"Du er vel ikke trøtt, du er jo bare hjemmeværende"

Hvis noen prøver seg med den her hos oss så blir jeg rett og slett skikkelig sur! Etter noen få eksempler så skjer ikke det igjen. Mannen min henger som et slips etter 2-3 timer alene med våre og besteforeldrene orker en om gangen. Må legge til at vi har ganske rolige og veloppdragne barn som "alle" sier er så snille. Bare det å stelle og gi mat tar jo flere timer av en hel dag.
Lillebror sov ikke en hel natt før han var 15 mnd og fikk dren i ørene og det tåler ikke spøk!

Da er jeg så pyton at jeg hadde snakket med noen som kjente svigermor fra småbarnstiden hennes, og fisket ut om hun var trøtt og sliten, og servert det ved en bedre anledning. :meggete:

Vel - sånne forhistoriske holdninger kan de jo bare grave ned. Det er mye mer slitsomt å være hjemme med små barn enn å jobbe. Oh yes.

Jeg syntes det var slitsomt på mange måter å være hjemme med en baby og en toåring, men det er ingenting mot å jobbe som lærer i alle fall.

Jeg syns ikke heller det er spesielt slitsomt å være hjemme med barn, men det er jo kombinasjonen med å ikke få sove om natta som kan være ganske lei. Særlig hvis man har større barn hjemme som ikke går i barnehage, og dermed ikke kan få hvile når babyen sover.

banana skrev:

Hvis mannen din har noen som helst forståelse for din situasjon, og det bør han ha, så bør han ta deg i forsvar når de sier sånt. Kan du ikke snakke med ham om det? Når de synes synd på han kan ha si "Iset har det jo ikke akkurat noe lettere hun, hun står opp samtidig med meg men da har hun allerede vært opp 3 ganger den natta, og hun står på hele dagen, gjør alt husarbeidet osv osv, jeg synes faktisk det er mindre jobb å være på jobb hele dagen og deretter komme hjem til rene barn, ferdig middag etc.".

Han kan virkelig "gi dem inn", det er egentlig fra han de burde høre det. Du kan jo også si til din svigermor at "jeg er helt sikker på at du også var sliten da du var alene med 1/2/3 barn og måtte gjøre alt osv, har du glemt det?"

Ja, ikke sant? Da vi diskuterte dette hjemme hos svigers på søndag, gjett hvor mannen min var da svigers begynte? JO, HAN HADDE GÅTT OG LAGT SEG I SENGEN TIL SVIGERS!! Uten at jeg ante noe, han bare gikk og la seg. Da jeg spurte svigermor hvor R var, sa hun bare "åh, han har nok lagt seg i sengen vår, han er jo så sliten stakkars, du må la ham sove".

Jeg snakket med mannen min om dette i dag, faktisk, og da sa jeg at jeg savner at han tar meg mer i forsvar når svigers holder på sånn. Han mener at han GJØR det, men det gjør han fader ikke! Så jeg har fortalt ham hva som skjer om han ikke tar meg skikkelig i forsvar neste gang, og jeg tror nok han forstår alvoret.

Maximillia skrev:

Jeg syns ikke heller det er spesielt slitsomt å være hjemme med barn, men det er jo kombinasjonen med å ikke få sove om natta som kan være ganske lei. Særlig hvis man har større barn hjemme som ikke går i barnehage, og dermed ikke kan få hvile når babyen sover.

Det er nettene som gjør meg utslitt ja. Det å være hjemme med lillegutten er ikke stressende i seg selv, med mindre han har disse "terror-dagene" sine da ALT er galt. Men de er sjeldne, heldigvis. Det er bare det at jeg blir VELDIG trøtt og sliten av å stå opp om nettene PLUSS i 5-6-tiden om morgenen. Jeg får jo ikke sove på dagtid, så jeg går rundt som en zombie store deler av dagen. Har vent meg litt til det nå da, men jeg ville MYE heller byttet med mannen min og vært den som sov hele natta og jobbet og kom hjem til ferdig middag og ryddig hus, enn å være hjemme i foreldrepermisjon!

Så om vi skal ha et barn til, skal mannen ta hele eller minst halve permisjonen. Oh yes! Svigermor kommer vel til å slutte i jobben sin i ren angst for at lillegutten hennes skal "lide" da, for stakkars mannen kan jo ikke være hjemme med barn og gjøre alt det husarbeidet alene mens den onde karrierebevisste kona hans bare vil ut og jobbe, huff.