Forskning på kvinner i akademia (i Norge)

I mange norske universitets- og høgskolemiljø er det særs langt mellom kvinner i faste vitenskaplige stillinger. Finnes det noe forskning på hvorfor? Linker?!

:lei av å krangle og trenger harde facts:

Synes temaet er spennende så jeg abonnerer på tråden, uten å ha noen svar selv.

Vil tro du finner noe av interesse her:
http://kvinneriforskning.no/

Se feks denne: http://kvinneriforskning.no/nyhet/vis.html?tid=69261

I denne rapporten fra NIFU STEP bør det være noen harde fakta. De har sikkert andre publikasjoner av interesse også .

Takk for svar. 🙂

Men finnes det noen studier der man har intervjuet f.eks både kvinnelige og mannlige professorer i svært mannsdominerte forskningsmiljøer om hvordan det oppleves og være kvinne i slike miljøer og på hvorvidt de mener kvinner og menn i praksis har like muligheter i deres miljø?

Og studier om hvordan kvinnelige stipendiater virkelig oppfatter arbeidsmiljøet sitt og de videre karriæremulighetene innen akademia?

Myrull skrev:

Takk for svar. 🙂

Men finnes det noen studier der man har intervjuet f.eks både kvinnelige og mannlige professorer i svært mannsdominerte forskningsmiljøer om hvordan det oppleves og være kvinne i slike miljøer og på hvorvidt de mener kvinner og menn i praksis har like muligheter i deres miljø?

Og studier om hvordan kvinnelige stipendiater virkelig oppfatter arbeidsmiljøet sitt og de videre karriæremulighetene innen akademia?

Det sto en lengre kronikk i Morgenbladet om dette temaet en gang i fjor. Den var skrevet av en kvinne med doktorgrad, som drøftet årsaker til at kvinner ofte ikke velger å forfølge forskningskarriere etter doktorgrad.

Her er noen aktuelle steder du kan begynne å sjekke. Hvis du ikke finner noe på nettsidene, kan du ringe dem og spørre.

http://www.ntnu.no/kult/kjonn
http://www.stk.uio.no/
http://uit.no/kvinnforsk/kvinnforsk/
http://kilden.forskningsradet.no/
http://kjonnsforskning.no/

Jeg vet ikke, men melder meg som forskningsobjekt.

Men nå forsker ikke jeg i et svært mannsdominert forskningsmiljø da. Hos oss er det vel en liten overvekt av kvinner (er forsker innenfor psykologi og helse), og jeg opplever at det som hindrer min karriere ikke er miljøet på jobben, men situasjonen hjemme. Det at jeg er småbarnsmor og min mann har en karriere som gir mye mer penger enn min stipendiatstilling gjør at vi må prioritere hans karriere fremfor min. GRRR. Vi har nok et litt høyt forbruk og planlegger å bygge dyrt hus osv altså, så vi kunne nok ha regulert forskjellen mellom oss noe der.

Wix skrev:

Jeg vet ikke, men melder meg som forskningsobjekt.

Men nå forsker ikke jeg i et svært mannsdominert forskningsmiljø da. Hos oss er det vel en liten overvekt av kvinner (er forsker innen for psykologi og helse), og jeg opplever at det som hindrer min karriere ikke er miljøet på jobben, men situasjonen hjemme. Det at jeg er småbarnsmor og min mann har en karriere som gir mye mer penger enn min stipendiatstilling gjør at vi må prioritere hans karriere fremfor min. GRRR. Vi har nok et litt høyt forbruk og planlegger å bygge dyrt hus osv altså, så vi kunne nok ha regulert forskjellen mellom oss noe der.

MER LØØØØNN til stipendiater! *stå på barrikadene*

Men seriøst, jeg tror faktisk at noe av kjønnsforskjellen oppstår i det man får barn. Det har helt ulike konsekvenser for menn og kvinner, også i akademia. Se feks denne publikasjonen: http://www.afi.no/stream_file.asp?iEntityId=3151 Her har de blant annet funnet at ordninger som skal hjelpe småbarnsforeldre - permisjon, ammefri etc gjør at man går glipp av ting som skjer på jobben og mister den kontinuerlige akkumulasjonen av karrieremuligheter i individuell konkurrranse med kolleger og risikerer å komme inn på "mammasporet" og sakke akterut i forhold til kolleger. Der er jeg, gitt. Jeg må jo bare prioriterer barna i denne perioden av livet (og da kommer det nok til å få konsekvenser for senere karrieremuligheter), mens min mann må prioritere sin karriere i denne perioden av livet for at vi skal få råd til de drømmene vi også har utenom jobb.

Eller er det slik at det også er en kjønnsforskjell mellom barnløse kvinner og barnløse menn? Det er jo ikke like mange av dem, så det blir jo vanskelig å vite om disse folkene er spesielle på andre måter også. :hm:

Wix skrev:

MER LØØØØNN til stipendiater! *stå på barrikadene*

Men seriøst, jeg tror faktisk at noe av kjønnsforskjellen oppstår i det man får barn. Det har helt ulike konsekvenser for menn og kvinner, også i akademia. Se feks denne publikasjonen: http://www.afi.no/stream_file.asp?iEntityId=3151 Her har de blant annet funnet at ordninger som skal hjelpe småbarnsforeldre - permisjon, ammefri etc gjør at man går glipp av ting som skjer på jobben og mister den kontinuerlige akkumulasjonen av karrieremuligheter i individuell konkurrranse med kolleger og risikerer å komme inn på "mammasporet" og sakke akterut i forhold til kolleger. Der er jeg, gitt. Jeg må jo bare prioriterer barna i denne perioden av livet (og da kommer det nok til å få konsekvenser for senere karrieremuligheter), mens min mann må prioritere sin karriere i denne perioden av livet for at vi skal få råd til de drømmene vi også har utenom jobb.

Jeg er ikke uenig, men samtidig så er det jo en del forskingsmiljøer som faktisk lykkes med å rekruttere kvinner også. Og stipendiatene i disse miljøene har like dårlig lønn og sannsynligvis like mange barn som de som jobber i tungt mannsdominerte miljøer. Så jeg vil tro det finnes flere mekanismer her.

Myrull skrev:

Jeg er ikke uenig, men samtidig så er det jo en del forskingsmiljøer som faktisk lykkes med å rekruttere kvinner også. Og stipendiatene i disse miljøene har like dårlig lønn og sannsynligvis like mange barn som de som jobber i tungt mannsdominerte miljøer. Så jeg vil tro det finnes flere mekanismer her.

Som sagt jobber jeg i et sånt miljø - med litt flere kvinner enn menn, god tilrettelegging, like dårlig lønn og sikkert normalt antall barn. Men jeg føler at jeg ikke får vært med på alt jeg vil og mister sikkert karrieremuligheter av det - fordi jeg har barn. Det samme gjelder mine kolleger som også har barn, mens de single/barnløse og menn (med eller uten barn) kan være med på alt de vil og derfor får flere muligheter.