"Den svarte damen der"

Anuk skrev:

Så lite barn, jeg hadde ikke laget noe mer ut av det. Man trenger ikke drille inn at det å være mørkere i huden er så spesielt at man må være særs forsiktig hvillke ord man bruker. Jeg antar at 3-åringen valgte ordet "svart" fordi det var det han oppfattet det som og da må det være greit.

Tenker det samme som deg. Men så tenkte jeg at en eller annen dag kan det jo komme uheldige utsagn også (uten at de er stygt ment), og da begynte jeg å tenke litt på hva som er greit og ikke.

Jeg mener at TurboTrollet også brukte ordet "svart" når han var tre. Han gjør ikke det lenger, jeg tror ikke han legger særlig merke til hudfargen hos folk.

For en treåring må jo dette være helt ok, kan ikke skjønne annet. Enig med katta i at skolebarn kan man veilede i ordbruk.

Hattifnatten skrev:

Eldstegutten min så en somalisk familien på gata i en sørlandsby sommeren han var tre år, pekte og sa: "Se der er det folk fra Oslo!" Jeg spurte ham hvordan han kunne vite at de var fra Oslo. Han svarte da at "Folk i Oslo ser mørkere ut i ansiktet sitt."

Hehe. Bedre enn barnet til en bekjent som ropte ut "se mamma - spøkelser!" da han så noen somaliske damer på trikken.

Jeg veit ikke hva som er skikk og bruk og mest riktig i Norge, om man absolutt skal påpeke hudfargen til noen. Da jeg studerte i england, ble jeg korrigert av ei venninne, vi diskuterte rasisme. Jeg husker ikke hva jeg brukte for ord for å referere til hudfargen hennes (hun var britisk, med opprinnelse fra Jamaica) - og hun svarte med å si "I prefer to refer to myself as black." Hun forklarte så at "black" var et positivt ladet ord, fordi man hadde tatt tilbake dette ordet. (Omtrent slik homofile har tatt tilbake ordet homse her i landet.)

Guttungen sier "hun/han som er brun i huden," om han føler han må referere til hudfarge, men stort sett går det i navn på barna, og mammaen/pappaen til.