Hvordan klarer dere det??

Jeg klarer det ikke, rett og slett. Nå som vi så smått begynner med oppussing av nyhuset vurderer jeg å la kaos være kaos en stund her. Og krysse fingrene får at vi ikke får besøk.

Gode rutiner og enige om at vi ikke trives med rot og bøss.
Alle ting har fast plass og skal tilbake dit.
Vi har litt forskjellige tålegrenser og tar ting etterhvert som det dukker opp, og jeg kan godt be far om å springe en tur med støvsugeren, mens jeg bretter og rydder klær.

Vi rydder etter alle måltider, mens vi lager mat og etter at vi har spist.

Rydder litt hver dag - etter at ungene er i seng, eller mens de sitter i badekaret.

Det er ryddig i skap og skuffer.


Vi er enige om at det må være ryddig og rent rundt oss for at det skal være trivelig, og overraskende besøk er alltid hyggelig (men det er ikke sikkert at det er servering til kaffen!).

Jeg slapper ikke av om det ikke ser ryddig ut.
Når vi står opp så rer jeg opp sengene .
Når de minste bader så vasker jeg badet.
Jeg rydder litt noen ganger om dagen og etter alle barn er i seng så ryddes alle lekene unna .
Kost og brett står på kjøkkenet og brukes flittig.
Prøver å ha rutiner og system .
Det er så deilig å legge seg på sofaen etter at alle barn er i seng og vite at huset ser ok ut .
Ikke noe er bedre enn å stå opp til et ryddig kjøkken.
(Men det er ikke alle dager som er like enkle med de rutinene )

Vi klarer det ikke. Enkelt og greit. 😉

Vi prøver å holde kjøkkenet noenlunde funksjonelt ved å rydde av bord og benker og sette på oppvaskmaskinen etter middag, men ellers har vi omtrent ikke rutiner på husarbeid. Så ser det også ut deretter. Vurderer vaskehjelp innimellom, vi får se hva det blir til.

Flylady!
Og vaskehjelp som jeg håper vi får tak i snart (den forrige flyttet hjem til Latvia i våres dessverre)

Klarer det ikke, men vaskehjelp var et skritt i riktig retning. Kan anbefales

gullet skrev:

Gode rutiner og enige om at vi ikke trives med rot og bøss.
Alle ting har fast plass og skal tilbake dit.
Vi har litt forskjellige tålegrenser og tar ting etterhvert som det dukker opp, og jeg kan godt be far om å springe en tur med støvsugeren, mens jeg bretter og rydder klær.

Vi rydder etter alle måltider, mens vi lager mat og etter at vi har spist.

Rydder litt hver dag - etter at ungene er i seng, eller mens de sitter i badekaret.

Det er ryddig i skap og skuffer.


Vi er enige om at det må være ryddig og rent rundt oss for at det skal være trivelig, og overraskende besøk er alltid hyggelig (men det er ikke sikkert at det er servering til kaffen!).

Slik er det hjemme hos oss også! Ikke noe vanskelig i det hele tatt! 🙂 Startet faktisk med FlyLady i en periode, det var dette som fikk meg i gang.

Jeg har vaskedame. Det hjelper en del. Men likevel greier vi å få masse rot og søl, hun er jo her tross alt bare en gang i uka. Men i det minste blir vi tvunget til å rydde til hun skal komme. I tillegg har Gremlis triks fungert her også i det siste, vi har hatt vanvittig mye besøk i høst. Noen langveisfarende nesten hver helg. Da må man bare da.

Så har vi en uskrevet avtale at når jenta har lagt seg tar vi begge en sjau og rydder før vi kan sette oss ned og gjøre det vi har lyst til. Men av og til, når vi er for slitne (eller for mette ) siger vi bare ned i sofaen uten å rydde, og da sklir det ut.

Jeg jobber 100%, mannen jobber 121% og barna går på skole og i barnehage.

Neida, jeg rydder hele tiden. Jeg bruker prinsippet om at hver gang jeg reiser meg, så rydder jeg med meg noe til det rommet jeg skal. (hvis det hører hjemme der da, selvsagt)
Det funker kjempefint!

Jeg støvsuger og vasker gulv hver dag og da hoper det seg ikke så veldig opp.

Jeg er fornøyd og det er mannen også.

I perioder er det så mye å følge opp i forhold til ungene. Aktiviteter som de skal på, foreldremøter, samtaler osv. Da er det helt umulig å holde det rent og pent. Jeg har en fjortenåring som er en rotekopp uten sidestykke. Hun legger fra seg noe over alt. Jeg går etter og roper at hun må komme å ta etter seg.....grrrr...... skulle tro at hun da skjønte at det lønner seg å ta etter seg, men nei da..... Den teksten kisha fikk passer nok godt hos oss.

Verst er kjøkkenet. Vi har et kjøkken fra 1956 og det er svært dårlig med kjøkkenskap og benk. Det er det rommet som frustrerer meg mest. Jeg er glad i å lage mat, men blir ikke så inspirert når det er kaotisk. Vi har også det trangt når vi spiser. Så hvis kjøkkenet hadde blitt renovert så hadde nok mye blitt bedre.

Men er det noe mål at det skal våre SÅ rent å ryddig da? Det må da vises at vi bor der og? Vi skal leve også

Her flyter det også ofte. Jeg prøver å få til et godt system, og rydde innimellom. Jeg tåler litt rot og absolutt støv, men jeg blir ikke noe fornøyd når det er rotete. Samtidig er jeg IKKE særlig huslig, så det er en litt vanskelig sirkel. :S

Jeg har ogsaa mye aa takke Flylady for. Har akkurat begynt da, saa forandringen er ikke saa veldig stor enda. Men det er foerste gang paa mange aar at jeg faktisk klarer aa se at det gaar an aa komme i maal og faa det heeeelt ryddig.
Og saa blir det litt morsomt aa holde paa i tillegg.:)

Vi har det ikke på noen måte strøkent hele tiden. Men vi har det sånn middels, og det er ganske overfladisk rot, så det tar oss sjelden mer enn en halvtime til en time å FÅ det strøkent, dersom behovet skulle melde seg. (Nå skal det sies at min definisjon av "strøkent" garantert er mer møkkete enn det mange andre syns...)

Nøkkelen er:
- Systemer. Jeg bruker mye tid på å tenke ut hvor ting skal "bo" og hvordan de skal fraktes dit. Hvis det alltid er rot et sted så prøver jeg å tenke ut HVORFOR? Er det fordi skuffen tingene skal i er så full at det er et slit å få stappet ting nedi? Er det for langt å frakte rotet dit det skal? Lag fornuftige og PRAGMATISKE mellomlagringer. Nei, det er ikke aktuelt at jeg kommer til å begynne åå gå helt ned i vaskekjelleren med skitne kjøkkenkluter og håndklær når jeg står midt i noe på kjøkkenet. Så jeg har hengt opp en skittentøypose bak døra ned til kjelleren. Så kan jeg ta det med en gang jeg likevel skal ned. Den slags.
- En mann som rydder....
- En vane med å SE over flater, kjøkken, bord: Er det HELT ryddig nå? Hvorfor ligger den posten der? Hva skal jeg gjøre med den?
- Tykk hud under føttene, så man ike bryr seg om smuler og sand. Da blir det ikke nødvendig å støvsuge så ofte!
- Vaskehjelp som tar "dyprens" annenhver uke

Mitt svakeste punkt er kleshaugen på soverommet. Jeg har ikke klart å innarbeide en vane der jeg går gjennom og henger opp og sorterer i klær. Og lasset blir større og større og mer og mer uoverkommelig... Nyttårsforsett, kanskje?

Både mannen min og jeg deler på det og tar det litt etter litt. Nå har jeg lungebetennnelse og skal ikke gjøre en shit. 😀

Vimsen skrev:

Hvordan klarer dere å holde hus og hjem i orden??!

Jeg klarer det faktisk ikke.

Hver gang jeg går ned trappen så tar jeg med det som skal ned, og når jeg går opp igjen så tar jeg med det som skal opp. Jeg er som en fraktebil i mitt eget hjem, men det er blitt en vane og jeg gjør det automatisk.
Jeg putter ting på plass hele tiden, og kommanderer ungene til å rydde opp etter seg stadig vekk. Jeg liker IKKE rot, og jeg klarer ikke å slappe av når det er rotete rundt meg.
Når ungene har lagt seg om kvelden så rydder jeg opp i stuen og på kjøkkenet før jeg kan sette meg ned og slappe av.

Nå må det sies at det sjelden er veldig rotete hos oss, bortsett fra på ungene sine rom. Det tar derfor sjelden lang tid (noen få minutter) å få det strøkent. Å rydde er derfor ikke noe stort ork.
Ungene sine rom rydder de selv 1-2 ganger i uken, og resten av tiden ser de for det meste bombet ut, men der inne bryr jeg meg ikke så mye om rotet.

Blondie skrev:

Jeg støvsuger og vasker gulv hver dag

Her var det mange flinke husmødre ja.

Blondie skrev:

Jeg støvsuger og vasker gulv hver dag og da hoper det seg ikke så veldig opp.

Jøss, med tre hunder må jeg støvsuge hver dag og jeg tørker også støv nesten daglig. Det er ei sol som kommer inn i lav høyde for tiden og avslører alt mulig rart. Men å vaske hus, gjør jeg når det trenges.

Skremmern skrev:

Det som tapper meg helt for energi og nærmest nullstiller meg, er sambo. Når han gjør noe dumt, eller ikke gjør "sin del" faller jeg nærmest sammen, og jeg tenker da alltid på hvordan livet vil være uten ham (og dessverre kommer jeg alltid frem til det samme; mye enklere).

Jeg rydder hver dag, men blir sur og grinete når jeg er den eneste som gjør det og ingen andre "ser" at det trengs. Jeg hater rot og skitt og jeg hater å rydde.

En annen ting: Rotesoner eller roterom. Steder man kan legge rot for å ordne opp i det senere: Masse innkjøpte saker og ting som skal i skuffer og skap, julegaver, osv. Og lukke døra etterpå!

Alt MÅ ikke tas med en gang! Og det er greit å slippe å tråkke over det så lenge! (Dette driver for øvrig min mann til vanvidd. Han ønsker å ha det liggende fremme, gjerne midt i trappa eller i gangen, til vi har fått det HELT i orden og på plass. Sånn at man ikke glemmer det liksom. Men DET orker jeg ikke.)