Måltidet du aldri glemmer - spinnoff fra Michelin-tråden

Jeg er veldig glad i gode matopplevelser.
Jeg har masse minner som handler om mat og husker enkelte matretter jeg har spist med stor glede.
For eksempel første gangen jeg spise ferske blåskjell. Jeg var fem år og vi var på besøk hos noen venner av foreldrene mine som bodde ved sjøen i Vestfold. Vi var ute med båt og hentet blåskjell, som så ble kokt/dampet naturell i en diger kjele på en krabbekoker ute i hagen. Vi spiste blåskjellene med sitron og salt og pepper og det var virkelig helt vidunderlig godt.

Jeg husker med glede tilbake til en pannekakerestaurant i Provence hvor jeg fikk en helt fantastisk bokhvetepannekake med skogsoppfyll.

Og første gangen jeg var på Bagatelle. Helt nydelig mat, veldig avslappet stemning, og en rett med skatevinge og en helt smashing mersault-vin til.

Nå gleder jeg jeg meg til å lese om den retten eller det måltidet dere andre kommertil å huske for bestandig.

Jeg husker første gangen jeg spiste taco på gata i Mexico, som utvekslingsstudent på nittitallet. Først og fremst varmen, lukten, stemningen på gata, spenningen ved å kjøpe mat på gata (som man jo hadde hørt man ikke burde), overraskelsen over å få noe helt annet enn taco i Norge og ikke minst den herlige smaken av myk tortilla, mørt kjøtt og sterk, herlig salsa på. 🙂

Min aller beste matopplevelse har jeg hatt på Eik 2. etage (dere er sikkert lei av å høre meg mase om den restauranten). Vi har vært der flere ganger, men det var spesielt én gang de traff helt eksepsjonelt godt med kombinasjonen av mat og vin - på alle 5 rettene. Alle smakskombinasjonene i maten og så vinen på toppen av det hele. Til osten fikk vi sågar 3 forskjellige viner og beskjed om hvilken som skulle drikkes til hvilke oster, og det var magisk.

Min beste restaurantopplevelse var i forbindelse med 40-årsdagen min. Ungene var med på Hitchhiker og spiste seg gjennom 9 retter med et smil om munnen. Og personalet som anstrengte seg litt ekstra for at dette skulle bli bra for dem også. (Ungene mine har vært helt forskrekkelig kresne og det var så uendelig godt å se at all jobbinga vår med å skape matglede har gått riktig vei.)

Jeg husker en liten restaurant på Øland som serverte veldig godt andebryst. Et av de beste måltidene jeg har spist.

Var på restaurant Fjord i januar som hadde en veldig god meny. Skreien var nok min favoritt.

Også var jeg i kjelleren på Stadtholdergaarden i april, der var flere av rettene virkelige fantastiske.

Fjord og Eik har samme eier (som heter Eikefjord ). Jeg liker konseptet deres med fastsatte menyer til en overkommelig pris.

I 2001, i Sør-Korea. En venninne og jeg dro dit i oktober, bare noen uker etter 9/11. Sikkerhetsopplegget på flyplassene tok evigheter, og pga. urolighetene i Afghanistan var flyruten lenger enn normalt. Vi kom frem til Seoul og var dønn slitne og veldig sultne, og snublet inn i en knøttliten, familiedrevet restaurant. Vi ble plassert i lotusstilling på gulvet og spiste ekte koreansk bulgogi for første gang. Innrullet i salatblader, med utallige skåler tilbehør. Alt fra kimchi og tørkede småfisk til hele hvitløksfedd. De kunne ikke et ord engelsk, men viste oss fnisende hvordan maten skulle inntas.

Før det hadde jeg vært minimalt interessert i koreansk mat, siden den koreanske restauranten i Stavanger må sies å ha vært heller dårlig. Jeg tør påstå jeg lager veldig god bulgogi selv nå.

Som liten, jeg var kanskje 8-9 år fikk jeg smake krabbeklør for første gang. Det var de små bakklørne som ofte faller av og vi barna på campingen fikk en del av dem fra noen som hadde vært ute og fisket, de brød seg bare om skallet og de stor forklørne. Jeg var glad i reker fra før, men de krabbeklørne altså. Det var en fantastisk opplevelse og jeg er utrolig glad i alt av skalldyr ennå.

Like etter at jeg flyttet til Sveits fikk jeg smake en Züri-spesialitet for første gang; Luxemburgerli. Det er små, ultralette makroner med diverse ulike fyll mellom og de er alldeles himmelse. Jeg husker jeg sa til mannen min at jeg endelig hadde funnet den virkelig grunnen til at jeg flyttet. :-)

En annen spesiell matopplevelse var i Amsterdam der jeg for første gang var på indonesisk restaurant. Vi fikk servert omkring 20 små retter som kunne spises i tilfeldig rekkefølge. Det var utrolig mange spennende og flotte smaker!

Nå høres jeg sånn zpeziell ut, men vi var i Brasil, i en liten by mellom Salvador og Natal et sted. Vi kjørte ATV hele dagen sammen med en pappa og to sønner fra Rio, og selv vi begynte å prate etter hvert. Pappaen anbefalte en liten strandbar i byen vi bodde i, og at vi måtte spise langostinas.

På kvelden gikk vi med et annet par fra pensjonatet på denne strandbaren, et amerikansk-brasiliansk kunstnerpar. Og der, sittende barbent i sanden mens solen gikk i havet og vi nesten ikke så hva vi fikk servert, fikk vi verdens beste langostinas. Og caipirinha. Masse caipirinha.

Caruso på Island - jeg hadde smakt tunfisk 1 gang før jeg kom dit, og hadde et svært dårlig minne om tunfisk. En i reisefølget anbefalte meg å prøve, noe motvillig gikk jeg med på forslaget. Og for en opplevelse! Jeg har hverken før eller siden smakt noe lignende. Jeg er fremdeles skeptisk til tunfisk, men ikke på Caruso.

Jeg har mange gode matopplevelser fra Island og da fortrinnsvis fiskeretter. Fiskesuppe på Fiskmarkurdin (sikkert feil skrevet), helt himmelsk. Jeg får vann i munnen bare ved tanken og jeg må alltid innom de to stedene når jeg er på Island.

Feinschmecker på Frogner, Oslo. Vi snakker enda om opplevelsen, og har en gulnet lapp med vinvalgene nedskrevet. De var utsøkte 🙂

Jeg er en enkel sjel, så jeg husker enkle matgleder:

1: jeg var fire-fem år, og var hos mormor, for hun var dagmamma for meg mens mor var på jobb. Jeg skulle spise middag der, og mormor hadde kokt purreløksuppe. Jeg grein på nesa, for "det likte jeg aldeles ikke," selv om jeg aldri hadde smakt det. Mormor sa at der i huset var det ikke lov å si at man ikke likte maten før man hadde smakt på den, så smake måtte jeg. Det var så godt, at jeg spiste til jeg fikk vondt i magen.

2: Jeg var 5-6 år og var med mor på høyfjellshotell, av type Lite Barnevennlig. Maten vi fikk servert var sikkert god, men ikke noe vesle Inagh spiste, og kelneren var temmelig sur a) fordi det var barn i matsalen og b) fordi barnet ikke spiste. En kveld fikk vi laks til middag, og jeg ba om å få to stykker. Kelneren så surt på meg, bra skeptisk, men mor sa at jeg skulle få to stykker fisk, for det brukte jeg like. Kelneren sa at ja, dersom du spiser opp det, skal du få en Donald-brus av meg etterpå. Jeg er kjempeglad i fisk, er oppvokst på fisk. Jeg fikk Donald-brus av kelneren.

3: Jeg har 14 og hadde aldri turt smake på yoghurt, for jeg syntes det lukta så vondt. Jeg var på språkreise i Brighton, og vertsfamilien serverte yoghurt til dessert. Jeg syntes det var flaut å si jeg ikke likte, så jeg spiste, og oppdaget at hey, yohghurt er godt, jo!

4: Jeg var 19 og ble utfordra, sammen med broren min og en eldre fetter, av en annen fetter, til å spise rått kamskjell. Gutta åt, så da kunne ikke jeg være dårligere. Jeg foretrekker kamskjell lett stekt, kjenner jeg.

5: Jeg var 23 år og hadde haika Irland rundt med ei venninne i tre uker. Vi hadde reist videre til Paris, hvor venninna mi skulle bo noen dager hos ei venninne av henne, og jeg skulle videre til Sveits og besøke min onkel som bor der. Jeg hadde ikke spist på mange, mange timer, magen skreik etter mat, og vi kom hjem til Paris-venninna, og hun serverte baguetter med en blåmuggost. Jeg takler ikke blåmuggost, jeg klarer det bare ikke, men da var jeg så ustyrtelig sulten at den baguetten smakte himmelsk.

6: Jeg var 28 år og var invitert hjem til min forlovedes tante, for å treffe henne for aller første gang. Denne tanten er en ytterst spesiell dame, for å si det litt forsiktig. Hun bor i et av de mest fornemme strøk av Oslo, og var den gang samboer med en fyr som hadde en pen slump millioner på bok. Vi fikk servert Beluga-kaviar. Aldri før har uttrykker å kaste perler for svin vært mer treffende. Jeg klarer ikke kaviar - overhodet - i noen form, farge eller fasong, jeg takler det bare ikke. Jeg spiste fem, ørsmå kjeks, for å være høflig - fem kjeks hvor jeg hadde dunget på med rømme og rå løk, og så strødde jeg noen slike ekle, lysegrå, skjelvende kaviaregg på toppen, for syns syld, og så puttet jeg det hele i munnen, skufla kaviaren ned i ganen med tunga, og så tygde jeg resten. Jeg kom i skade for å poppe et par egg en gang, og jeg gikk og gulpa parafin resten av kvelden. Det var gruelig! (Og jeg følte meg så utrolig utakknemlig som syns denne grisedyre kaviaren var forskrekkelig vond, og var veldig glad at mannen min åt som en hest, for da ble æra vår litt redda. )

7: Jeg var 28 år og på ferie i Irland med forloveden min. Vi var i Belfast og ble overrasket av ei regnskur, og vi gikk inn på nærmeste pub, hvor vi likegjerne bestilte oss middag. Den hjorten, sammen med den rødvina, vi fikk servert der, formelig eksploderte av smak i munnen, det er, til nå, noe av det aller beste jeg har spist i hele mitt liv.

8: Jeg var 29 og giftet meg med min kjære. Bryllupet ble holdt i et nedlagt fiskemottak, og vi spiste roastbeef og fløtegratinerte poteter, og så hadde vi jordbær med fløte til dessert. Maten var helt ordinær, og ble servert på papptallerkner, og vi drakk vin av plastglass, og sammen med stemninga, ble det helt himmelsk.

9: Gjennom barndommen står en av mine største opplevelser rundt mat det å komme inn fra havet med båten full av småsei, tenne et bål i fjæra og ploppe seien, sprellfersk, oppi ei gryte med varmt vann og la fisken trekke over bålet, for så å spise den med flatbrød, smør og kokte poteter. Åh, det er godt!

Jeg har et ekstremt dårlig forhold til mat, og tenker sjeldent på at noe mat er fantastisk. Men jeg glemmer aldri mormor sin "flesk og duppe", eller når hun lagde noe med elg og verdens beste brune saus.

Som voksen kan jeg ikke huske en eneste helt spesiell ting, selv om jeg selvsagt har spist mye god mat.

Ah.

Et gourmetmåltid i Athen. Mannen og jeg spiste på en helt fantastisk restaurant med helt fantastisk mat, og en hovmester som på helt fantastisk vis NEKTET, selv på direkte oppfordring, å la meg lese meny eller smake på vinen. Det var visst en manneting. Men jeg tilga ham alt da jeg spiste de mest vidunderlige tomatene noensinne.


Og en gang på Stokkøya, på strandcaféen der. Det var egentlig stengt, men så åpnet de for oss allikevel, og vi fikk blåskjell, som jeg aldri hadde turt å smake på før. Helt bloody amazing godt, var det.

Og så kommer jeg alltid til å huske en frokost i Amsterdam. Crepes med sjokolade, med en kvadruppel whiskey til. :flirer:

Noen måltider brenner seg fast. Kombinasjon smak, stemning og de andre rundt bordet.

Jeg tenker fortsatt på noen pettit four servert på Annen etasje. Resten av måltidet var også veldig bra. Jeg drakk ikke vin for jeg var gravid. De små konfektbitene husker jeg fortsatt.

Første gang jeg spiste skikkelig meksikansk mat glemmer jeg aldri. Jeg likte til og med koriander til. Det hadde jeg ikke likt før. Og en kanne med margeritas.

Det er ikke et måltid. Men jeg glemmer aldri første gang jeg spiste tarte freise (hvordan skrives jordbær på fransk). Det var helt himmelsk. Noe av det beste jeg hadde smakt til da.

Eg må til Fossheim turisthotell i Lom. Ei skjult perle. Innimellom buffet til turistbussane har dei ni-retters smaksmeny. I 2012 var ein av rettane røyka laks servert på fritert, flatbrødtynt rugbrød med bakt eggeplomme oppå. Det er den beste munnfullen eg har smakt i heile mitt liv.

På en pub/restaurant i Amsterdam. Jeg fikk servert en nydelig biff med tilbehør, det var så mye mat at jeg nesten ikke klarte spise opp, men måtte fordi det var så godt.

I hjembyen min drar jeg nesten alltid på Kinakroa for der har de den beste honningmarinerte biffen.

Hadde flere fine opplevelser på ulike restauranter i Montpellier i Sør-Frankrike for to år siden.

Men de beste er selvsagt mammas kjøttkaker, nyfiska fisk og mammas kjøttsuppe. Heldigvis at jeg fikk henne til å lære meg å lage flere av rettene jeg likte selv i oppveksten.

Jeg har spist utrolig god pizza og pasta i Italia, jeg elsker italiensk mat. Ellers har mannen min servert meg noen fantastisk gode biffmåltid. Pappas raspeballer og mammas ertesuppe er også gode matminner.
Men alt i alt er jeg lite opptatt av mat og de beste matopplevelsene har vært i forbindelse med at jeg har vært ekstremt sulten i forkant.

Min verste matopplevelse var da vi ble servert kamskjell i et bryllup. Heldigvis var det hyppig vinservering, så jeg slapp å tygge så mye, men kunne svelge de ned med vin. Alle sukket og stønnet av den fantastiske maten, og jeg nikket og smilte høflig.

1. 2008, på den restauranten jeg selv var med på å starte. Favorittkokken hadde lam som dagens kjøtt, med bakt rødbete, rødkål, en sherrysaus og en sellerirotpuré (mener jeg å huske). Jeg hadde egentid fra hektisk hverdag, og det var jeg og en bok og middag og en perfekt passende rødvin til. Jeg får fortsatt vann i munnen når jeg tenker på det.

2. 2006 (tror jeg): Firenze, mannen og jeg, og pærefylt pasta med gorgonzolasaus. Vann i munnen der også.

Og en hel haug med andre gode opplevelser. :matvrak:

Det må være middagen som ble servert i konfirmasjonen til gudsønnen min. Det var hjort, jeg har aldri smakt så godt kjøtt verken før eller siden.:)

Xmannen min lagde også mye god mat.

Som barn alt vi spiste fra havet på øya i havgapet, som nypoteter og trukket skrei. Ål, krabber og stekt ørret som strittet i mot i panna.

Lei tur på Azorene, vi forsto ingenting og motsatt. Var vi heldige fikk vi potet og tunfisk med tomatsaus over. En kveld satt vi på fin restaurant, skjønte ingenting og ble sittende med to store fine tinnfat med squids, den ene marinert, den andre grillet. Ingenting annet, men det viste seg å være veldig godt.


I Sorrento for 20 år siden på lokal trattoria. Jeg og en venninne spiste pizza til forret, det gjorde gamlefar ved siden av også, og han nikket og skålte. Så kom mine lokal fisk, som lignet mest litt store hel akvariefisk vendt i mel og så vidt vært i panna. Gamlefar løfter småfisken og demonstrerte hvordan han smattet i seg hodet først og kroppen etterpå. Usj.

Har ellers spist mye godt og hyggelig i Italia på måfå. Og veldig gode blåskjell i Paris. Og Michellin mat i København, intimt og veldig personlig service. Og i Helsinki ved havna.