Fotnoter i skjønnlitteratur

Hva synes vi om det?

Poll på vei, tror jeg.

Ikke glad i fotnoter.

Fotnoter gjør leseopplevelsen litt mindre optimal.

Det stykker opp leseflyten.

Terry Pratchetts fotnoter er veien, sannheten og livet.

Jeg synes det gjør leseopplevelsen litt mindre optimal, men noen ganger er den for så vidt kjærkommen hvis det forklarer noe som ellers var helt uforståelig for meg. En og annen fotnote går greit, men om det er fotnoter på annenhver side blir det veldig ødeleggende.

Men kan de ikke bare skrive fotnoteinnholdet inn i teksten, da? Jeg blir så suuuur av å måtte gå fram og tilbake hele tida! Grmpf! (Og dette var bare ei chicklitbok!)

Pingis skrev:

Men kan de ikke bare skrive fotnoteinnholdet inn i teksten, da? Jeg blir så suuuur av å måtte gå fram og tilbake hele tida! Grmpf! (Og dette var bare ei chicklitbok!)

Sikker på at du ikke i utgangspunktet var sur fordi du leste en chicklitbok?

tjolahopp skrev:

Jeg synes det gjør leseopplevelsen litt mindre optimal, men noen ganger er den for så vidt kjærkommen hvis det forklarer noe som ellers var helt uforståelig for meg. En og annen fotnote går greit, men om det er fotnoter på annenhver side blir det veldig ødeleggende.

Enig. 🙂

Og egentlig også litt enig med Maverick. 😀

De fotnotene jeg husker på stående fot, er Viktor Borges og Bill Brysons - og de er jo rå; - veien, sannheten og livet - ispedd latterbrøl, liksom. What's not to like?

Ikkje bra.

Jeg liker det normalt sett ikke, unntak for de som bruker fotnotene til å imponere meg. Dog, som hovedregel syns jeg at skjønnlitteratur bør unngå fotnoter.

Det kommer helt an på fotnoten, som regel mindre optimal leseopplevelse. I noen bøker er det genialt!

Jeg elskerelskerelsker det, men jeg tror ikke jeg har lest en dårlig roman med fotnoter noen gang. I gode fotnoteromaner er jo leseavbruddet tilsiktet.

Eg liker det vanlegvis ikkje, men i nokon romaner, som Teori og praksis og Armand V fungerer det godt.

Eg skulle likevel ønske det vblei gitt ut fleire romaner, kor historikken og eventuelle endringar står i fotnoter. Då liker eg det.

Lurer på kva eg skal krysse av på?

Det kommer an på fotnotene.

Jeg syns, som regel, det stykker opp flyten i hva jeg leser, og jeg kan miste litt tråden. Så er det andre bøker igjen, hvor fortnotene nesten tenderer til å være artigere enn sjølve hovedfortellingen.

Ala Dag Solstad, lzm? Jeg det!

Hm. Dere er åpenbart bedre lesere enn meg.

Jeg vet ikke det? Jeg kommer vel først og fremst på følgende strålende fotnoteleseopplevelser:

Hylende morsomme fotnoter
Alt av Pratchett. Jeg elsker særlig fotnotene-til-fotnotene.
Hitchhiker’s Guide to the Galaxy

Pseudovitenskapelige fotnoter brukt for narrativ effekt
Byatts Possession
Jonathan Strange & Mr. Norrell

Det er fandens verk!

Jasper Ffordes idé om at personene i bøker bruker fotnoter for å kommunisere med hverandre er vel den aller morsomste bruken, synes jeg.

Ellers: Stort sett enig med Toffskij. Kan ikke komme på at jeg har lest bøker der fotnotene er til irritasjon, men det er klart jeg skjønner unødvendig fotnotebruk kan være irriterende, selv om jeg ikke har vært borti det selv.

Å, jeg hadde glemt fotnotefonen!