Det føles helt surrealistisk. Ikke mindre surrealistisk når femstjernershotellet ligger i Mayfair, med blant annet Jimmy Cho, Ralph Lauren og MiuMiu i nabolaget.
London er en fin by.
Jeg har fått rikelig anledning til å føle meg som bonde i byen på butikker som Burberrys og Mulberrys, hos førstnevnte ble jeg nesten kastet ut faktisk, så der gikk jeg ekstra lenge og lot som jeg hadde tenkt å kjøpe noe,bare så de ikke skulle tro at jeg ikke hadde råd, liksom.
(Noe jeg selvsagt ikke har.) Etterhvert som Bond Street ble erstattet av Oxford Street virket det faktisk som en mulighet å kjøpe noe også, men da var jeg allerede blitt litt snobbete og syntes Next hadde aaaaltfor dårlige sømmer på genserne sine. 
Jeg har gått beina av meg gjennom Regent Street for å finne den ordentlig genune spanske tapasbula som sjefen min husket fra i fjor, og jeg har lekt gjettelek med Thorntons vinterkolleksjon av sjokolade.Med andre ord, det har blitt mest butikksurfing i dag, og resten av dagene blir det konferanse. Men bare det å være i London er en opplevelse, og gir mye å reflektere over i forhold til kulturforskjeller og levesett. Nå skal jeg legge meg. Verdens fineste utsikt for å filosofere litt har jeg også, jeg ser rett ned på en gigantisk buddha som sitter og mediterer blant røde julelys.
