Slappe håndtrykk

Jeg er forresten en sånn som går rundt og tvinger andre til å hilse på meg og presentere seg og presentere andre for meg og sånn.

-Hei, hei, jeg heter Mim, jeg er venninne av Y, jeg tror ikke vi har hilst? :strekker ut lanken:

Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig.

Jeg synes det er bra Mim. Mange er for sjenerte og usikre og liker at andre tar styringen på slik.

Jeg er ikke redd for å bruke etternavnet mitt, jeg finner det bare ikke relevant i de fleste situasjoner. Jeg glemmer uansett fornavnet til de jeg hilser på innen 3,7 sekunder, så etternavnet er bare bortkastet.

safran skrev:

Jeg fordrar ikke slappe håndtrykk. Det er ikke noe særlig sjarmerende å få en vaskefille i hånden når man skal hilse på noen. En ting jeg har lurt på - hva skjer dersom en slappis skal hilse på en annen slappis? Begge to strekker frem en dvask hånd, og ingen av dem griper?

Hva slags håndtrykk gir du?

Jeg synes også slappe håndtrykk er en uting, så det har jeg selvfølgelig ikke selv.

Madam Mim skrev:

Jeg er forresten en sånn som går rundt og tvinger andre til å hilse på meg og presentere seg og presentere andre for meg og sånn.

-Hei, hei, jeg heter Mim, jeg er venninne av Y, jeg tror ikke vi har hilst? :strekker ut lanken:

Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig.

Det synes jeg er veldig bra! Det virker vennlig, og du viser at du ønsker å bli kjent med vedkommende.

Selv har jeg fast håndtrykk. Spesielt før fikk jeg en del hyggelige kommentarer på det, spesielt fra litt eldre menn som syntes jeg var ei kjernejente med det håndtrykket.

Etternavnet bruker jeg aldri når jeg hilser. Det er utenlandsk, og i kombinasjon med et sjeldent fornavn så oppfatter rett og slett ikke folk hva jeg sier. Da er det bedre de får med seg fornavnet, om ikke annet.

Jeg har et fast håndtrykk.

Madam Mim skrev:

J( "Eg heite Kirsten. Eg e' 53 år og jobbe' som sosionom"...

Hm... Jeg vet om ei som er alle tre ovennevnte.

Slappe håndtrykk er ekkelt å håndilse på. Føler nesten at jeg knuser de med mitt passe faste håndtrykk.

Jeg haaater slappe håndtrykk. Og svette hender.

Jeg skviser hendene litt for hardt tror jeg, og jeg glemmer konsekvent navnet på "den andre" umiddelbart. Øyekontakt er jeg heller ikke så god på. Men altså; fast håndtrykk om ikke annet.

Madam Mim skrev:

Jeg håper virkelig jeg klarer å lære ungen dette også. Å presentere seg i telefonen (jeg blir frustrert, forvirret og gretten av folk som ikke presenterer seg, det er så utrolig uhøflig), å hilse pent, si takk og hei og værsågod og værsåsnill er samfunnets lim.

Absolutt!!

Er helt enig. Jeg gir alltid et godt og fast håndtrykk.

Madam Mim skrev:

Jeg håper virkelig jeg klarer å lære ungen dette også. Å presentere seg i telefonen (jeg blir frustrert, forvirret og gretten av folk som ikke presenterer seg, det er så utrolig uhøflig), å hilse pent, si takk og hei og værsågod og værsåsnill er samfunnets lim.

Det er jo ikke overalt at man har kultur for å sie sitt navn når man svarer telefonen. I Frankrike for eksempel, er det vanlig å svare telefonen med "allô" (du husker vel tv-serien). Jeg griper noen gange meg selv i, å svare telefonen med "allô". Det er ikke for å være uhøflig. Leste for nylig en ganske spennende artikkel om emnet, for kulturblandingen kan gi noen ganske morsomme åbningssekvenser på telefonsamtaler.

Jeg gir folk kraftfulle håndtrykk, siden jeg er en kraftfull person sånn generelt. Folk som legger døde fugleunge i hånden på meg synes jeg er litt creepy.

Dvaske hånstrykk er ekkelt.
Får nesten lyst til å klemme litt eksta, bare for å minne om at man tar tak i den andre sin hånd, ikke bare legger en dvask fisk der.

Med et fast håndtrykk, men som Elin sier, ikke for fast, slik at man skviser hånden på motparten 😉

Jo slappere håndtrykk jeg møter jo hardere blir mitt.
Slappe håndtrykk er ekkelt.

Jeg hilser i hytt og pine og tviholder på håndhilsing.
Ikke alltid jeg bruker etternavnet mitt. Ser an forsamlingen litt.

det verste som finnes er slappe veike håndtrykk,...😡

mister litt respekten for personen etterpå.. å interessen.. hehe

Jeg liker dårlig å hilse på fiskepuddinger. Et godt, men ikke altfor fast håndtrykk er ok.

De fleste av oss glemmer navnet til dem man hilser på fordi en er så opptatt av å fortelle sitt eget navn. Lærte derfor en lur måte til å bli bedre å huske. Gjenta navnet til den du hilser på. Hvis noen presenterer seg, så svarer du tilbake: "hyggelig å hilse på deg Hege"

Jeg er fasinert over at jeg enda ikke har møtt noen som innrømmer å gi slappe håndtrykk. Unntaket er de med vonde henner osv.

Jeg er ikke så veldig begeistret for brytekamp-håntrykk heller.

Også er jeg ørlite misunnelig på de som er så flinke som Mim.

Muad'Dib skrev:

Det er jo ikke overalt at man har kultur for å sie sitt navn når man svarer telefonen. I Frankrike for eksempel, er det vanlig å svare telefonen med "allô" (du husker vel tv-serien). Jeg griper noen gange meg selv i, å svare telefonen med "allô". Det er ikke for å være uhøflig. Leste for nylig en ganske spennende artikkel om emnet, for kulturblandingen kan gi noen ganske morsomme åbningssekvenser på telefonsamtaler.

When in Rome...osv. Jeg forventer i hvertfall av voksne etnisk norske nordmenn at de er i stand til å si hva de heter og hva de vil når de ringer.

Madam Mim skrev:

Jeg håper virkelig jeg klarer å lære ungen dette også. Å presentere seg i telefonen (jeg blir frustrert, forvirret og gretten av folk som ikke presenterer seg, det er så utrolig uhøflig), å hilse pent, si takk og hei og værsågod og værsåsnill er samfunnets lim.

Jeg tvinger alle som ringer til å presentere seg med navn og ærend. Kan ikke fordra at ikke folk presenterer seg.

Det ble kanskje litt dumt da jeg bryskt ba om navnet til hun som ringte angående den jobben mannen min søkte på. Men men - jeg står for det. Man skal alltid presentere seg.

Jeg har forøvrig et fast håndtrykk ja.

Jeg har slapt håndtrykk.