Kristin Lavransdatter -the movie

Joika sin første filmanalyse:

Så på filmen med et halvt øye i sta og dånet opptil flere ganger underveis. Skjønner virkelig ikke greia med å overspille og gjøre alt så kunstnerisk at det blir helt hinsides.

Jeg skal ikke si filmen ikke engasjerte, for den gjorde jo det på en litt sær måte. Fantastisk irriterende.

Dette er den eneste filmen jeg ikke har sett ferdig på kino. Rundt halvveis klarte jeg ikke mer og gikk. Det var i storsalen på Nova i Trondheim, den var full, og jeg var veldig glad for at jeg ikke var den første som gikk ...

Jeg tvang mine historie og filosofielever til å se denne før jul. De holdt på å forgå av kjedsomhet, tror jeg :skikkelig ond lærer:

Grusom.

Jeg likte den, men det var kanskje fordi jeg så den med skolen da den kom på kino, og alt var bedre enn å sitte på skolebenken.
Er ikke sikkert jeg hadde likt den i dag. Tviler, egentlig.

Jeg så den på kino og husker egentlig best at jeg omtrent måtte sitte oppå den stakkars kjærsten min (som er mannen min nå) for at han ikke skulle stikke av. Jeg syns den var helt grei den gangen, men husker selvsagt at den rett og slett var litt flau også. Mye overspill og store, klisjefylte øyeblikk. Jeg har faktisk ikke sett den igjen i ettertid. Tror ikke jeg vil det heller.

Dette må være en av de kjedeligste filmene jeg har sett, og Skagestad var et elendig valg til rollen som Erlend. Det jeg husker best ved filmen, er at Hans Christian Ostrø, som nylig var blitt drept av pakistansk gerilja i Kashmir, dukket opp som statist.

Det var litt for mye «hester gallopperer foran foss i tordenvær» for min smak...