Tråden om besøkshjem/avlastningshjem

Det er da helt kurrant å ta slike oppdrag blant annet fordi man tjener litt på det. Har selv jobbet som avlaster i studietiden, nettopp av slik grunn, men det er jo ikke en lønn man velger å ha hvis man ikke også kan tenke seg innholdet i arbeidet.

Da jeg startet opp fikk jeg for øvrig stikkordsskissert de ulike barna som trengte hjelp, og ble spurt om hvilke jeg syntes passet best for meg og min situasjon. Noen diagnoser passet ikke for meg, mens andre passet fint.

Mjau skrev:

Det er forsåvidt sant. Men hadde jeg hatt et barn med en spesifikk utfordring som feks autisme, så hadde jeg ønsket at besøkshjemmet primært hadde ønsket å være besøkshjem, ikke at de ønsker å være besøkshjem fordi de er interessert i autistiske barn. Jeg vet ikke, det er bare noe med måten det blir skrevet på kanskje.

Det ene utelukker jo ikke det andre.

Tallulah skrev:

Det ene utelukker jo ikke det andre.

Det er sant, og derfor skriver jeg at det muligens kan være at jeg opplevde det negativt pga måten det var skrevet på i tråden her.

Mjau skrev:

Syns det høres litt merkelig ut å ville være besøkshjem og så skulle være med på å bestemme hva problemet for barnet evt skal være? Det kommer vel helt an på hvem som trenger hjelp da og da?
Da mamma og pappa var besøkshjem husker jeg gutten og mor kom på besøk en kveld før han kom på overnatting. For å se om det var klaff mellom oss og gutten. Dette er da mye viktigere enn hva dere måtte være interessert i fagmessig? Disse barna som trenger hjelp, eller har foreldre som trenger en eller annen form for avlastning er da virkelig ikke oe eksperiment, men virkelige mennesker. Helt vanlige folk som bør bli møtt av en helt vanlig familie, og ikke fagpersoner på jobb når de er på besøk. De som er i besøkshjem som har ekstra utfordringer møter vel stort sett på nok fagfolk ellers tenker jeg.

Eksperiment, virkelig? Poenget var vel heller at om et barn med det som er en relativt komplisert lidelse kan komme til noen som har god kunnskap om den så er det antagelig en svært god match. Og være en god fagperson ovenfor barnet innenfor sosiale-psykologiske problemstillinger er jo nettopp å kunne raskere bygge opp en trygg og god relasjon enn om man ikke hadde kunnskapen om barnets helsesituasjon.

Forventet virkelig ikke så mange negative reaksjoner i denne tråden. Tanken var at det kunne bli en positiv tråd om det å være besøkshjem...

Det er stor mangel på besøkshjem, avlastningshjem og fosterhjem her ilandet, og jeg tror at en del av de moralske betraktningene som kommer fram i denne tråden er en viktig del av årsaken. Det er ekstremt få som har "ekte kall", men veldig mange som kan gjøre en god jobb av andre årsaker. Litt ekstra penger kan få interesserte og flinke folk ned fra gjerdet, og faglig interesse kan da umulig være en ulempe!?

Vi har gått gjennom pridekurs, og BUFetat var jo bare lykkelige for at vi kunne tenke oss å ta i mot døve barn, med begrunnelse i at det er det vi har erfaring med, og interesse for. Det vil virkelige ikke være positivt for noen parter om vi stiller oss helt åpne for alt, da er sjansen mye større for å bomme. F.eks. et blindt barn inn i dette huset ville ikke fungert, halvparten av kommunikasjonen foregår visuelt.

HI virker som en oppegående fyr som liker unger. Er han uegnet vil barnevernet kjapt luke ham ut. Dere som mener at motivasjonen hans ikke er høyverdig nok; hvor mange kjenner dere som er bra nok til å være besøkshjem/fosterhjem?

Jeg syns det er kjempeflott at dere vurderer dette. Det er virkelig et stort behov for det, og det er veldig fint og givende. 🙂 Og kunnskap er absolutt ikke negativt.

Jeg kjenner flere som etter min mening er "bra nok", men de velger av ulike årsaker å ikke gjøre det, og det er jo en ærlig sak det også. Jeg synes ikke det at man får litt penger for det, og anser det som en medvirkende motivasjon, som noe problem, virkelig.

Ja, enkelte formuleringer, særlig med den andre tråden i bakhodet, kan tolkes litt "dumt", men det setter jeg heller på kontoen for "muligens ikke så forumvant", hvilket i alle fall ikke er noe avgjørende for om man er god som besøkshjem.

Nei, dette synes jeg HI absolutt skal ta videre.

Det er ikke strenge krav eller spesiell opplæring for å være besøkshjem. Normalt oppegående, overskudd og energi, en egnet soveplass, som ikke trenger være eget rom, og lyst til å gjøre det. Go for it.

Jeg tror ingen mener at betaling som en medvirkende motivasjon er dumt, altså. Jeg gjør hvertfall ikke det. Hadde det vært en ikke-ønskelig motivasjonsfaktor hadde det vel heller ikke vært betalt. Mine kommentarer var kun basert på at om man tenkte at det var en grei inntektskilde kunne man bli skuffet.

Både besøkshjem, fosterhjem og beredskapshjem burde lønnes langt bedre enn de gjør i dag. Det er ingen grunn til å anta at filantropi er en nødvendig egenskap for å kunne gjøre en god jobb i disse rollene. Og selvfølgelig er det en jobb, selv om den er live-in og går døgnet rundt.

Akkurat som jeg forventer at barnehageansatte skal gi god omsorg selv om de får lønn for det, mener jeg man kan forvente dette av besøkshjem. Rutinene for å sikre det er også omtrent like gode (daglig oppfølging for barnehageansatte vs. rapporter og jevnlige evalueringsmøter med barn, foreldre og besøkshjem for besøkshjem).

Jeg skriver mange vedtak på avlastning både til autister og andre og det er da klart at økonomi kan være en motivasjonsfaktor så vel som noe annet.

Det er vel egentlig fåtallet av oss som er filantroper sånn egentlig, så det er jo greit at det ikke er en forutsetning, Shute.

Nå svarer jeg, veldig farget av at jeg selv har en sønn som har hatt avlastningshjem i mange år. Han har store spesielle behov, og for meg, og ham, var det en kjempebonus at avlaster også hadde pedagoisk og spesialpedagogisk kompetanse.

Det ene - at man har en relevant utdannelse, uelukker da overhodet ikke det andre, at man ønsker åpne hjemmet sitt for et barn og en familie som trenger hjelp i hverdagen, det være seg om barnet er funksjonsfriskt, eller har spesielle behov, fordi man er genuint interessert i barn.

Og jeg, personlig, syns det er en helt kurant ting at man er interessert i hvordan dette godtgjøres økonomisk. Man blir ikke rik av å være avlastningshjem, men økonomi er neppe hva som driver mennesker til å bli avlastere. Likevel, man har ansvaret for et fremmed barn over flere døgn, ja, fordi man trives med dette og ønsker hjelpe, men pokker heller, det er greit å få en, om ikke annet symbolsk, lønn for den jobben man faktisk gjør.

Jeg syns det er tøv, tøys og tull å tillegge daddyandiknowit en agenda, beskylde ham for å se på barna som et eksperiment osv, bare fordi han har nevnt en relevant utdannelse i forhold til f.eks å åpne hjemmet for et barn med autisme. Jeg vil tro det rett og slett vil være en fordel for alle parter om en familie, med pedagogisk og psykologisk utdanning, stiller som avlastere for barn som krever endel mer enn hva barn innenfor spekteret av normalutvikling vil kunne kreve.

Jeg syns det er flott - jeg ønsker deg og din kone lykke til, og skulle ønske flere var som dere.

Gode avlastere er verdt sin vekt i gull!

Her vi bor får (dvs ifjor, vi har en annen ordning nå) avlastere for funksjonshemmede(spesielle behov/mennesker med utviklingshemning 152-177,- per time inklusive utleggsdekning (flat sum, avhengig av erfaring). En helg ble regnet som 36 timer (1 døgn = 18 timer fordi 6 timer med søvn ikke telles).

Lønnen gir hverken opptjening av pensjon eller feriepenger (noe jeg vet er veldig vanlig for denne typen avlastning rundt om). Det er også timesbasert per arbeidet time så om barnet ikke kommer til avlastning en helg får man ikke betalt uansett. Man har heller ingen rettigheter ift egen sykemelding.

Man kan få utgifter for transport t/r avlastningen dekket, ellers er ingen andre utgifter ifm avlastningen dekket utover det som ligger i lønna.

Supert at folk stiller som avlastere, det trengs og det er alltid mangel!! Det er så mange som sliter med å få tak i avlastning!

---
Til sammenligning er f.eks en BPA-ordning (brukerstyrt personlig assistanse, finnes også for funksjonshemmede barn/barn med utviklingshemning) er ofte tilsvarende grunnlønnet men med bl.a skifttillegg for kveld og helg, gir oppsparing av både feriepenger og pensjon, og man har vanlige sykepengerettigher + får betalt ettersom man er satt opp på vakt selv om det skulle bli avlysninger. Det er også krav om opplæring, arbeidsgivermøter, medarbeidersamtaler osv.
Men dette er jo da ikke i eget hjem for den som jobber, selv om de faglige utfordringene kan være like interessante og den hjelpen man gir like kjærkommen. Ta en kikk på f.eks uloba.no for å se hva det dreier seg om.
Bare som et innspill.

m^2 skrev:

Lønnen gir hverken opptjening av pensjon eller feriepenger (noe jeg vet er veldig vanlig for denne typen avlastning rundt om). Det er også timesbasert per arbeidet time så om barnet ikke kommer til avlastning en helg får man ikke betalt uansett. Man har heller ingen rettigheter ift egen sykemelding.

Det har nettopp vært en ganske interessant rettssak mot Oslo kommune, hvor en avlaster fikk tilkjent feriepenger. Blir spennende å se hvorvidt dette setter presedens for fremtidige avlastere (og besøkshjem og støttekontakter).

Det burde det jo absolutt.

Vi får feriepenger, og må ta ferie - det er som sagt noe kommunen bestemmer selv. Noe opplæring har vi ikke fått, men de siste årene har avlastningstjenesten arrangert ulike temakvelder.

Vi var besøkshjem 1 helg i mnd før vi fikk egne barn. Det var en veldig fin erfaring.
Dette var barn i fosterhjem som vi kjente fra før, så runden med godkjenning fra barnevernet var nok ikke like omfattende som vanlig. Som de fleste nevner, er ikke lønna all verdens, men en helt grei ekstrainntekt for oss som var studenter.
Vi kommer nok til å bli besøkshjem igjen når barna er eldre.

Lykke til HI, det er et kjempebehov for gode besøkshjem!

Input skrev:

Jeg er ikke spesielt priviligert, men jeg synes likevel at inntektskildene mine bør komme fra andre steder enn folks behov for hjelp i en sårbar situasjon.

Mener du at avlastning/besøkshjem ikke bør være lønnet?

Zulu skrev:

Mener du at avlastning/besøkshjem ikke bør være lønnet?

Nei, jeg mener selvfølgelig det bør veldig betraktelig bedre lønnet enn det er. Men jeg mener at lønn ikke bør være hovedmotivasjon for å være avlastning/besøkshjem.

Input skrev:

Nei, jeg mener selvfølgelig det bør veldig betraktelig bedre lønnet enn det er. Men jeg mener at lønn ikke bør være hovedmotivasjon for å være avlastning/besøkshjem.

Det har vel også HI eksplisitt uttrykt at det ikke er for hans familie heller. Med de satsene som er, tviler jeg på at det finnes mange som gjør dette hovedsaklig for å tjene penger.

Input skrev:

Jeg er ikke spesielt priviligert, men jeg synes likevel at inntektskildene mine bør komme fra andre steder enn folks behov for hjelp i en sårbar situasjon. Å ta i mot avlastning er mer sårbart enn å være innlagt på sykehuset.

Jøss. Dette var sterke ord. Dersom jeg skal ta det du sier alvorlig må jeg si opp jobben min umiddelbart. Og jeg synes det er drøyt å sammenligne besøkshjem og sykehusinnleggelse og si at førstnevnte er mer sårbart! Virkelig? Da tror jeg ikke du har vært på den barneavdelingen jeg jobber på.

Uansett: syne HI stiller helt legitime spørsmål. Lykke til!