Barnedåp - reality check

Jeg hadde ikke blitt lei meg, snurt eller det spor fornærmet hvis noen av våre gjester hadde valgt å la barna bli igjen hos besteforeldre. Jeg ville bare tenkt at det var slik det passet for den familien. Alle må selvsagt få velge det som føles rett for dem.
Selv ville jeg ikke valgt en slik løsning for vår familie. Jeg synes det er viktig å gå sammen som en familie når vi alle er invitert. Barna mine er heller ikke alltid like motiverte for å gå i slike selskaper, men jeg ser på det som nyttig sosial trening for dem, og strekker meg også langt for å finne smarte løsninger hvis de er veldig negative i utgangspunktet.
Forresten synes jeg at barn gjerne kan gjøre noe kjedelig noen timer en søndag.

Jeg hadde heller ikke blitt fornærmet eller lei meg om jeg var dåpsarrangør. For meg og mine barn er besteforeldrene veldig viktige, og hvis de bodde så langt unna som her, så hadde jeg vært veldig lei meg selv over å ikke få være sammen med dem de tre dagene i sin helhet. Jeg har stor forståelse for at HI vil la barna være mest mulig med besteforeldre de ser sjelden.

Hattifnatten skrev:

Hva om arrangementet som barna var invitert til hadde vært noe annet? Kompisbursdag med tur til lekeland hele dagen, badeland? Hadde da besteforeldre blitt prioritert?

Slik jeg leste det så var kjedsomheten her et like relevant argument som det at de ikke så besteforeldrene så ofte.

Jeg tenker at det er samme greia ja. Om begrunnelsen er at de vil tilbringe tid med besteforeldrene så spiller det jo ingen rolle hva slags arrangement det er.

Men som sagt om begrunnelsen er at de syns det er kjedelig og ikke har lyst, så tenker jeg at det er en dårlig begrunnelse. Man kunne kanskje funnet en gyllen middelvei, at de var med på deler av dåpen.

Hattifnatten skrev:

Hva om arrangementet som barna var invitert til hadde vært noe annet? Kompisbursdag med tur til lekeland hele dagen, badeland? Hadde da besteforeldre blitt prioritert?

Slik jeg leste det så var kjedsomheten her et like relevant argument som det at de ikke så besteforeldrene så ofte.

Jeg syns det med kjedsomheten er et greit argument, men i praksis, med mine barn, så ville jeg latt dem velge i begge tilfeller. De ville også fått velge mellom barndåp og lekelandbursdag om det var aktuelt.

Det er ut fra min situasjon som har besteforeldrene i gangavstand og som ikke kan komme på et eneste vokseninitiert selskap der jeg ville blitt lei meg om 8-10-åringer heller ville gjort noe annet.

Som vertskap ville jeg synes det var helt greit om ungene prioriterte å være sammen med besteforeldrene i stede for å være med i dåpen. Med litt forbehold om størrelsen på selskapet. Jeg har vært i dåp der det bare var dåpsbarnets foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn som var til stede, liten familie, så det var vel ni gjester. Da ville jeg nok tatt med ungene.

Hadde det vært barnedåp i veldig nær familie så hadde jeg hatt dem med, men er det ikke veldig nær familie så hadde jeg ikke hatt noe problem med å meldt forfall. Kan være koselig å gjøre noe sammen du og mannen også uten å ha dem med. Eller du kan evnt. ha dem med bare litt i selskapet og ikke i selve dåpen også kan de være hjemme og kose med besteforeldrene resten av tiden.

Under de forutsetningene HI beskriver ville jeg latt barna bli hjemme med besteforeldrene. Og som vertskap hadde ikke jeg blitt såret over at de ikke kom.

polarjenta skrev:

Kan du ikke snakke med de som har invitert til dåpen og forklare at foreldrene dine er her på 3 dagers besøk og at guttene ar lyst til å være mest mulig sammen med dem og at det har foreldrene dine også, og hva de syns om at guttene ikke kommer i dåpen?

Jeg hadde snakket med dåpsarrangørene om dilemmaet. Besteforeldrene er på besøk hos dere, så dere har både et ansvar som vertsskap for dem og som gjester i dåpen. For min del hadde jeg som dåpsarrangør heller invitert de med, to gjester fra eller til hadde ikke gjort store forskjellen, men det er jo ikke alle som har like store dåpsselskaper så det lar seg gjøre, eller synes det er like lettvint med ekstra gjester.

Jeg hadde blitt lei meg som vertskap. *innrømmer*

Jeg skjønner ikke at folk har dåp "midt" i jula, jeg. Hadde jeg valgt å invitere til noe slikt (vi døper ikke) den 26. desember, hadde jeg aldri i verden blitt fornærmet om folk hadde andre ting de skulle altså. Og at de prioriterer tid med besteforeldre som bor såpass langt unna, og er der såpass kort, det synes jeg er veldig, veldig greit.

Input skrev:

Jeg skjønner ikke at folk har dåp "midt" i jula, jeg. Hadde jeg valgt å invitere til noe slikt (vi døper ikke) den 26. desember, hadde jeg aldri i verden blitt fornærmet om folk hadde andre ting de skulle altså. Og at de prioriterer tid med besteforeldre som bor såpass langt unna, og er der såpass kort, det synes jeg er veldig, veldig greit.

Helt enig!

Jeg synes det kommer veldig an på hvem som skal døpes og hvilken relasjon barna eventuelt har til dåpsbarn/familie.

Når det er sagt; hvem i alle dager inviterer til dåp 2. juledag? Vel og bra altså, men da tenker jeg at det må være rom for at folk har andre planer - evt. deler seg for å få til begge deler!! Jeg kjøper forøvrig argumentet med at familien gjerne er samlet i julen og slikt, men her har barna besteforeldre som kommer langveisfra og som ikke er invitert, så da er det kanskje den andre siden av familien det er snakk om eller ikke familie i det hele tatt?

Magica: Hvordan hadde det vært om dere (du og samboeren) gikk i kirken, og så kan kanskje barna bli med på selskapet etterpå?

Jeg synes det hørtes ut som en god løsning for alle parter.

Jeg hadde ikke blitt snurt og fornærmet om barna ikke kom, men så har ikke jeg døpt barna mine og har derfor kanskje et litt mer avslappet syn på det enn dem som synes dåpen er en veldig viktig milepæl.

Hattifnatten skrev:

2 juledag er for mange en dag som passer bra til den type selskap har jeg inntrykk av. Ofte er det slekt som samles i slike selskaper og da tenker mange at jula er ei grei tid.

Søsteren min døpte gutten sin 2.juledag , de hadde dåpen der vi er oppvokst og dermed passet den dagen best siden de fleste i familien dro hjem til jul.

Hattifnatten skrev:

(om det er dåp, barnevelsignelse, navnefest eller hva det måtte være er i og for seg irrelevant her tenker jeg).

Akkurat det er jeg selvsagt helt enig i. Kanskje det er fordi hele den der "samle hele familien" ville vært mye vanskeligere for oss i jula enn ellers i året.

Mikkeline skrev:

Jeg hadde ikke blitt snurt og fornærmet om barna ikke kom, men så har ikke jeg døpt barna mine og har derfor kanskje et litt mer avslappet syn på det enn dem som synes dåpen er en veldig viktig milepæl.

Jeg har heller ikke døpt ungen min, men jeg synes likevel man kan se på det som en samling man har for å ønske den lille velkommen til verden og feire ham/henne. Vi hadde "velkommen til verden"-fest, og jeg var litt sår over de som ikke synes det var "viktig nok" bare fordi det ikke var dåp, så da synes jeg vel at jeg bør ha samme respekten tilbake når andre velger andre "former". Likevel synes jeg "midt i jula" er veldig spesielt.

Magica skrev:

Og jeg presiserer at de ikke hadde fått slippe ellers, men her er det snakk om 2.juledag med besteforeldre på besøk. Jeg er jo i en skvis med mine foreldre litt også.

Jeg synes du har tenkt ut en helt ok løsning. Tid med besteforeldre er så viktig også siden de bor så langt unna. Hadde de bodd nær dere så hadde det vært noe annet. Dra i barnedåpen dere to voksne og kos dere:)

Jeg hadde latt barn og besteforeldre kose seg sammen med den beste samvittighet og nytt en dag der jeg kunne være gjest og kose meg jeg også.

Sir Limpalot skrev:

For meg hadde det vært mer utenkelig å ta med ungene i en dåp de egentlig ikke har noen interesse av å være med i, på bekostning av tid med besteforeldre som bor langt unna.

Helt enig i den. Hadde derimot barna ønsket veldig å være med, og hatt egeninteresse av det, så hadde jeg valgt annerledes. Men i forhold til ungenes beste, så hadde jeg gått for det de hadde vært mest komfortable med. Kjedsommelighet hadde også vært et relevant argument. Det er en lidelse å være borte sammen med barn som kjeder seg. Ikke kan det være spesielt artig for vertskapet heller. Kommer litt an på om hvor det er, om de har saker de kan holde på med, og hvem andre som er der.

Som vertskap antar jeg at jeg hadde syntes det var helt greit, og at jeg hadde nok med mitt den dagen. Jeg aner ikke. Vi døper ikke, og har ikke vært i dåp siden 1992, men var i et "heftig" bryllup i 2008.

Jeg og ene broren min er døpt 2.juledag, 3. broren 2.påskedag. Det var datoer mamma VISTE at pappa var hjemme. Fiskebåten var alltid hjemme til jul og påske. Ellers i året så vi ikke mye til han.

Jeg hadde nok ikke tatt meg nær av det som vertskap.

Kirsebær skrev:

For meg og mange av de rundt meg var dåpen noe vi følte vi måtte gjennomføre. Kirkedåp og selskap etterpå. Forventninger. Troen vår på Gud og forholdet vårt til kristendommen har lite med kristne ritualer og tradisjoner å gjøre.

Jeg trodde alle så på dåp, konfirmasjon og bryllup som store festdager helt uavhengig av livssyn. For meg er dåp/navnefest en feiring av det nye barnet - en fest for å si "velkommen til verden." Det er jo stor stas!

Jeg kan ikke komme på mye jeg skulle priortert foran feiringen av et nytt familiemedlem verken for meg eller barna. Når det er sagt, hadde jeg ikke selv skapt drama om andre meldte avbud - jeg blir ikke så fort snurt om noen skulle bortprioritere oss (men det henger nok sammen med at vi har en stor familie og at det ikke preger feiringen så veldig om noen ikke kommer).

Jeg synes tid med lengveisfarende besteforeldre også er veldig viktig og tenker at det kan ikke bli så veldig galt uansett hva du velger.

Er forøvrig enig i at det er nyttig å utvikle holde-ut-kjedelige-greier skills.