Er det bare meg eller ... Hund og barn

Generelt er det bedre om folk er schmarte og ikke domme.

Polyanna skrev:

Generelt er det bedre om folk er schmarte og ikke domme.

Jo, men det går merkelig nok endel mennesker rundt og tenker at hvis en hund er "snill", kan man fint sende et barn bort til den når den står bundet i et hjørne. For så å kreve hunden avlivet hvis den skulle finne på å forsvare seg.

Katta skrev:

Jo, men det går merkelig nok endel mennesker rundt og tenker at hvis en hund er "snill", kan man fint sende et barn bort til den når den står bundet i et hjørne. For så å kreve hunden avlivet hvis den skulle finne på å forsvare seg.

og sånne mennesker må jeg som dyreeier ta med i beregningen at finnes, når jeg beveger meg ute med dyret mitt.
For selv om dette:

Generelt er det bedre om folk er schmarte og ikke domme.

er veldig fint, så er det jo ikke sånn.

Folk er rare, og jeg synes nå mange hundeeiere er veldig rare de også. Når en unge er forsiktig og spør om lov til å klappe hunden så reagerer de veldig rart stort sett. Det normale ville jo være å si at det er flott at du spør først før du sier ja. I de fleste tilfeller blir et slikt spørsmål sett på som rart, det er en selvfølge at man ikke skal spørre.

Det er rare folk over alt. For meg er det selvsagt at en ikke går bort til en hund i bånd, men man skal vel heller ikke binde en hund der den kan bli "angrepet" av små barn og klappelystne heller.

Ja, det finnes mindre lure folk, både med og uten hund. Det må nesten begge sider ta i betraktning.

Jeg husker den gangen Robin var 9 måneder skulle vi på lydighetskonkurranse med han. Jeg var alene med hunden, det var utstilling samme dag, så det var sjokka fult av hunder og folk. Jeg måtte til sekrteriatet for å få meg startnummer, og katalog, og der var det så proppa fult av folk, at jeg valgte å binde Robin litt vekk fra mengden, i et mer rolig sted. Robin var den gangen litt engstelig for fremmede, og likte ikke trengsler med folk, så det føltes riktig å ikke presse han inn i folkemengden slik.
Selv gikk bokrt til sekreteriatet. Man skulle jo tro at på et slikt sted så var det bare folk som hadde respekt for hunder.
Da jeg kom tilbake til hunden hang hunden i enden av båndet å prøvde å komme seg unna en mann og en unge.
Mannen prøvde å tvinge den gråtene ungen til å klappe på Robin. Og Robin prøvde etter beste evne å komme seg vekk fra de to.

Jeg var passe forbanna og spurte om hva han drev med. Jo datra var redd for hunder så hun måtte venne seg til å ta på hunder. Da jeg sa at den hunden viste med all mulig tydelighet at den ikke ville bli klappet. Og at det måtte de bare akseptere. Så hevdet han at han viste at den hunden var snill, for den var så lys og fin i pelsen.
Jeg fikk helt hakeslepp. Jo ja han hadde jo rett i at Robin var snil. Men det hadde jo ikke noe med hvilken farge han hadde på pelsen. Og tvinge noen som er redd for hunder til å ta på en hund, er jo heller ikke akkurat den rette pysologien. Nå kan man jo si at jeg ikke burde ha gått fra hunden. Men dette var i et område hvor jeg trodde de fleste hadde nok med egene hunder, og at folk i det miljøet burde vite å la en hund som stod bundet være i fred. I en lignende situasjon ville jeg nok nå bet en annen deltaker holde øye med hunden min når jeg forlot den. Det er alltid lett å være etterpåklok. Men nå forlater jeg ikke hundene uansett hvilket miljø det er snakk om.

Er ikke moralen her egentlig at du bør slutte å gå i fra hundene dine..?

Jo moralen er at man ikke skal gå fra hunden sin. Men hele historen er egentlig kommet litt over på et sidespor. For saken var jo en dame som ville ha seg en godlen reiever fordi barna kunne gjøre hva de ville med dem. Å skaffe seg en hund med det utgangspunktet er ikke en god ting.

Videre så synes jeg også at det er hårreisende at folk ikke kan la hunder være i fred. Selv om man går med hunden i band, på vei inn i en buss har jeg opplevd at et fremmed barn kaster seg over hunden bakfra for å gi den en klem. Hunden skavatt himmelhøyt og det skal ikke mye fantasi til at det skal lite til i en slik situasjon før en hund vil glefse, om den er aldri så snill.
Jeg mener at også foreldre må ha et ansvar, At det er like mye foreldres feil som hundeeir.

Ja, begge sider må ta ansvar, men jeg ser vel så mange uansvarlige hundeeiere, som hundeklappere. Jeg får inntrykk av at du mener hovedansvaret ligger på sistnevnte.

Ja i de situasjonene jeg har beskrevet mener jeg vel egentlig at det er klapperen som har det største ansvaret. Men i situasjoner hvor hunden er løs og selv oppsøker folk som ikke ønsker kontakt med hunden, så er det helt klart hundeførers feil. Så kommer vel mye ann på den enkelte situasjon. Men helt klart hundefører har ansvar for at hunden ikke på noen måte er til sjenanse for sine omgivelser.
Men selvasgt folk som kommer på hunden og fører bakfra og begynner å klappe på en intetanende hund. Mener jeg må selv være ansvrlig for sine handligner, eller foreldrene. Og når et voksent menneske prøver å tvinge et barn til å ta på en hund som prøver å komme seg unna, Vel ja hunden burde ikke vært bundet uten tilsyn. Selvsagt. Men personen som tvinger seg selv og bane inn på hunden mener jeg må selv ta en stor del av ansvaret.
Det synes jeg må være logisk. Men helt klart alt kommer ann på den enkelte situasjon. Men et delt ansvar synes jeg at det må være.

Mazaro skrev:

Jeg mener at også foreldre må ha et ansvar, At det er like mye foreldres feil som hundeeir.

Nope. Om noe skjer, så er det aldri hundens feil. Om noe skjer, så kan det godt skyldes at hunden har forsvart seg mot noen den ikke kom seg unna. Men det er hundeeiers ansvar. Alltid.

I de situasjonene du beskriver, så mener jeg ansvaret er vel så mye på deg som faktisk går i fra hunden din uten tilsyn. Skylddeling. Det er først og fremst deg som hundeeier som har ansvar for hunden din.

I de situasjonene Mazaro beskriver, så mener jeg ansvaret var hennes. At folk oppfører seg som brødhuer får så være. Man går ikke fra hunden sin uten tilsyn, særlig ikke der andre ferdes. Punktum. Det hjelper ikke om det var på nittitallet aldri så mye. I det man går fra en hund på et fremmed sted, så blir hunden det flokkmedlemmet med høyest rang tilstede. Det ansvaret skal ikke hunder ha. Ikke de trygge og snille heller.

Matilda skrev:

Nope. Om noe skjer, så er det aldri hundens feil. Om noe skjer, så kan det godt skyldes at hunden har forsvart seg mot noen den ikke kom seg unna. Men det er hundeeiers ansvar. Alltid.

Ja juridisk er det jo det. Men er ikke alltid det juridiske følger magefølelsen da. Hva en selv føler som er rett og riktig. Så var ikke det juridiske jeg tenkte på når jeg snakket om ansvar. For helt klart er det juridske så har alltid hundeeier ansvar uansett hva som skjer.
Om en inbrudstyv kommer bryter seg inn i huset og blir bitt av hunden, så kan han faktisk forlange hunden avlivet. Selv om man har advarsler på døren om at en har hund.. (Sjekka det opp med polititet en gang.)

Og Niobe og matilde, jeg beskriver jo også hendelser som ikke involverer at hunden er forlatt. 😉

Er det en formildende omstendighet? At du i enkelte situasjoner ikke har gått fra hunden..?

Jeg synes du virker sÅ veldig opprørt over andres uansvarlighet, uten å se ditt eget ansvar i disse situasjonene. Vel så opprørende som folks manglende respekt for fremmede hunder, er enkelte hundeeieres syn på både hund og hundehold som noe tilnærmet hellig.

Floksa skrev:

Jeg skjønner lite av sånne holdninger jeg. Det er da mitt ansvar som dyreeier og mitt alene, å sørge for at mine dyr ikke er til sjenanse/ulemp/fare for andre. Jeg kan ikke forvente at andre skal lære seg noe om min hobby😕

Jeg er helt enig i at det er hundeeiers ansvar. Men for meg - vel så viktig - det er mitt ansvar som mamma å lære mine barn at de ALDRI går bort til en fremmed hund alene, spesielt ikke hunder som er fastbundet. Den snilleste hund kan på denne måten havne i forsvarsposisjon.

At det ikke er lov til å binde fast hunder utenfor butikken betyr ikke at det ikke kan forekomme og da ønsker jeg å føle meg trygg på at barna mine ikke går bort. De får ikke lov til å hilse på hunder hvis ikke eieren er der og sier det er OK.

Autofil skrev:

Jeg er langt på vei enig med deg. Det er mitt ansvar som hundeeier å passe på at min hund ikke er til sjenanse for andre.

Skulle ønske mange flere var som deg.

Jeg er livredd store hunder (og jeg skiller på de som ser store og farlige ut og de som ser "milde" ut og små hunder føler jeg som null trussel). Vi har ei i nabolaget (selvfølgelig moren til en klassekamerat av sønnen) som konsekvent går uten bånd eller løst bånd så hunden kan snuse, hoppe og vimse rundt hvem som helst. Hun er også glad i å binde hunden rett ved siden av butikkinngangen der bikkja står å bjeffer mot alle som går inn, sånn ca halvmeteren fra. Jeg har da hjertet i halsen, evnt satt lenge i bilen en gang en stor rottweiler var bundet på samme måte. Løse hunder i skogen som kommer løpende mot deg gjør at jeg faktisk aldri kan gå tur eller skitur alene.
Jeg har selvfølgelig lært barna mine at man ALDRI går bort til fremmede hunder uten å ha spurt eieren først.

Mazaro skrev:

Ja juridisk er det jo det. Men er ikke alltid det juridiske følger magefølelsen da. Hva en selv føler som er rett og riktig.

Ikke bare juridisk, nei. Også moralsk, og også på vegne av hunden. Jeg synes ikke man bør ha hund om man ikke forholder seg til hvordan de fungerer. De er flokkdyr. De følger en rangordning. Og en hund skal ikke trenge å være uten flokklederen sin. Det går som oftest bra om hund er trygg, men det kan man aldri vite.

Nå er det dessverre mange nek som har hund. Det er mange nek som hilser på hunder også. Jeg har tidligere, i en liknende diskusjon på forumet, forsvart en hund som angrep et barn ganske iherdig, så det er ikke sånn at jeg synes nekete folk som ikke kan lese hundeatferd er uten skyld. Men det er eierens ansvar. Det er også eierens ansvar å ikke bruke magefølelsen sin til å sette hund og folk i situasjoner de ikke kan mestre.

Niobe skrev:

Er det en formildende omstendighet? At du i enkelte situasjoner ikke har gått fra hunden..?
.

Nei men det er jo helt andre situasjoner. Snakker om mange forskjellige episoder her.
Som når folk kommer bakfra når en er på vei inn i en buss. Fokuset er på å ha pengene klare holde hunden tett intill seg så den ikke kommer til sjenase for noen. Så kommer fremmed person bakfra og nærmest kaster seg rundt halsen på hunden, så hunden kvepper og blir redd.

Hva om du og poden var på vei inn i en buss og et vilt fremmede mennesker hadde kastet seg om halsen til ungen din bafra og ville klappe og stryke banet. Det var jo en så søt unge. Barnet blir redd og vedkommende vil fortsette å klappe ungen. Ville ikke du og synes det var ubehagelig, og faktisk bli litt forbanna på vedkommende som tok seg friheter med ditt barn? Klart du har ansvar for barnet og barnets sikkerhet. Men man forventer likevel en viss oppførsel fra sine omgivelser.

Man reagerer kanskje anderledes når det er et barn det gjelder framfor en hund. Men situasjonen handlignen er jo identisk. Burde ikke også man få gå i fre med en hund også. Slik man kan forvente at man kan gå med et barn, uten at banret blir overfalt av begeistra folk som vil ta på ungen.

Og nei prøver ikke å avskrive ansvar. Har lært jeg. Lar aldri en hund være uten tilsyn. mer. Men Det hele denne historien egentlig dreide seg om var at jeg var sjokka over at noen kunne bestemme seg for å få en golden reierver fordi den kunne barna få lov å gjøre hva de ville med. frodi en golden reiver var så snill. Derfor ville de ha den hunderasen. De ville kjøpe seg en hund som ville få en framdid som en leke for ungen. Det var hele trådens begynnelse.