Hvem ringes det til ved sykdom?

Det er meg som ringes. Min samboer står som kontaktperson nr. 2. Ellers har jeg ikke noe familie her vi bor, så det er enten meg eller han. Barnefar bor ikke her på denne kanten av landet uansett, så han er ikke blandet inn i noe.

Jeg tror faktisk ikke at de noen gang har ringt meg pga at en av ungene har blitt syke. Men regner med de hadde ringt meg siden mannen jobber i Bergen og vi bor i Bodø.

Jeg har vel blitt oppringt fire ganger til sammen i alt fra eldstejenta begynte i barnehagen. Dvs. på 6 år. Tre ganger på yngstejenta og en gang på eldstejenta. Ørebetennelse, tryning sånn at hun måtte sy, og oppkast.
Ellers har det og hent at de bare har ringt for å opplyse om en episode hvis en av unga har falt og slått seg, men ikke så farlig at de må hentes. Det synes jeg er veldig OK.
Nå går eldste på SFO og jeg har fått telefon der et par ganger, men det har gått på om eldstejenta skulle gå hjem da og da på klokkeslettet.

Jeg har både i bhg og nå på skolen gikk beskjed om at de alltid må prøve å ringe meg, siden mannen jobber i Nordsjøen og dermed er mye borte.

Har faktisk ikke oppgitt jobbnummer heller på han, da det er svært lite han kan bistå med derfra.

I løpet av tre barns "barnehagekarriere" har jeg enda ikke fått telefon om å hente pga sykdom eller annet!
Regner med de ringer meg hvis det blir aktuelt. Jeg leverer og henter alltid fordi bhg ikke er åpen når mannen drar på jobb/kommer heim.

Eg er lærar. Når nokon born vert sjuke spør eg dei om nokon av foreldra er heime, er dei det ringer eg den. Dersom ingen er heime ringer eg som regel den som jobber nærast. Ofte har barna ei meining om kven dei trur det er enklast å få tak i/ få til å kome. Har fått telefon om at mine barn har vore sjuke i barnahagen 2-3 gongar, mannen har ikkje fått telefon om det. Eg leverer og henter som regel.

Barnehagen ringer meg om det skulle være noe. Vi har selv bedt om at det skal være slik iom at jeg jobber 7 km unna, og min mann jobber 7 mil unna.

De dagene han har hjemmekontor har jeg bilen og må uansett hente Jonas om det er aktuelt. Men da kan jeg bare droppe Jonas av hjemme, og dra tilbake på jobb.

I barnehagen var det så enkelt som at de spurte om de helst skulle ringe til den ene eller den andre. Den som helst skulle ringes ble satt øverst på lista - og dermed ble det automatisk til at 98 % av samtalene gikk til meg (som sto øverst grunnet mer fleksibel jobb enn mannen).

På skolen har vi til dags dato ikke blitt oppringt på grunn av sykdom, så der vet jeg ikke hvem de ville prioritert. Vi har blitt oppringt om en del andre ting, og der ser det ut til at praktiske ting og beskjeder går til mannen mens hendelser og problemer går til meg. Og det er i grunnen helt greit for oss.

De ringer meg.Jeg jobber 20 minutter unna,mannen er i beste fall 1,5 time unna.

Nå, det høres ut som om jeg (heldigvis) kan parkere en løs teori om at det over det ganske land "alltid" er mor som blir oppringt, og det er jeg glad for.

De ringer min mann først. Det er han som må hente og bringe siden det er han som som regel har bilen.

Her har mannen blitt oppringt, og det er vel fordi han har vært nærmest og det vet de.