Ways of seeing (satt opp på Teaterscenen Black Box)

Jeg kan ikke se at dette har blitt diskutert.
Jeg har lest innlegget om og av Bertheussen i vg, og tenker at jeg selv ikke hadde satt pris på at det ble filmet rundt huset mitt.
Er det greit når det kalles kunst? Er det mer eller mindre problematisk enn Vigdis Hjorth sin bok Arv og miljø?
Forskjell på film og bok?

Jeg må si at jeg tenkte aldri at Arv og miljø kunne være selvbiografisk da jeg leste den, mulig fordi det var en såpass mye grenkjennbart i den?

Jeg registrerer at kulturministeren som har sett stykket til Black Box går ut og sier at det er kunst, og innenfor ytringsfriheten.

Hvor skal da grensen gå mellom ytringsfriheten og invadering av privatlivetsfred?
OK, så er det forskjell på teater og paparazzi, men når det står noen og filmer inn soveromsvinduet ditt, eller om noen hadde gjort det med meg, så tror jeg ikke jeg hadde satt pris på at det ble gjort av noen egentlig.

For å oppklare: det er ikke «teaterscenen Black Box» som har laget stykket.

Det er heller ingen som «filmer inn i soveromsvinduet til folk». Skal man diskutere dette er det greit å holde seg til fakta, ikke Rights sin versjon av et teaterstykke de ikke har sett. For øvrig en organisasjon som Jar oppfordret til å ta bilder av og filme muslimske damer på Grønland som ikke har en offentlig stilling.

Tallulah skrev:

For å oppklare: det er ikke «teaterscenen Black Box» som har laget stykket. De er et såkalt programmerende teater; serverte at de ikke har er eget ensemble (ansatte skuespillere og regissører), men at de setter opp forestillinger laget av det som kalles «frie teatergrupper», altså teatergrupper som ikke er knyttet til et spesifikt teater. Noen ganger er de co-produsent, noe som kan bety mange ting, men er oftest at de har stilt opp med prøvelokaler og slikt, eller andre funksjoner.

Så det er ikke «stykket til Black Box».

Det er heller ingen som «filmer inn i soveromsvinduet til folk». Skal man diskutere dette er det greit å holde seg til fakta, ikke Rights sin versjon av et teaterstykke de ikke har sett. For øvrig en organisasjon som Jar oppfordret til å ta bilder av og filme muslimske damer på Grønland som ikke har en offentlig stilling.

Ok, så debattinnlegget til Bertheussen er egentlig et innlegg av Rights?

Nei, men det er ikke basert på korrekte opplysninger. Så vidt jeg vet var det en sak på Rights som startet smørja.

Og det er jo veldig mye som kan diskuteres her, men som ikke henger sammen:

1) er det lov å filme hus? Ja. Det har ingenting med om det er kunst eller ikke.
2) Er det filmet mennesker? Nei.
3) Er det lagt ut adresser? Nei.
4) Er det oppfordret til vold/hærverk? Nei.
5) Er det ubehagelig å bli gjenstand for et kunstverk utenfor ens kontroll? Selvfølgelig!
6) skal vi ha kunst vi ikke liker? Ja, det skal vi virkelig. Begynner vi å sensurere kunst er vi Russland.
7) skal kunst kunne bryte loven? Nei, ikke i utgangspunktet, og det er heller ikke gjort her.

Så om man vil diskutere filmingen må man løsrive det fra teaterstykket. Det er ikke fordi det er kunst det er lov.

Jeg tenker også at det er ganske naivt å tro at man unngår å være en offentlig person når man er partneren til justisministeren. Hun har kanskje ikke valgt noen offentlighet, men han har definitivt valgt det for henne, uavhengig av om han mente det eller ikke.

Huset til noen i min familie ble filmet og sendt på Dagsrevyen, mens de fortalte masse kritikk (ikke kriminelt) mot en person (i en offentlig stilling) som bodde der. Utrolig ubehagelig, både for personen og de andre i huset. Men lovlig.

Tallulah: Er det ikke korrekt det hun skriver i leserinnlegget sitt, dama til Wara? Jeg har bare lest det for en stund siden, og ikke lest noe annet om teaterstykket. Hvordan kan jeg eller Ts vite hva som er riktig og galt her?
Legg gjerne inn linker til artikler om dette.

Det eneste vi egentlig vet, er at det ikke er brukt bilder av personer i stykket. De som bor der mener at de må ha fått med personer på filmen også, fordi de vet at de var hjemme.

Jeg synes det er interessant juridisk, men tenker at hvis det hadde vært tvil om lovligheten, hadde det vært anmeldt.

Jeg har ikke sett stykket, men slik jeg har sett og hørt det referert, synes jeg de går langt over streken etisk sett. Den kunstneriske verdien aner jeg ikke noe om.

Her er en god oppsummering: https://www.dagbladet.no/kultur/statusblind-teaterdebatt/70549510

Black Box sin refleksjon: https://www.blackbox.no/artikkel/refleksjoner-rundt-etterdonningene-av-ways-of-seeing/

Norske teatersjefer om etterdønningene: http://shakespearetidsskrift.no/2018/12/kulturministeren-ma-pa-banen

En oppsummering med masse lenker til andre ting som er skrevet om den: http://www.scenekunst.no/sak/mater-a-se-pa/

Ja, jeg har lest flere av dem, og også de som er den andre veien.

Candy Darling skrev:

Ja, jeg har lest flere av dem, og også de som er den andre veien.

Ja, det var til ea som etterspurte, ikke som et tilsvar til deg Candy. Siterte ikke, så da ble det litt uklart.

Har bare lest et par av lenkene hittil, og er enig med Candy. Syns det er langt over streken etisk sett, selv om det ikke er direkte ulovlig.

Jeg har ikke sett stykket og syns beskrivelsene spriker sånn at jeg ikke aner om det er innafor etisk. Stykket har fått varierende kritikker, og utfordrer garantert grenser.

Takk for lenker.
Må lese og tenke litt mer.

Jeg synes ikke det etisk innafor å filme folks hjem uten at de vet det. Helt uavhengig av om de som bor det synes eller ikke. Den følelsen å få vite i ettertid at man er filmet og overvåket? Ikke greit uansett kunstnerisk vinkel, synes jeg. Det er kanskje ikke ulovlig, men det er likevel etisk helt forkastelig.

Hvis noen filmer et sted fordi det er en pågående nyhetssak er kanskje ok - hvis man kan gi et godt argument for hvorfor det er viktig å filme eller fotografere noens hjem for fremstillingen av nyhetssaken.

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/OnGjkw/Et-mysterium-som-ma-loses--Harald-Stanghelle
Harald Stanghelle i Aftenposten trekker linjer til teaterstykket.

Han er vel inne på noe, men det er selvsagt altfor grovt å si at et lite teaterstykke nesten ingen så er GRUNNEN her. Men det, og påstandene de kom med (var det i etterkant?), de nesten absurd konspiratoriske om at de skulle avsløre et slags nettverk som ønsker å gjøre Norge mer rasistisk, og spesielt at Wara skal være en del av et slikt, er helt VILLE, og ja, de er farlige.

De føyer seg inn i et mønster der folk fra alle kanter driver og tillegger andre meninger som er helt ville, som at Lan og MDG "hater alle bilister og vil at bare unge, spreke folk skal bo i sentrum", eller at KrF ønsker å kontrollere kvinners seksualliv eller innføre et slags handmaids tale-verden, eller at folk som vil at kvinner skal velge selv om de vil bære frem et sykt barn ønsker et sorteringssamfunn uten noen som er annerledes, eller, da, at de som mener en mer konservativ innvandringspolitikk er rasister.

De er farlige, alle sammen. Og mange av dem har jeg hørt her inne. Jeg har også hørt er inne at KrF-folk "sår som de høster" når de må leve med trusler mot eget liv og egen familie.

(Jeg er forresten nabo her, og dette påvirker, i tillegg til effektene det har på samfunnet og demokratiet vårt, også et helt nabolag, som lever med en helt reell trussel fra en eller flere rablende gale ildspåsettere, i et strøk der husene står tett-i-tett, og en liten brann veldig lett kan bli en storbrann).

Jeg syns det er helt, helt vilt at vi er kommet dit at de lager bilbrann hos en minister. Uansett hvilket parti han tilhører.
Og jeg er glad jeg ikke bor i nærheten.

Det er andre forsøk. I tillegg til mindre hendelser. Jeg har notert bilnummeret til mistenkelige biler i ukesvis. En av datterens klassevenninnen bor vegg i vegg.


Men problemet er selvsagt større enn det.

Anders Behring Brevik hadde i følge manifestet sitt en større misjon med angrepet sitt enn å drepe flest mulig AUF-ere og regjeringsfolk, og skape frykt. Han skrev at planen var å sette et startskudd for mer polarisering, der begge sider (innvandrere/venstreside og høyreside) ville ty til stadig med ekstreme virkemidler mot hverandre, og til slutt utløse krigslignende tilstander.

Den dagen han fikk dommen traff jeg utenriksminister Støre på gata, han var på vei til jobb, jeg var på vei til jobb,, han bar en dokumentveske, jeg bar en dokumentveske. Han var uten sikkerhetsvakter. Jeg tenkte meg ikke om, og nikket til et kjent ansikt. Han nikket vennlig tilbake. Og jeg tenkte "hah! Dette har ikke ABB tatt fra oss! Vi har fortsatt et fritt demokrati!"

Og så tok jeg feil.