Bokresearch igjen - alt mulig denne gang

Svigerfar ligger faktisk på kirkegården ved siden av en som har nesten identisk navn; samme fornavn, ulikt mellomnavn og samme etternavn med ulik stavemåte. Så statistiske opphopninger skjer jo.

Kjenner også til et eksempel på to pasienter med samme navn på samme avdeling (litt usikker på om det var samme rom) som hadde identisk navn og ble forvekslet.

Jeg har alltid drømt om å lese en krim der noen blir drept av potetgift.
Men den funker nok ikke til forgiftning over tid.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Solanin

Ang spl på nattevakt. Hvoedan er scenariet rundt den medisinen? Er det noe akutt som skjer? Hva slags type medisin? Er det erfarne folk på jobb? Når på natta er det? Hjernen går absolutt ganske mye tregere kl.05 enn kl.01. Kan begge sykepleierne regnet feil? Er det en medisin de bruker å gi? Morfin f.eks er vel en medisin som har blitt gitt i gigadoser mest sannsynøig fordi man ikke er vandt med å gi det.
Kalium iv er også en måte å ta livet av folk på.
Feil pas får feil medisin. Btdt. Ga Fragmin til feil pasient når to menn med omtrent lik diagnose og like av både utseende og væremåte og med likt etternavn lå på tomannsrom. Det kan skje.
Og hva med boksen med returmedisiner? Spl som er desperate kan fint sile ut av dennog finne mye festmedisiner til eget bruk.

Hva med å ta en titt på læringsnotatene til Hdir?

Det er ikke alle som gjelder legemidler, mener det er 6 stykker som omhandler legemidler (og blod).
Det blir gitt mye feil, desverre. Lurer på om det er rundt 20% av alt som blir meldt inn av feil som er knyttet til legemidler.

Albertine skrev:

Kanskje jeg like greit bare skal fortelle hva jeg er ute etter? Scenarioet jeg prøver å snekre sammen er noe ala dette: Voksen kvinne jobber som sykepleier. Hun mistet sin mann og sin sønn i bilulykke og ble alene med sin datter. Giftet seg på nytt med en mann som viste seg å misbruke stedatteren, og kvinnen kastet ham ut. Selvmedisinerer heftig med alkohol, og gjør to tabber på en kveld; hun glemmer å bekrefte at datteren skal overnatte hos besteforeldrene og hun gir feil dose/feil medisin/et eller annet farlig til en pasient, noe som gjør at det oppdages at hun er beruset og hun blir sendt hjem. Våkner av telefonen og oppdager at datteren er savnet.
Det er bakteppet jeg ønsker å veve, og så må jeg gjøre det så troverdig som mulig.

Muligens ikke en tilbakemelding du er ute etter, så for all del velg å overse den om du vil. Men "kvinne mister sønn og mann i bilulykke, gifter seg med mann som misbruker datter, får alkoholproblem, feilmedisinerer pasient, og datter er savnet" høres ut som veldig drøy kiosklitteratur.

Niobe skrev:

Muligens ikke en tilbakemelding du er ute etter, så for all del velg å overse den om du vil. Men "kvinne mister sønn og mann i bilulykke, gifter seg med mann som misbruker datter, får alkoholproblem, feilmedisinerer pasient, og datter er savnet" høres ut som veldig drøy kiosklitteratur.

Hehe, dette er bare en bitteliten biperson, men for all del, jeg tar gjerne en plass i bokhylla i en kiosk.

Kjenner jeg er skeptisk til å svare. Ser for meg VG- overskrifter av typen: "Kvinne planla giftdrap på sin mann. Fikk hjelp av foreldreforum."

Apple skrev:

Kjenner jeg er skeptisk til å svare. Ser for meg VG- overskrifter av typen: "Kvinne planla giftdrap på sin mann. Fikk hjelp av foreldreforum."

Haha jeg skikklig kryssforhørte ambumannen min igår om forgiftninger......til slutt lurte han på hva jeg pønsket på.....

Ok, dere skal få slippe å svare på flere giftspørsmål - internett viser seg å være en utømmelig kilde. Tingen er at personen som blir forsøkt forgiftet merker symptomer etterhvert og dør derfor ikke.

Når det gjelder dette utsagnet fra Niobe, så har jeg tenkt på det i ettermiddag.

Men "kvinne mister sønn og mann i bilulykke, gifter seg med mann som misbruker datter, får alkoholproblem, feilmedisinerer pasient, og datter er savnet" høres ut som veldig drøy kiosklitteratur.

Først av alt så er jeg ingen forfatter. Jeg skriver bok, ja, men det gjør meg ikke til en forfatter - ennå. Det er mulig at denne boka aldri blir skrevet ferdig, og hvis den skulle bli det, er det minimal sjanse for at et forlag vil gi den ut. Og skulle et forlag mot formodning velge å gi ut boka, vil det alltid være en redaktør der som har mye den skulle ha sagt med tanke på innhold. Derfor vil innslag preget av "kiosklitteratur" sannsynligvis aldri få bli med i det ferdige manuset, såpass regner jeg med.


Men, enn så lenge er det høyt opp og langt frem, dette.

Likevel føler jeg for å fortelle litt om det jeg skriver om, og hvorfor jeg gjør det. Jeg er veldig interessert i den menneskelige psyke, hva vi har arvet av våre forfedre, oppvekstmiljø og ikke minst hendelser som påvirker oss. Jeg vil se på hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, og jeg har valgt å skildre ytterpunkter innenfor menneskelige handlingsmønstre. På den ene siden, den som opplever noe ekstremt traumatisk, og hvordan en mestringsstrategi fort kan forårsake en "følgefeil". En som mister mann og barn flykter fra virkeligheten med alkohol og gifter seg med en ny mann i håp om å få gjenoppleve fortiden. Alkoholen gjør henne sløvere og mindre kritisk, og blir utnyttet av en som også utnytter datteren. Dette eskalerer alkoholforbruket, og det går utover både datter og jobb. Dette er langt fra et virkelighetsfjernt scenario, så jeg forstår ikke helt hvorfor du følte å si dette til meg, Niobe. På den andre side, skurken i boka er av et helt annet kaliber og mye mer aparte psykologisk sett, så der er det sikkert mye mer å sette fingeren på.

Jeg sier ikke at det er helt virkelighetsfjernt scenario, men det er en grunn til at man gjerne sier at enkelte livshistorier høres ut som en "dårlig roman". Jeg tror i grunn min egen gjør det, så jeg tror ikke det hadde vært et godt bakteppe for en lesbar bok. Jeg vet jo virkelig ingenting om hvorfor du skriver bok, men de fleste jeg kjenner som gjør det skriver i håp om å leses. Når du valgte å dele bakgrunnen for spørsmålene var jeg som sagt usikker på om du ønsket tilbakemeldinger på akkurat det, derfor skrev jeg at du kunne overse det. Det står du selvsagt fremdeles fritt til å gjøre.

Det blir vel ingen bok om det ikke er noen handling.
Siste boka jeg leste handler om en kynisk bankansatt som spiste familiebedrifter til middag. Arvet en gammel bokhandel av grandtanten. Søsteren dør, arver søsterens nyfødte baby, viser seg at hovedpersonen er grandtantens egentlige, bortadoptert datter. Bitt Gates bidrar til å redde bokhandel og megakynisk banksjef redder tilslutt hele greia.
Tror ikke du finne så mange av dem i det virkelige liv. Men god bok lell.

Den hørtes morsom ut, Floksa!

Floksa skrev:

Det blir vel ingen bok om det ikke er noen handling.
Siste boka jeg leste handler om en kynisk bankansatt som spiste familiebedrifter til middag. Arvet en gammel bokhandel av grandtanten. Søsteren dør, arver søsterens nyfødte baby, viser seg at hovedpersonen er grandtantens egentlige, bortadoptert datter. Bitt Gates bidrar til å redde bokhandel og megakynisk banksjef redder tilslutt hele greia.
Tror ikke du finne så mange av dem i det virkelige liv. Men god bok lell.

Jeg leste nettopp en bok der en gutt ble kidnappet, bare at han ikke ble kidnappet da likevel, han ble kidnappet året før og døde, men faren gjenopplevde det året etter. Og faren hans var visst bare stefaren (for han var tidligere gift med guttens adoptivfar), men hadde et helt spesielt bånd til gutten, og det var fordi han egentlig var faren, men visste det ikke. For moren hadde aldri sagt hun var gravid, adopterte bort barnet etter fødselen, og det var helt tilfeldig at adoptivfaren endte med å gifte seg med den biologiske faren etter at adoptivmoren døde. Og adoptivmoren døde fordi den biologiske moren stalket dem og forårsaket bilulykken. Og fikk hun (adoptivmoren) hjelp av en mann til å kidnappe gutten til slutt. Bare at denne mannen ikke fantes, for det var egentlig den alternative personligheten til den biologiske moren. Det var ikke en veldig god bok...

Albertine skrev:

Ok, dere skal få slippe å svare på flere giftspørsmål - internett viser seg å være en utømmelig kilde. Tingen er at personen som blir forsøkt forgiftet merker symptomer etterhvert og dør derfor ikke.

Når det gjelder dette utsagnet fra Niobe, så har jeg tenkt på det i ettermiddag.



Først av alt så er jeg ingen forfatter. Jeg skriver bok, ja, men det gjør meg ikke til en forfatter - ennå. Det er mulig at denne boka aldri blir skrevet ferdig, og hvis den skulle bli det, er det minimal sjanse for at et forlag vil gi den ut. Og skulle et forlag mot formodning velge å gi ut boka, vil det alltid være en redaktør der som har mye den skulle ha sagt med tanke på innhold. Derfor vil innslag preget av "kiosklitteratur" sannsynligvis aldri få bli med i det ferdige manuset, såpass regner jeg med.


Men, enn så lenge er det høyt opp og langt frem, dette.

Likevel føler jeg for å fortelle litt om det jeg skriver om, og hvorfor jeg gjør det. Jeg er veldig interessert i den menneskelige psyke, hva vi har arvet av våre forfedre, oppvekstmiljø og ikke minst hendelser som påvirker oss. Jeg vil se på hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, og jeg har valgt å skildre ytterpunkter innenfor menneskelige handlingsmønstre. På den ene siden, den som opplever noe ekstremt traumatisk, og hvordan en mestringsstrategi fort kan forårsake en "følgefeil". En som mister mann og barn flykter fra virkeligheten med alkohol og gifter seg med en ny mann i håp om å få gjenoppleve fortiden. Alkoholen gjør henne sløvere og mindre kritisk, og blir utnyttet av en som også utnytter datteren. Dette eskalerer alkoholforbruket, og det går utover både datter og jobb. Dette er langt fra et virkelighetsfjernt scenario, så jeg forstår ikke helt hvorfor du følte å si dette til meg, Niobe. På den andre side, skurken i boka er av et helt annet kaliber og mye mer aparte psykologisk sett, så der er det sikkert mye mer å sette fingeren på.

Det var en persons tilbakemelding (fra Niobe). Jeg tenkte "wow, så kult.. Tenk å ha sånn fantasi". 🙂

Så får du en annen tilbakemelding og.

Det er ganske mange glimrende bøker som høres ut som kiosklitteratur når man oppsummerer handlingen altså.

Greven av Monte Cristo
In the ultimate revenge fantasy, Edmond Dantes gets tossed in prison for life on the eve of his wedding after being falsely accused of being a Bonapartist (dudes were jealous of his success and his babe of a fiance), but he manages to escape by slipping into a sack containing a dead prisoner, which is tossed into the ocean — whereupon Dantes escapes and is rescued by some smugglers who take him to the island of Monte Cristo, where he finds buried treasure, which he uses to psychologically, financially and physically destroy the three men who got him in the can in the first place, then ride off into the sunset with his new main chick, Haydee.

Forbrytelse og straff
A super broke college dropout becomes convinced that the universe is telling him to kill a pawnbroker because that’s what great men do — which he does, but eventually confesses to at the urging of an extremely Christian prostitute.

Gullivers reiser

Just your typical story about an erstwhile surgeon who takes to the sea and is either attacked by pirates or shipwrecked on every excursion, stumbling upon islands of miniature people, islands of giants and flying islands, an island that pretty much only houses magicians and also Japan (because why not?) before finally settling down on an island governed by highly intelligent horses.

http://airshipdaily.com/blog/12092013-classic-novels-one-sentence

Når det er sagt: hvis man velger å innvolvere internett i planleggingen og utformingen av boken sin, må man enten lukke ørene for kritikken og synspunktene som er dømt til å komme, ellers må man ta både de positive og de kritisk innspillene med godt humør. Å bruke krefter på å prøve å overbevise kritikere til sitt syn, eller bruke energi på å ta seg nær av innspill, har neppe noe for seg og vil gjøre prosessen unødig smertefull, tenker jeg.

Niobe skrev:

Jeg sier ikke at det er helt virkelighetsfjernt scenario, men det er en grunn til at man gjerne sier at enkelte livshistorier høres ut som en "dårlig roman".

Dette blir jo spin-off av dimensjoner ... Jeg synes sjeldent det er handlingen som egentlig gjør litteratur bra eller dårlig.

Jeg leser selv Åsne Seierstad sin "To søstre" nå, og mye som skjer i boken er så ekstremt at dette burde vært en page-turner, men den er ikke det for meg. Handlingen er så lang fra kiosklitteratur som det kan komme. Brageprisen har boken også vunnet. Flust med 5 og 6 på terningen, men dette er alikevel ikke god litteratur. Mulig det er sjangeren i seg selv som står som et hinder? Hamsun sin "Viktoria" er jo i sterk kontrast med selve "oppskriften" på kiosklitteratur (fattig gutt elsker rik jente, vil kjærligheten overvinne alt?), men er til gjengjeld et nydelig litterært verk.

Enig i nyansering av kiosklitteratur. Mye handler om språk. Jeg husker to psykologer definerte forskjellen på kiosk- litteratur og annet, som grad og handling på prosessnivå. Altså i lettere litteratur er det handlingen som er hovedpoenget. I mer "dyp" litteratur er det prosessene, språket osv som er det bærende.

"Life After Life" som jeg fikk anbefalt her inne der hovedpersonen dør og fødes om og om igjen, dreper Hitler osv høres jo også kiosk- litteratur- aktig ut når man beskriver handlingen.

Ellers er det jo mange som liker kiosk- litteratur også.

Eg må seie meg einig i at det sjeldan er plottet som avgjer kvaliteten på ei bok. Det er ein faktor, men bare ein blant mange. Det er likevel den tekstlige kvaliteten, kompleksiteten og det estetiske som utgjer størstedelen av lesaropplevinga for min del. Det er derfor forlag sjeldan antar prosjekt frå debutanter, men ønsker ferdige manus. Ei bok om livet som alkoholikar eller livet som innvandrer eller what not kan vere alt frå platt til veldig sterk. Sjå for eksempel på Ut og stjæle hester av Per Petterson. Den handler nesten ikkje om noko, likevel de den ein stor internasjonal suksess. Linnea Myhre er eit anna eksempel. Alle forlag får inn bøtter og spann med manus frå folk som skriv om eiga psykisk helse - ein redaktør eg kjenner sa at nesten alle som sender inn manus uoppfordra til forlag skriv krim eller Historien om livet mitt-bøker. Men i Myhre sine bøker er det ein bitter undertone og ein ironisk distanse som gjer at bøkene engasjerer. Ho skriv om psykisk helse med eit unikt skråblikk, dermed er ikkje hennar tekst ein av dei det går fjorten av på dusinet. Til tross for at ho eigentleg bare skriv om korleis heile livet hennar dreier seg om mat, skil ho seg frå dei utallige bloggarane som skriv om det same. Mi meining er at det skal rimelig mykje meir enn bare eit godt eller dårleg plott som skal til for å gjere ein god tekst.

Når det gjeld det du spør om: Eg kjenner kun sjukehus frå pasientperspektiv, men der eg er vand til å vere, er det nattevakta som legg dosettane når det er rolig på natta. Dei andre sjukepleiarane kontrollerer dei i etterkant. Kan hende er det ein meir realistisk vri at nattevakta har rota det til med dosettane?

Takk for all hjelp med sykepleiespørsmålet. Jeg vet hva jeg skal gjøre nå. Jeg har også funnet giften min, så da falt en brikke til på plass.