Liker du multer?

Stein i molta har jeg aldri tenkt på at skulle være et problem, før jeg leser denne tråden.

-ea- skrev:

Stein i molta har jeg aldri tenkt på at skulle være et problem, før jeg leser denne tråden.

Ikke jeg heller. Hvilke steiner?

Har aldri likt det, men det kan komme av at jeg alltid har fått multer som dessert med krem, krem liker jeg heller ikke. Fikk en boks multer som jeg spiste som jeg ville, uten krem, det var ganske godt. Eller bare smaken av barndom, å gå ute på øyene å plukke multer.

Stompa skrev:

Ikke jeg heller. Hvilke steiner?

De som alltid setter seg fast i tennene.

Java skrev:

Multekrem er djevelens verk som de som ikke plukker nok multer har funnet på.

Enig! Hvordan få fire multer til å rekke til en hel familie.

Jeg liker molter (sier ikke multer), men ikke mer/bedre enn jeg liker andre bær, så ... stemte midt i leia.

Stompa skrev:

Ikke jeg heller. Hvilke steiner?

Det er ganske store steiner inne i "hvert bær", en molte er jo som en bringebær, en "klynge av mange bær". Mulig det er lokale varianter? De jeg har spist har alltid hatt ganske store steiner.

Liker ikke, og har aldri likt.

Jeg liker det rett fra planta. Varm og moden på fjellet. Har ingen tradisjon med å få eller servere til dessert.

Multer...

Jeg elsker multer, men syns det er en synd å ødelegge dem ved å røre dem i krem. Jeg liker dem aller best nyplukket og med sukker og plukker også selv når jeg kan. Jeg er en sanker og ville aldri gått forbi modne multer.

Jeg liker det ikke, men jeg kan spise om jeg «må».

Jeg synes multekrem er helt ok, men er mer glad i vaniljeis med rørte multer til. Syltetøy som er litt småfrossent enda er nydelig på ferskt brød!
Plukker ikke selv, men har ivrig bærplukker i familien.

Har aldri likt multer. Men har vært på mange turer til Finland og Sverige for å plukke det når jeg var barn. Så multer forbinder jeg alltid med myrer og mygg.

Ja, synes de er gode.

Jeg synes også at molte er litt oppskrytt og at steinene er plagsomme- de setter seg i tennene. Spiser om jeg får det servert.
Har vokst opp med en fjellglad far som hver høst la ut på den store moltejakten. Husker hvor stolt han var dersom bøttene var fulle da han kom hjem, og at de ble spist med andakt og lange historier om hvor vanskelige de hadde vært å finne.

Jeg har vokst opp med farmors finnskogmultesyltetøy, og hver gang jeg kom dit hadde hun nybakt brød og hentet frem ett nytt glass fra matkjelleren. Med voks på toppen, og farge som gull. Og utallige timer i skauen for å plukke oppigjennom.
Syns selv at multekrem er oppskrytt, men det er fordi det ofte blir for mye krem og lite multe. Men multesuppe med kanelstang og stivpisket rømmeklatt er helt fantastisk.

Vafler med nyrørt multesyltetøy er best