Jeg fikk en e-post...

som egentlig er et kjede-brev. Jeg bryter alltid slike kjeder, og synes de er tullete og irriterende. Men denne bet seg fast i hjernebarken min, og jeg vil gjerne vise dere innholdet:


En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på 2

ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på

det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den

enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da

de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.



Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det stod hva

de andre elever hadde sagt om personen.



Om mandagen ga læreren hver enkelt elev hennes eller hans liste. Om kort

tid smilte alle elevene. "Virkelig" hørte hun bli hvisket.



"Jeg visste ikke, at jeg betydde så mye for noen", og "Jeg visste ikke, at

de andre liker meg så mye", var de fleste kommentarer.



Ingen nevnte senere disse listene.



Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre,

men det betydde ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket.

Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.



Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i

begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste.

Han

såg så fin og så voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en

etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste,

som velsignet den døde i kisten. Når hun står der, kommer en av soldatene,

som var med å bære kisten, bort til henne. "Var du Marks matematikklærer?"



Hun nikket "ja."



Så sa han: "Mark snakket mye om deg"



Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en

sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne

snakke med hans tidligere lærer.



"Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp

av lommen.



"De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne

dette".



Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt

tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet

sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret,

som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.



"Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor. "Som du kan se, satte Mark

det meget høyt."



Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa,

"jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt

hjemme."



Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i

våres bryllupsalbum."



"Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn.

Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte

liste frem for gruppen, og sa stolt.



"Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste."



Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle

hans venner, som aldri ville se ham igjen. De fleste mennesker i dag

oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss

vet, når denne dag kommer.



Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på å og synes om, at de

er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

Fin historie 🙂

Så fin den var da:) Sønnen min har laget sånn i klassen sin å. De har bldet av seg på veggen i klasserommet, med fine ting skrevet under, som elevene har skrevet om hverandre. Under bildet til M stod det at han var Veldig morsom - Snill - Omtenksom -og fin på håret.. Det er ting å bli glad av. Det var blitt skrevet positive ting fra alle i klassen, og eleven selv fikk plukke ut 4 ting selv som skulle stå der.

Vi laget små gule lapper til hverandre på kurset jeg nylig var på, som ble samlet inn og lagt i en konvolutt til hver og en av oss.
Neste gang jeg føler meg rævva eller skal holde et innlegg, så kan jeg bare ta den frem, der står det jo blått på gult at jeg er flink! 😀

For en nydelig historie!

Denne er veldig fin, og hadde jeg vært lærer skulle jeg gjort dette i min klasse.

Kanskje noe for Gremlis vanskelige klasse???

Myrsnipa skrev:

Denne er veldig fin, og hadde jeg vært lærer skulle jeg gjort dette i min klasse.

Kanskje noe for Gremlis vanskelige klasse???

Absolutt!!

Jeg fikk en sms fra svigermor for noen uker siden:

Beskriv meg med kun et ord!! Send det til meg. Send deretter denne beskjeden til 10 du kjenner, og se hva folk tenker om deg.

Jeg snakket med henne litt senere og da sa hun at hun hadde blitt så glad for alle de positive tilbakemeldingene hun hadde fått. Litt kjipt er det jo hvis noen har noe negativt å si, men man sender vel slikt til venner man vet bryr seg om en.

Kjempefin historie, og jeg har gjennomført dette i en klasse på videregående med stort hell. 🙂

Elevene insisterte å skrive noe om meg også, så jeg har min egen søte liste.

Anbefales!

Nå ble jeg helt sippete. Jeg har lest den før, men det er en nydelig historie.

Har lest den før jeg også, men sippet like mye nå likevel!

Nydelig historie, som setter livet litt i perspektiv.

For en nydelig historie!

Ja, den historien har jeg også fått flere ganger på mail. Den er helt nydelig og virkelig til ettertanke.

Sånn litt på siden: Det har blitt meg fortalt at Yoko Ono har et kunstprosjekt på gang - sånn kunst i hverdagen eller noe - som går ut på at man ikke skal si noe negativt om noen på tre dager. Jeg kjenner en som har gjennomført det, og hun ble overrasket over hvor vanskelig det faktisk var. Det er mye lettere å plumpe ut med noe negativt enn å si noe rosende til folk (selv om begge deler kan være sant).

Tolvåringen min har også fått en sånn liste i klassen, det er veldig hyggelig.

Kanutte skrev:

Sånn litt på siden: Det har blitt meg fortalt at Yoko Ono har et kunstprosjekt på gang - sånn kunst i hverdagen eller noe - som går ut på at man ikke skal si noe negativt om noen på tre dager. Jeg kjenner en som har gjennomført det, og hun ble overrasket over hvor vanskelig det faktisk var. Det er mye lettere å plumpe ut med noe negativt enn å si noe rosende til folk (selv om begge deler kan være sant).

Det finnes en del personer som alltid ser det som sin oppgave å sørge for at folk får høre negative ting som blir sagt om dem. Det er mye mindre vanlig å gå aktivt inn for at andre folk alltid skal få høre det hvis noen har sagt noe positivt om dem. Jeg har en venninne - Teofelia () - som er veldig flink til å videreformidle komplimenter, og det er utrolig hyggelig og veldig bra for selvtilliten. Og ikke minst er det bra for forholdet til de personene som man hører har sagt noe pent om en. 😀

Jeg grøss på ryggen da jeg leste denne historien - så sterk den var!

Noe av det samme ble gjort i klassen min da jeg studerte i København,
det var siste samling før juleferien, og på nyåret ville vi være spredt for alle vinder i praksisperioden.

Det var en flott og spesiell opplevelse!

Det er en rørende historie 🙂

Vi gjorde det muntlig i barnehagen. Alle sa noe positivt om hverandre - det er bra for å forhindre mobbing blant annet.

:sipper: