Når barn lærer språk, en observasjon

Jeg sier også ja og ji for gav og gi. Men det er dialekt.

Væmte brukes hos straks-femåringen her. Som i "Stine væmte meg hjem i går." Det blir jo i samme kategori som blimte.

Beik har vi også vært borti.

Nabojenta skrev:

Jeg sier også ja og ji for gav og gi. Men det er dialekt.

De fleste sier jo ji eller je for gi. Det er jo sånn det skal uttales. Men ja for ga har jeg faktisk ikke hørt er vanlig før.

Filifjonka skrev:

Når jeg leser dette så kommer jeg på at jeg tror ungene mine aldri bøyde sterke verb som svake, bare motsatt. Kan ikke huske at noen av dem har sagt gådde, blidde og lignende.

Nei, men vi sliter med å trykke-trakk og flere tilsvarende snåle bøyninger av egentlig svake verb.

Når jeg tenker meg om, sa jeg "Sola skein" til jeg var langt oppi tenårene ... 😮

Nabojenta skrev:

Jeg sier også ja og ji for gav og gi. Men det er dialekt.

Jeg har aldri hørt dette før, og jeg trodde jeg hadde hørt mye....

Zulu skrev:

Når jeg tenker meg om, sa jeg "Sola skein" til jeg var langt oppi tenårene ... 😮

Hva er galt med det? Den skein her i går, og nå er den på tur opp igjen, ser jeg.

-ea- skrev:

Hva er galt med det? Den skein her i går, og nå er den på tur opp igjen, ser jeg.

Her skint den.

Her skiin deinn akkorat no.

Mamma snakker fortsatt om den gangen jeg var veldig lita og hun spurte om jeg ville ha ost eller salami på brødskiva, og jeg svarte "æ vil ha sala mamma si".
Jeg har for øvrig hørt om flere som har behandlet ordet "salami" på samme måte.

-ea- skrev:

Jeg har aldri hørt dette før, og jeg trodde jeg hadde hørt mye....

Om ikke mange dagene skal jeg gi deg en personlig demonstrasjon!

Når lillesøster var to våknet hun en natt og ville se på barnetv. Jeg sa at nei, det fikk hun ikke lov til nå! Hun stirret irritert på meg og sa "Mamma! Ikke neie meg!"

Jeg skulle altså ikke si nei til henne, dvs neie henne. 😀

Lyd er jo ibland også grunn til at ord ikke blir som de skal. Hun kunne si pappa med P når hun var mindre, men nå har det i lang tid bare vært Happa. Så, vi øver på P-ord, og hun kan si Papir, Paraply, Pannekake, Pølse...og pappa? Ja, sier hun: "Happa!" og hører liksom ikke at det ikke blir det samme. Det synes jeg er så rart.

Under ein skitur i dag kunne lillesøster forkynne at andre "skidde" i full fart. Eg sa at det heiter å gå på ski, så då blir det gjekk i full fart. Men jenta var klar på at dei gjekk på ski, og dermed skidde dei.

Storesøster omtalte en god stund butikken som pikken. Det hjalp ikke på saken at pappaen var butikksjef i den tiden. Pikken til pappa ble altfor ofte diskutert.

SiriP skrev:

Under ein skitur i dag kunne lillesøster forkynne at andre "skidde" i full fart. Eg sa at det heiter å gå på ski, så då blir det gjekk i full fart. Men jenta var klar på at dei gjekk på ski, og dermed skidde dei.

Det gjør man på nederlansk også - man skier (står/går på ski) og fotballer (spiller fotball).

Dronningen skrev:

...
Jeg har også merket at de i mangel (?) av et uttrykk, bruker "selv om" i stedet for "likevel". De plasserer det også det litt rart: "Jeg skal selv om ikke gjøre det", der andre ville ha sagt "jeg skal ikke gjøre det likevel".

Ahhh, akkurat slik bruker storebror på 4 uttrykket "selv om". Jeg har til nå tenkt at han ikke har skjønt hvordan han skal bruke det, men setningene jeg kommer på stemmer helt om man bytter det ut med "likevel". Herlig!

Storebror kom hjem fra barnehagen for en stund siden og erklærte at han skulle gifte seg med bestevenninna si. Detaljene var visst i boks også, for han sa "Jeg skal være Spiderman, og hun skal være prinsesse!"
Jeg: "Skal dere ha barn da?"
Storebror ble stille en stund, og jeg tenkte at jeg kanskje dro framtidsvisjonen litt langt. Men så kom det: "Ja, små spidermanner."

Zulu skrev:

Væmte brukes hos straks-femåringen her. Som i "Stine væmte meg hjem i går." Det blir jo i samme kategori som blimte.

Beik har vi også vært borti.

Jeg leser Helene Uris Språket på 200 timer, som er veldig interessant selv for en tekniker. Der nevnte hun nettopp "væmte" (som faller i samme kategori som "blimte") som et eksempel på barnespråk. Veldig artig at dette er en universal "feil" barn gjør, som viser at de har knekt en språkkode. Jeg blir mer og mer fascinert over dette med (innlæring av) språk.

Morsom tråd. Storesøster har en venninne som har skilte foreldre. Da hun skulle fortelle om det til oss, fortalte hun at foreldrene hadde blitt "ukjærester".

Etter denne tråden så har jeg fulgt mer nøye med på språket på storebror og det er egentlig ganske herlig å se hvordan de tar til seg nye ord og utrykk og bøyer det etter de reglene de kan. 🙂