, jeg vet det er ment som spissformulering, men det funker ikke.

Blir like irritert hver gang noen sier "Ja på det området er jeg litt schizofren", når de mener at de liker ulike ting, er ambivalente osv.

Skilpadda skrev:

En type "egosentrisme" kan kanskje være det? Men ikke sutring, nei, det tror jeg ikke.

autisme -n sykelig selvsentrering med kontaktløshet og språkløshet Etym.: ty.; avl. av gr. autos selv, se -isme

Klart vi er det, så nå tar vi alle nisselua godt ned over øynene og ser ikke på hvordan det er i Norge.

Jeg ble selv oppringt i forbindelse med denne undersøkelsen. Det var en rekke direkte spørsmål som ble stilt. Bl.a. om hvordan jeg opplever helsevesenet i Norge. Når sant skal sier at jeg dårlige erfaringer, men jeg vil ikke kalle meg autist for det. Ikke alle spørsmålene kunne gi nøyaktige svar heller. Det er noen som trekker konklusjoner, som ikke alltid er riktige.

kisha skrev:

Jeg ble selv oppringt i forbindelse med denne undersøkelsen.

Ah, så du er en av autistene.

Desembermamma skrev:

Ah, så du er en av autistene.

De var det jeg sa jeg ikke var. 🙁

kisha skrev:

De var det jeg sa jeg ikke var. 🙁

Jeg tøyser med deg kisha.

Desembermamma skrev:

Jeg tøyser med deg kisha.

Jeg forsto det. 😀

Det gjorde forsåvidt jeg også.