Hvem er denne Pratchett og hva slags bøker skriver han/hun?

Jeg vil si at Discworld-serien starter opp som fantasyparodi, men at den blir mer "generell satire" etter hvert - men verdenen som beskrives passer absolutt inn i fantasygenren, selv om jeg nøler litt med å kalle bøkene for egentlig fantasy. Man bør nok ha en viss toleranse for fantasy, og kjenne til de vanligste elementene/klisjeene, for å få fullt utbytte av bøkene (men det gjelder egentlig mange andre former for populærkultur også; Pratchett gjør stadig, kreativt og entusiastisk bruk av de fleste typer klisjeer).

Pelen skrev:

Ok, da får jeg kjøpe den. Hvilke hører ellers sammen og bør de leses i en spesiell rekkefølge?

Sjekk illustrasjonen Veronal postet. 🙂 Discworld-serien består av en rekke "delserier", og hver av disse bør helst leses kronologisk - Guards! Guards! før Men at Arms og Feet of Clay, for eksempel - men man kan godt lese hele "guards"-serien uavhengig av hekseserien, for eksempel. Jeg vil ikke anbefale å begynne med The Colour of Magic, selv om det er den aller første, for det er veldig langt unna den beste (og dessuten er den ganske forskjellig fra de nyere bøkene), men mange (f.eks. jeg) leser hele serien kronologisk og det har gått bra med dem også. 🙂

"toleranse for fantasy"

Skilpadda skrev:

Jeg vil ikke anbefale å begynne med The Colour of Magic, selv om det er den aller første, for det er veldig langt unna den beste (og dessuten er den ganske forskjellig fra de nyere bøkene), men mange (f.eks. jeg) leser hele serien kronologisk og det har gått bra med dem også. 🙂

Pratchett hadde ikke helt funnet tonen ennå i de første par-tre bøkene; han begynte med å skrive en nokså lettbeint og episodisk harselas over fantasy-genrens klisjeer (som de var, for over 25 år siden). I Equal Rites ser man begynnelsen på et stilskifte og kvalitetsløft, men jeg vil si det er først og fremst fra og med Mort at han kommer ordentlig i gang.

Anbefalte startpunkt kan være Mort, Guards! Guards! eller Wyrd Sisters (der jeg startet selv, da den var rykende fersk).

m^2 skrev:

"toleranse for fantasy"

Ja. Jeg skulle først si at man burde like fantasy, men egentlig tror jeg ikke man trenger å være noen stor fantasy-fan for å sette pris på Pratchett.

Jeg kjenner at jeg må lese dette. Jeg elsker Harry Potter, jeg elsker humor.

Men jeg elsker ikke å lese på engelsk, konsentrasjonen er fremdeles for dårlig. Noen som vil anbefale en som er oversatt til norsk til å starte med?

Skilpadda skrev:

Ja. Jeg skulle først si at man burde like fantasy, men egentlig tror jeg ikke man trenger å være noen stor fantasy-fan for å sette pris på Pratchett.

Jeg er ikke noen stor fantasy-fan, men leser gjerne Pratchett, som jeg vil betegne som fantasy-parodi, og kanskje er det nettopp derfor at man liker Pratchett uten å like fantasy?

Dette låter jo riktig så bra.
Er alle bøkene i hekseserien oversatt til norsk, eller i det minste i ferd med å bli oversatt?

Kjøkkenskriveren skrev:

Pratchett hadde ikke helt funnet tonen ennå i de første par-tre bøkene; han begynte med å skrive en nokså lettbeint og episodisk harselas over fantasy-genrens klisjeer (som de var, for over 25 år siden). I Equal Rites ser man begynnelsen på et stilskifte og kvalitetsløft, men jeg vil si det er først og fremst fra og med Mort at han kommer ordentlig i gang.

Veldig enig. Jeg leste nylig The Colour of Magic om igjen, for første gang på nesten 20 år, og ble overrasket over hvor ... ja, ikke dårlig, men lite bra den var. Sammenlignet med de senere bøkene, mener jeg, selv om den jo er morsom innimellom. Og så var den åpenbart mer opptatt av å parodiere fantasy enn av å fortelle sin egen historie.

Kjøkkenskriveren skrev:

Anbefalte startpunkt kan være Mort, Guards! Guards! eller Wyrd Sisters (der jeg startet selv, da den var rykende fersk).

Jepp. Jeg foreslo vel Small Gods for Tinetoff i sin tid - det er en standalone og forutsetter ikke noe kjent fra før. Men jeg tror hekseserien var mer overbevisende likevel, og man trenger neppe Equal Rites for å få utbytte av Wyrd Sisters, nei.

Skilpadda skrev:

Ja. Jeg skulle først si at man burde like fantasy, men egentlig tror jeg ikke man trenger å være noen stor fantasy-fan for å sette pris på Pratchett.

Ok. Da skal jeg gi det en sjanse.

Marit K skrev:

Er alle bøkene i hekseserien oversatt til norsk, eller i det minste i ferd med å bli oversatt?

Når jeg søker på Deichmanske bibliotek, finner jeg i alle fall

Sære Søstre (Wyrd Sisters)
Hekser på tur (Witches Abroad)
Herskap og hekser (Lords and Ladies)

Jeg merker at tanken på Pratchett i oversettelse virker litt... feil.

Skilpadda skrev:

Ja. Jeg skulle først si at man burde like fantasy, men egentlig tror jeg ikke man trenger å være noen stor fantasy-fan for å sette pris på Pratchett.

Stor fantasyfan må man nok ikke være, men Pratchett funker dårlig ved fantasyintoleranse.

Jeg fikk en gang høre at Pratchett ville kunne kurere intoleransen, men det må nok sterkere skyts til.

... menne, kan bibellesere ha fantasyintoleranse?

:intrisert:

Mauser skrev:

... menne, kan bibellesere ha fantasyintoleranse?

:intrisert:

Apropos bibellesing: Small Gods handler - blant annet - om religion og sammenhengen mellom religion, makt og politikk, og dessuten om en gud (Om) som på grunn av omstendighetene tvinges til å gå over fra en gammeltestamentlig til en nytestamentlig tilnærming. Han har gått fra å være en av de sterkeste, som utsletter folk til høyre og venstre ("When you can flatten entire cities at a whim, a tendency towards quiet reflection and seeing-things-from-the-other-fellow's-point- of-view is seldom necessary"), til å ende opp som en ganske forsvarsløs skilpadde(!) ("You can't trample infidels when you're a tortoise. I mean, all you could do is give them a meaningful look.").

Mauser skrev:

... menne, kan bibellesere ha fantasyintoleranse?

:intrisert:

Nå er vel sjangrene ganske ulike da.
Hvis ikke ville vel alle fantasyfans kastet seg over Bibelen.

Ang. Bibel og den slags, så forsøkte jeg virkelig intenst å bli glad i CS Lewis bøker en gang i tiden. Jeg skrev til og med en oppgave om soningstanken i "Drømmen om Narnia"..

Jeg klarte aldri å bli glad i de bøkene heller.

Hattifnatten skrev:

Ang. Bibel og den slags, så forsøkte jeg virkelig intenst å bli glad i CS Lewis bøker en gang i tiden. Jeg skrev til og med en oppgave om soningstanken i "Drømmen om Narnia"..

Jeg klarte aldri å bli glad i de bøkene heller.

Narnia-bøkene sluttet å være spesielt interessante etter jeg ble 11-12 år ja. Nå liker jeg dem kun på grunn av nostalgi fra barndommen. De er jo rett og slett ikke spesielt bra.

Esme skrev:

Narnia-bøkene sluttet å være spesielt interessante etter jeg ble 11-12 år ja. Nå liker jeg dem kun på grunn av nostalgi fra barndommen. De er jo rett og slett ikke spesielt bra.

Nei jeg synes de stinket omtrent som bøkene til Tolkien og Harry Potter.

Harry Potter stinker ikke altså.

Da har jeg vært på biblioteket og lånt Sære Søstre. Men ble det riktig da? Det står at det er sjette bok i noe som heter Skiveserien - skal jeg da ikke starte på enern eller kan jeg starte rett på denne?