Hvordan forberede barn på kostholdsomlegging?

Sønnen min (fyller sju år på lørdag) har en autismespekterforstyrrelse. I den forbindelse skal vi i samarbeid med lege og ernæringsfysiolog legge opp til en kostholdsomlegging. Ikke noe diett i første omgang, men renere og sunnere mat med mer proteiner og grønt og mindre tilsetningsstoffer.

Gutten er ganske vanskelig i matveien. Av grønnsaker liker han bare gulrøtter, og han liker ikke mat som er blandet. Som regel vil han heller ikke ha mer enn én matsort på fatet av gangen. Han vil også helst ha bare brødmat og pasta/ris/nudler.

En kostholdsomlegging vil føre til ganske store endringer. Spørsmålet er hvordan vi skal forklare dette overfor han? Vi kan jo ikke si at "jo, lille venn, vi gjør dette for å sjekke om du da vil oppføre deg mer sosialt adekvat".

Noen forslag til hvordan vil skal gripe dette an?

Skjønner at du ikke vil vinkle det sånn at det er noe galt med ham, ja! 🙂 Men hva med å bare snakke om det at dere voksne har blitt enige, og legen synes også det, at dere alle bør begynne å spise mer sunn mat? Og at det som er sunt, det er å spise variert. Det er i alle fall slik vi stort sett har vinklet det overfor vår pode: man må spise mye forskjellig, for det er best for kroppen. Det betyr at man trenger å spise både grønnsaker og pasta/ris og kjøtt/fisk, men det betyr også at man bør spise forskjellige slags grønnsaker og forskjellig slags kjøtt og fisk.

Det er jo ikke alle argumenter som fungerer på alle barn, og dere har vel litt ekstra utfordringer, men vi har i alle fall sagt mange ganger at man bør spise mye forskjellig (til hvert måltid og over tid), og at man bør lære seg å spise også ting man ikke synes er kjempegodt, både fordi noen ganger finner man ut at det er godt etter en stund, og fordi det er sunt, og fordi noen ganger får man servert ting andre steder som man kanskje ikke synes er kjempegodt, og da bør man greie å spise det likevel.

Eller så er det jo ikke noe sunnhetsmessig problem å ha tingene hver for seg og å spise én ting om gangen. 🙂 Det er veldig lite som må blandes. Utfordringen ligger vel mer i å få ham til å spise ting som kjøtt eller fisk, ikke nødvendigvis at han skal spise wok eller lapskaus. (Kyllingnuggetsene som Glitter la ut oppskrift til er kjempegode og uten skumle tilsetninger; liker han sånne panerte ting, så kan det sikkert lages med fisk også.)

Ja, "best for kroppen" kan kanskje fungere. Jeg vet ikke om han skjønner konseptet sunt. Når jeg sier at han ikke får noe mat han vil ha, så ser han bare forskrekket på meg og sier "hva? Er det FORBUDT?"

Divine skrev:

Ja, "best for kroppen" kan kanskje fungere. Jeg vet ikke om han skjønner konseptet sunt. Når jeg sier at han ikke får noe mat han vil ha, så ser han bare forskrekket på meg og sier "hva? Er det FORBUDT?"

"Bra for kroppen" er vel fint. 🙂 Funker det å forklare ham at det ikke er sånn at når en ting er bra for kroppen, så er det bra å spise/gjøre bare det, fordi kroppen trenger mye forskjellig? Den trenger for eksempel både at man sover/hviler og at man leker og løper, og så trenger den både sånn mat og sånn mat. Og hvis man gjør bare en ting, eller spiser bare en ting, så blir ikke kroppen så frisk og virker ikke så bra som den skal. Og at det er greit å f.eks. spise is (eller hva det nå er) av og til, det er ikke farlig, men hvis man spiser bare is, da blir kroppen dårlig.

Ja, det var noe slikt vi hadde tenkt oss. Vi får bare håpe han skjønner hva vi snakker om, og at denne kostholdomleggingen ikke blir kjip og uforståelig for han.

Vi har også måttet forklare en del om kosthold for snuppa. Hun spiste veldig feil; helst utelukkende godteri eventuelt bittelitt mat full av karbohydrater.

Vi satt oss ned og forklarte hva det er som gjør at man vokser og hvilken mat som bidrar til dette. Vi fortalte om porteiner og hva slags mat som inneholder porteiner. Dette gikk faktisk inn, og hun har i etterkant vært mer villig til å smake på mat; særlig hvis vi begrunner det med at det inneholder mye proteiner.

Snuppa er jo bare 4, men tok dette overraskende lett.

Vi kan jo prøve å snakke om proteiner. Han liker fakta, så det å kunne spørre om noe inneholder proteiner eller ikke, slår sikkert an hos han.

Jeg synes jeg hører han allerede:

Mamma, har denne proteiner? Har den MYE proteiner? Eller LITT proteiner? Har den mer proteiner enn egg? Mer proteiner enn spekepølse? Mer proteiner enn leverpostei? Mer proteiner enn Pringles? Mer proteiner enn .... [ad nauseum]

Bare for å presisere det: Vi har snakket veldig lite om hvorfor man ikke skal spise karbohydrater/goterier. Vi har fokusert på hvorfor det er viktig å spise proteiner. Da blir vinklingen mer positiv, tror jeg.

Vi har også fortalt snuppa sammenhengen mellom min overvekt og kosthold. Dette vet jeg at de fleste på FP syntes var fryktelig galt. Godteri er ikke blitt forklart som FORBUDT for snuppa, men hun vet at det er bedre å spise mat med proteiner.

Overvekt er irrelevant i denne sammenhengen, så jeg er glad jeg slipper å snakke om akkurat det.

Jeg har heller ikke tatt opp overvekt som et tema med snuppa. Men den gangen kosthold var et tema, så lurte hun på om min overvekt hadde sammenheng med mitt kosthold og hun fikk til svar at det var korrekt. Da lurte hun på hvilken mat jeg hadde spist osv. Dette var ikke noe jeg ville tatt opp med henne, men siden hun spurte så fikk hun svar.

Jeg ville helt klart valgt å fokusere på fakta. Fortalt om hva kroppen trenger og i hva man bør spise. Fortalt om hvilke byggesteiner kroppen og hjernen trenger for å fungere best mulig. Det er det som fungerer best her i huset.

Storepropell spiser kun en ting til middag. Det vil si at han en dag spiser ris og neste dag kan han spise pølse. Når han er i god form kan han spise to ting sammen men da må de ligge på forskjellige tallerkener. Det er helt greit å ha maten på to tallerken.

Det finnes en del "Kroppen min"-bøker for barn. Kanskje de kan forklare en del om byggesteiner og hva kroppen trenger?

Og en liste over hva som er bra for hva:
- Gulrøtter: Inneholder betakaroten. Bra for nattsynet
- Proteiner: Bygger muskler. Gjør deg sterk

Etc.

Jeg hadde tenkt til å foreslå en sånn "kroppen min"-bok slik som Polyanna, de forklarer ofte lett hva kroppen trenger. Vi har fokusert på proteiner, byggeklosser, sterk, energi vs. bare en type mat - kroppen blir slapp og orker ikke gjøre de morsomme tingene.

Glitterbarnet liker heller ikke blandet mat, det tror jeg gjelder mange barn. Vi har en sånn tallerken som ser ut som et lite fat med flere rom, den bruker vi ofte.

Slik som denne, bare med et litt annet motiv:

Guttungen trenger ofte dobbel input, så en bok i tillegg til det vi sier, hadde vært toppers. Vet dere navnet på noen slike bøker, eller?

Og et sånt fat hadde vært lurt, tror jeg. Jeg har tenkt at det er dumt å innføre slikt når han tross alt er hele sju år, men hvis et slikt fat kan hjelpe han på vei, så hadde det kanskje ikke vært så dumt.

Glitterbarnet er fem og elsker sitt fat fremdeles. Vi har ingen planer om å legge det vekk med det første heller. Jeg må innrømme at Glittermannen og jeg har hvert vårt vi også, men det er i mer retro søttitalls flybrett-aktig design.

Fatet var genialt, hvor får man slikt ?

Guttungen her er matallergiker, ekstremt kresen og liker utelukkende mat som svært så usunn. Han nekter å spise blandet mat, så en slik tallerken kunne gjort det enkelere. Han er straks 7 år.

Du har fått masse gode tips Divine, jeg suger til meg av dem jeg også, for vi må sakte men sikkert hjelpe guttungen vår over på noe annet enn egg, loff og nærigsdrikk.
Om du finner en bra bok som passer nivået til våre gutter vil jeg gjerne vite !

Lykke til !

Susse skrev:

Fatet var genialt, hvor får man slikt ?

Det fatet jeg viste er fra et dansk merke som heter Rice (de har en shopfinder på sidene sine), kjøpt på inspirasjoner og sånt i Drammen. Jeg vet at det er flere som fører merket, også nettbutikker. Jeg har kjøpt et liknende ett på Ting også.

Jeg sitter og leser i en bok jeg nettop har kjøpt til storepropell. Autisme/Asperger syndrom Hva betyr det for meg? Det er en arbeidbok for økt selvforståelse hos barn og unge med høytfungerende autisme eller Asperger syndrom. Kan helt klart anbefalle å kjøpe den. Matvaner blir også tatt opp i denne boken. Hvordan man kan introdusere ny mat er også gitt eksempel på.

Her anbefalles det å ha en arbeidsplan for introdusering av nye matvarer. Man skal ta en ny matvare om gangen.

Når du først har lært barnet å følge en arbeidsplan, kan du bruke det samme systemet for å lære ham å "ta en bit" eller "spise en skje" ved å vise ham en matsekvens på bordet. Plasser små matbiter, på hver sinskje eller tallerken, ved siden av hverandrei en rekke fra ventsre mot høyre. Veksle mellom ny mat og favoritt-mat annenhver gang. På denne måten blir det absolutt tydelig hva som forventes, fordi han kan se akkurat hvor mye av den nye maten han skal spise, når han er ferdig med den nye maten og hva som kommer etterpå.

glitterchick skrev:

Det fatet jeg viste er fra et dansk merke som heter Rice (de har en shopfinder på sidene sine), kjøpt på inspirasjoner og sånt i Drammen. Jeg vet at det er flere som fører merket, også nettbutikker. Jeg har kjøpt et liknende ett på Ting også.

Slike fat (oppdelte soner med barnemotiv i) får du også kjøpt i billigavdelingen på ICA. Jeg kjøpte noen pakker med fat og kopp i til 20 kr. Stor stas til jentene.


Lykke til til hovedinnlegger. Spennede med slike prosjekt. At ernæring kan spille inn så mye. Ønsker dere masse lykke til! 🙂


Eldste vår har forresten stor interesse av hva som sunt og ikke sunt. Om hvilke matvarer (og aktiviteter) som er sunnere enn andre. Så her har vi det gående med å prøve å forklare på hvilken måte forskjellig mat er sunn, mens jenta alltid utfordrer oss til å finne ut hva av diverese alternativer som er "sunnest".
Vi har forklart det som at det er drivstoffet til kroppen vår, og ærlig fortalt at maten vi har i oss gir forskjellige virkninger. Ut fra det så vet hun hvilke typer mat det er viktig å spise mye av, hvilke typer mat det er viktig å bare spise litt av, og hvilke typer mat som desverre må unngås grunnet allergi. Så mest mulig fakta og ærlighet har fungert fint her. Så lenge ting har blitt forklart godt fra oss, så har det heldigvis nådd igjennom til barna. Lykke til! Ser det er kommet mange gode råd i tråden allerede.