Æresdrap på norsk

bina skrev:

Jeg mener at de i større grad bærer preg av psykisk sykdom enn av planlegging.

http://www.nettavisen.no/innenriks/article808804.ece

En tragedie er noe som oppstår. Med fatal utgang. For eksempel Romeo og Julie hvor de tar livet av seg begge to og alt er tapt.

At noen snakker i lengre tid om å ta livet av noen for så å gjennomføre planen er ikke en tragedie med mindre du mener det er greit å bruke begrepet tragedie om andre ting også. Som for eksempel Nokas tragedien.

Slike drap hadde kunne vært unngått, om menn og kvinner lærte fra de var små at kvinner er ikke en manns eiendom. Som regel blir slik drap begått fordi en mann føler han mister kontrollen over eiendelen sin. Personer som tror man eier ett annet menneske er fra før av ikke helt god i hodet, og når han da mister kontrollen, blir han farlig.

Bra debatt, Sitron. Jeg synes begrepene "æresdrap" og "familietragedie" skal ut av språket.

bina skrev:

Mens de "sviktet mann skyter eks-kone"-sakene fremstår mer som om mannen var ute av balanse, var desperat og psykisk forstyrret, tok med seg våpen selv om han egentlig bare ønsket at de skulle finne tilbake til hverandre. Så gikk ting galt, og han ble drapsmann.

Det er da ingen tvil om at mange partnerdrap med "etnisk norsk" gjerningsmann er planlagt. I mange tilfeller har det vært trusler over lang tid, kvinner som lever med voldsalarm osv. Jeg synes du prøver å unnskylde og ufarliggjøre noe som i mange tilfeller er planlagte, overlagte handlinger. Og jeg synes også det høres ut som om du vil skyve ansvar over på offeret som har "sviktet" mannen sin. Jeg håper jeg leser deg feil.

Dette er en tragedie:

trage'die m1 (fra gr, trol av tragos 'geitebukk' og ode 'sang') 1 klassisk drama der høyverdige personer går til grunne som følge av uløselige karakterkonflikter, en uavvendelig skjebne e l den greske t-n danner grunnlaget for den franske 2 ulykke, katastrofe t-n utspilte seg ved midnatt / oppholdet hans i utlandet ble en eneste t-

Jeg kan ikke se hvor planlagt mord kan falle inn under dette?

Og hvem i ville helvete er det som kan forsvare at man tar med seg våpen for å gå på frierferd også er det liksom uflaks at det endte med drap isteden. Han ville jo helst hatt ja på frieriet liksom?

smilefjes skrev:

En tragedie er noe som oppstår. Med fatal utgang. For eksempel Romeo og Julie hvor de tar livet av seg begge to og alt er tapt.

At noen snakker i lengre tid om å ta livet av noen for så å gjennomføre planen er ikke en tragedie med mindre du mener det er greit å bruke begrepet tragedie om andre ting også. Som for eksempel Nokas tragedien.

Tragedie er noe tragisk som skjer, og det kan man bruke om alle drap. Det er tragisk uansett hvilken måte det har skjedd på. En bilulykke, drap etc er en tragisk hendelse. Det må ikke være romantisk Romeo-og Julie, og jeg kan ikke se hvorfor ordet unnskylder eller bortforklarer noe som helst.

Jeg vil gjenta et poeng jeg mener er viktig. Sorry at jeg kaprer tråden din, Sitron.

Det er at nesten alltid når det begås partnerdrap så viser det seg at offeret har vært redd gjerningsmannen. Det er en historikk. Man kan se at disse gutta nesten alltid har utløst frykt på forhånd. Det er ikke en snill pusemann som plutselig får mental rullgardin og blir en annen enn seg selv. Det er en som er en skumling hele veien som til slutt tar handlingene sine til det maksimale.

Der mener jeg at samfunnet har en jobb å gjøre med å fange dette før det ender i drap. Og jeg mener det er høyst mulig å gjennomføre også.

Lykken skrev:

Men de norske drapene bærer ofte ikke preg av samme type planlegging, men f.eks saken i Bergen var jo det, men ingen andre innblandet.

Mange av partnerdrapene er svært godt planlagt ja, og det er heller ikke affekt, f.eks som den politimannen som skjøt ekskona utenfor skolen (husker ikke helt) til barna hennes. Strafferettslig er disse så godt som alltid tilregnelig i gjerningsøyeblikket og det betyr at de visste at de gjorde noe galt.

Vi lærer småbarn at selv om det er sinte, føler seg tråkket på eller ydmyket så er det ikke lov til å slå andre barn. Men voksne menn som overhodet ikke er truet på livet, men som bare har blitt forlatt skal liksom ha litt lov til å ta livet av noen? Er dere hakke gal?

Lykken - du sier det selv. Det er noe tragisk som skjer.
Dette er noe som noen velger å gjøre. Det er noe annet.

Lykken skrev:

Tragedie er noe tragisk som skjer, og det kan man bruke om alle drap. Det er tragisk uansett hvilken måte det har skjedd på. En bilulykke, drap etc er en tragisk hendelse. Det må ikke være romantisk Romeo-og Julie, og jeg kan ikke se hvorfor ordet unnskylder eller bortforklarer noe som helst.

Ordet tragedie har helt klare konnotasjoner til at det er en situasjon hvor også gjerningsmann uforskyldt har havnet i. Det tar vekk ansvaret for at dette er noe gjerningsmannen fullt og helt har ansvaret for.

Esme skrev:

Mange av partnerdrapene er svært godt planlagt ja, og det er heller ikke affekt, f.eks som den politimannen som skjøt ekskona utenfor skolen (husker ikke helt) til barna hennes. Strafferettslig er disse så godt som alltid tilregnelig i gjerningsøyeblikket og det betyr at de visste at de gjorde noe galt.

Vi lærer småbarn at selv om det er sinte, føler seg tråkket på eller ydmyket så er det ikke lov til å slå andre barn. Men voksne menn som overhodet ikke er truet på livet, men som bare har blitt forlatt skal liksom ha litt lov til å ta livet av noen? Er dere hakke gal?

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal bli tolket dithen at man mener det er lov å drepe noen eller at man mener en norsk mann er mer unnskyldt, selv om man mener begrepene ikke er helt på jordet. Jeg ser fortsatt ikke at tragedie unnskylder noe som helst, men det beskriver at hendelsen er dypt tragisk. Men for all del, jeg kunne godt ha sagt trikkedraptragedien også.
At de rettslig er tilregnelige og at de vet hva de gjør, planlagt, betyr ikke at det ikke er noe grunnleggende galt med dem. Det er mulig det er noe seriøst galt med alle som begår æresdrap også (eller, det må det jo være), men de er jo tuftet på at det er forventet av dem av kulturelle/religiøse årsaker, og man kan vel ærlig talt ikke si det om norsk kultur. At familie og andre forventer at menn skal drepe utro kvinner/kvinner som har oppført seg usømmelig.

Esme skrev:

Ordet tragedie har helt klare konnotasjoner til at det er en situasjon hvor også gjerningsmann uforskyldt har havnet i. Det tar vekk ansvaret for at dette er noe gjerningsmannen fullt og helt har ansvaret for.

Signerer.

Lykken skrev:

Tragedie er noe tragisk som skjer, og det kan man bruke om alle drap. Det er tragisk uansett hvilken måte det har skjedd på. En bilulykke, drap etc er en tragisk hendelse. Det må ikke være romantisk Romeo-og Julie, og jeg kan ikke se hvorfor ordet unnskylder eller bortforklarer noe som helst.

Grunnen til at mange reagerer på "familietragedie" er at dette er en merkelapp som bare brukes når en mann har drept sin partner og/eller barn. Det brukes ikke ved andre dødsfall, hverken ulykker eller drap.

Lykken skrev:

At familie og andre forventer at menn skal drepe utro kvinner/kvinner som har oppført seg usømmelig.

Forskjellen er vel at istedet for forventer så forstår man det istedet. Dermed blir det klare paralleller. Og når det som tidligere nevnt viser seg at mange i umiddelbar nærhet til offer og gjerningsmann har forventet at noe skulle skje, så er det også klare paralleller. Forskjellen er bare at her deltar man ikke i planleggingen, man står istedet og ser på mens man lurer på når det skjer.

Embs skrev:

Grunnen til at mange reagerer på "familietragedie" er at dette er en merkelapp som bare brukes når en mann har drept sin partner og/eller barn. Det brukes ikke ved andre dødsfall, hverken ulykker eller drap.

Nettopp. Når man åpner avisen og leser; mor og to barn drept i en familietragedie, ja da trenger man ikke lese mer. Man vet automatisk at disse har blitt drept av hennes mann eller eksmann.

Lykken - det er omtrent like kulturelt betinget med de norske familiedrapene som med andre. Det er en mann som er fratatt noe - så dreper han. Det er jo sjelden menn som forlater kona dreper henne for å si det sånn.

Man kan si at det er noe galt med de som begår drap. Det ligger jo i sakens natur også. Men jeg mener at de ikke skal unnskyldes med sykdom. De er i stand til å kontrollere sine egne armer og bein. Verre er det ikke. For uten bistand fra armer og bein er det ikke mulig å begå drap. Hva man tenker om så mangt ellers kan selvsagt være vanskelig og stressende. Men sålenge man vet at det ikke er greit å drepe folk og har en viss kontroll med armer og bein så er man hundre prosent ansvarlig for å sørge for at man ikke dreper.

Sitron skrev:

Forskjellen er vel at istedet for forventer så forstår man det istedet. Dermed blir det klare paralleller. Og når det som tidligere nevnt viser seg at mange i umiddelbar nærhet til offer og gjerningsmann har forventet at noe skulle skje, så er det også klare paralleller. Forskjellen er bare at her deltar man ikke i planleggingen, man står istedet og ser på mens man lurer på når det skjer.

Og så er man med på rettferdiggjøringen av det etterpå, ref. nabokommentarene og kommentarene til artikkelen.

Og gjennom rettferdiggjøring, gjennom forståelse, gjennom å la det stå som en sannhet at alle kvinner tror de eier barna og er villige til hva som helst med barna for å ta eksene sine, gjennom å la det leve en holdning om at menn er rettsløse i samfunnet vårt - så legger vi grunnlaget for neste mann ut.

Det vil jo variere litt i hver sak. Men at det slås alarm når man skjønner at det er i ferd med å skjære seg tror jeg er viktig.

Man kan starte med å ta fra mannen det han har av våpen. Ofte brukes det skytevåpen - de er det vanskelig å forsvare seg mot. Hadde han på Neslya måttet bruke kjøkkenkniv så hadde det kanskje gått bra for ofrene å flykte.

Så må kvinnen informeres om at hun er i en trusselsituasjon om hun ikke allerede vet det. Hun må læres opp i å tenke sikkerhet og forholdene rundt henne må legges til rette. Hun må ha voldsalarm. Hun må ha tilgang på følge når hun er på steder hvor hun kan finnes igjen - for eksempel fra parkering og inn på arbeidsplassen. Hun må læres til at hun ikke skal være alene eller i nærheten av mannen.

Det er en smart ting å legge om vaner slik at man ikke lenger kan forutsies hvor man kommer til å befinne seg.

Så må det låses dører når man er hjemme hos seg selv og i perioder kan det hende man må ha politi som patruljerer ved huset en gang iblant slik at de ser om mannen spaner på henne.

For eksempel.

Så må barna sikres - for når han ikke får tak i henne vil en del av disse gutta gå etter ungene isteden siden det vil ramme henne like hardt som om han får tak i henne personlig.