Lese barnas dagbok osv

lese barnas dagbok, msn-logg, blogg, mobil meldinger osv

Er det greit eller er det invasjon av deres privat-liv og hvor privat skal livet deres være?
Helliger målet at man innvaderer?
Hvor går grensen?

Ser du på piczo sidene til barna og deres venner, er det greit?

Jeg leser aldri barnas dagbok, msn eller sms. Det er en personlig sak for dem.

Hvis jeg blir invitert til å se på sidene, gjør jeg det. Aldri ellers.

Uff... nå kjenner jeg at jeg gruer litt til gutta blir store...
Det er en vanskelig problemstilling, akkurat det der.

Nå var knapt data'n oppfunnet da jeg var ung,
men jeg vet jeg hadde blitt blodig og dypt fornærmet og såret
om jeg hadde oppdaget at foreldrene mine leste dagboka mi!

Jeg vet ikke om en blogg/MSN-space og MSN er like personlig som ei dagbok?
En blogg/et space er noe som for meg virker mer offentlig...

Men jeg vet ikke om jeg ville "snoket" der uten å innhente tillatelse fra poden selv?

Uff... Det er lenge til ennå, takk og lov...

Det er nok noen år til det blir aktuelt for oss, så jeg er ikke helt sikker på hva vi gjør. Men å lese offentlig tilgjengelige ting, som blogger eller innlegg på webforum, det vil jeg ikke ha skrupler med. (Det gjør mammaen min med meg også, så. 😀) Jeg tror at når Lillegutt blir skrivefør og datafør nok til å bruke nettet litt på egen hånd, så kommer vi til å følge med på det han gjør - ikke nødvendigvis lese det han utveksler med andre, men logge hvor han går, ja. Det kommer vi i så fall selvsagt til å fortelle ham på forhånd, og når han (evt.) begynner å motsette seg det, må det diskuteres.

Jeg er for at barn (som andre) skal ha rett på privatliv. Men samtidig er det forskjell på barn og voksne, og barn kan ikke alltid ha oversikt over mulige konsekvenser av det de gjør, og en viss "overvåkning" av egne barn synes jeg man har både rett og plikt til (på nettet og ellers). Uansett skal man ha respekt for dem, og hvis man vet med seg selv at man kan komme til å lese mobilmeldinger, eller loggføre og sjekke hva de gjør på MSN, så bør man både si fra om muligheten på forhånd, og si fra når man gjør det.

Dagbok er privat. Forutsetningen for å få msn her i huset var at vi voksne kan få lese loggen sammen med barnet om det skulle være behov.

Jeg syns det er greit å fortelle barna at man følger litt med på loggen, når de er så store at de begynner å være på internett på egen hånd.

Men jeg ville aldri finne på å lese msn-loggen deres, mailen deres, eller gå inn på mobilfelefoner og lese sms.

Hvis jeg virkelig hadde mistanke om at de drev med noe skrekkelig (narkotika eller prostitusjon eller andre kriminelle ting) ville jeg vel ikke hatt så mye skrupler med å prøve å finne ut av det ved å sjekke det som sjekkes kunne.

Men hva de sitter og prater med vennene sine om på msn syns jeg de har like stor rett til å ha i fred som voksne mennesker.

Jeg er enig med Maximillia.
Å åpne dagbøker, mobiltelefoner o.l. er kun noe jeg ville gjort dersom det var fare på ferde.

poden fikk msn mot at passordet er tilgjengelig for meg/oss så han vet at jeg kan gå inn å lese, men jeg sier ikke ifra hver gang jeg gjør det, det er jo også fordi hensikten er å se hva de snakker om når foreldrene ikke er tilstede.....

Jeg er heldig og har en veldig ærlig tolvåring, men jeg er fullstendig klar over at jeg ikke vet alt og heller ikke skal vite alt
Dagbok er det ingen her i huset som har, men jeg syns nok at den er mer personlig enn dette andre jeg nevnte og det er mye fordi den kan brukes til å skrive ned tanker som lett kan missforståes av andre enn forfatteren, mens msn og sms gjerne blir brukt til å planlegge ting og slik

Jeg leser ikke alt jeg kommer over på daglig basis, men minste lille humørsvingning eller annen endring i adferd hos poden som helt tydelig ikke vil redegjøres for under en god prat, sjekkes opp ja
Det har allereder kommet opp et par situasjoner som kunne "reddes" ved at jeg som forelder "trakk i noen tråder sånn forsiktig i kulissene"

piczo-sider har jeg sett en del på og der må jeg innrømme at jeg har fått meg noen skikkelige overraskelser, ikke om mine egne barn, de har ikke og får ikke piczo-side, men om venner av mine barn...

Det er veldig viktig at ungene ikke føler seg overvåket, samtidig som jeg tror de setter stor pris på at vi bryr oss selvom de selvfølgelig stønner og bærer seg skikkelig

Tenåringer skal liksom være litt hormonelle og trassige, men de trenger mer enn noen gang å vite at det er noen som bryr seg om hva de gjør, som sagt uten at de noen gang innrømmer det...

Maximillia skrev:

Jeg syns det er greit å fortelle barna at man føler litt med på loggen, når de er så store at de begynner å være på internett på egen hånd.

Men jeg ville aldri finne på å lese msn-loggen deres, mailen deres, eller gå inn på mobilfelefoner og lese sms.

Hvis jeg virkelig hadde mistanke om at de drev med noe skrekkelig (narkotika eller prostitusjon eller andre kriminelle ting) ville jeg vel ikke hatt så mye skrupler med å prøve å finne ut av det ved å sjekke det som sjekkes kunne.

Men hva de sitter og prater med vennene sine om på msn syns jeg de har like stor rett til å ha i fred som voksne mennesker.

Er til dels enig med deg, men det er også andre ting enn kriminelle som er nyttig å få med seg som podene sjelden snakker om og det er mobbing, utestenging og lignende

Skilpadda skrev:

Det er nok noen år til det blir aktuelt for oss, så jeg er ikke helt sikker på hva vi gjør. Men å lese offentlig tilgjengelige ting, som blogger eller innlegg på webforum, det vil jeg ikke ha skrupler med. (Det gjør mammaen min med meg også, så. 😀) Jeg tror at når Lillegutt blir skrivefør og datafør nok til å bruke nettet litt på egen hånd, så kommer vi til å følge med på det han gjør - ikke nødvendigvis lese det han utveksler med andre, men logge hvor han går, ja. Det kommer vi i så fall selvsagt til å fortelle ham på forhånd, og når han (evt.) begynner å motsette seg det, må det diskuteres.

Jeg er for at barn (som andre) skal ha rett på privatliv. Men samtidig er det forskjell på barn og voksne, og barn kan ikke alltid ha oversikt over mulige konsekvenser av det de gjør, og en viss "overvåkning" av egne barn synes jeg man har både rett og plikt til (på nettet og ellers). Uansett skal man ha respekt for dem, og hvis man vet med seg selv at man kan komme til å lese mobilmeldinger, eller loggføre og sjekke hva de gjør på MSN, så bør man både si fra om muligheten på forhånd, og si fra når man gjør det.

Helt enig med deg. Vi kan ikke være så naive at vi overhodet ikke følger litt med. Men som du sier respekt og det at ungene vet at vi følger med er viktig. Takket være at jeg følger med har jeg oppdaget ting på hjemmesida til min datter som hun har måttet fjerne. Det til tross for at jeg har snakket en del om hva man kan legge ut om seg selv og hva man ikke skal legge ut....... Viktig at vi følger litt med.

Zefid skrev:

minste lille humørsvingning eller annen endring i adferd hos poden som helt tydelig ikke vil redegjøres for under en god prat, sjekkes opp ja..

Dette må jeg ærlig innrømme er en veldig fremmed problemstilling for meg. Jeg har en tolvåring selv, og humørsvingninger har vi stadig vekk hele familien. Har aldri falt meg inn at det skulle være en grunn til å sjekke msn-loggen til noen av oss.

Som sagt, da måtte det vært reell mistanke om noe veldig alvorlig. Msn-prat ser jeg på som privat, også for tenåringene.

Maximillia skrev:

Dette må jeg ærlig innrømme er en veldig fremmed problemstilling for meg. Jeg har en tolvåring selv, og humørsvingninger har vi stadig vekk hele familien. Har aldri falt meg inn at det skulle være en grunn til å sjekke msn-loggen til noen av oss.

Som sagt, da måtte det vært reell mistanke om noe veldig alvorlig. Msn-prat ser jeg på som privat, også for tenåringene.

For meg er dette litt av "problemet" rundt om de forskjellige hjem , nemlig at det forventes at ungene skal ha humørsvingninger når de entrer voksenverden sakte men sikkert (noe de også har) men det er også denne tiden de blir først introdusert til alkohol, kjærester osv osv som kan by på en del utfordringer de ikke bestandig har forutsetninger for å takle.
Jeg mener ikke at vi skal hjelpe dem med alle utfordringer de møter, men det kan være nyttig for oss foreldre å vite litt om hva de går gjennom der og da for lettere å gi de følelsen av å bli forstått

Dette er et vanskelig tema og jeg ser at jeg kan fremstå som skikkelig kontrollfreak (noe jeg vel til tider kan være også) men her er jeg ganske sikker på at jeg hadde kunnet forklare meg bedre muntlig.

Jeg vil selvfølgelig også gjerne følge med på hva barna går gjennom, og få vite det om de har problemer. Men det vil jeg gjøre gjennom å snakke med dem, ikke ved å lese deres private samtaler med venner på msn. Det syns jeg faktisk er veldig, veldig feil.

Maximillia skrev:

Jeg vil selvfølgelig også gjerne følge med på hva barna går gjennom, og få vite det om de har problemer. Men det vil jeg gjøre gjennom å snakke med dem, ikke ved å lese deres private samtaler med venner på msn. Det syns jeg faktisk er veldig, veldig feil.

Det er ikke alt de vil snakke med oss om desverre

Zefid skrev:

Det er ikke alt de vil snakke med oss om desverre

Men burde de ikke få lov til å bestemme litt selv hvor mye foreldrene skal få vite om ting de ikke vil snakke om?

Skilpadda skrev:

Men burde de ikke få lov til å bestemme litt selv hvor mye foreldrene skal få vite om ting de ikke vil snakke om?

Jo, det er akkurat det jeg syns også.

Skilpadda skrev:

Men burde de ikke få lov til å bestemme litt selv hvor mye foreldrene skal få vite om ting de ikke vil snakke om?

Jo forsovidt, men det er da også slik at det er det de ikke vil snakke om, vi kanskje trenger å vite?

Dessuten leser jeg som sagt ikke alle samtaler poden har på msn

Det kan også være mange ting de snakker med venner om som foreldrene IKKE trenger å vite, annet enn hvis de selv velger å fortelle det. Jeg skulle vært veldig sikker på at det virkelig var noe skikkelig alvorlig før jeg invaderte privatlivet deres på den måten.
Og jeg tror ikke jeg ville fått mer fortrolighet av sønnene mine om jeg hadde gjort det.

Maximillia skrev:

Det kan også være mange ting de snakker med venner om som foreldrene IKKE trenger å vite, annet enn hvis de selv velger å fortelle det. Jeg skulle vært veldig sikker på at det virkelig var noe skikkelig alvorlig før jeg invaderte privatlivet deres på den måten.
Og jeg tror ikke jeg ville fått mer fortrolighet av sønnene mine om jeg hadde gjort det.

Hva definerer du som skikkelig alvorlig?

Støtter Maximillia her. Fullt ut.

Det er forresten ikke rart de ikke vil snakke med dere, dersom de faktisk ikke kan stole på dere. Og hadde jeg hatt en mamma som snoket i mine private samtaler hadde jeg ikke stolt nok på henne til å betro meg. Enkelt og greit.

Hva er forresten piczo-sider?