gajamor skrev:
De kunne lett ha laget en "solskinnshistorie" der alt går bra bare de økonomiske rådgiverne er med. Det hadde neppe vært noe problem å finne et sted han kunne fått lån. Tenk deg en scene der de sitter på et kontor, den bankansatte omfavner ham og sier at nå skal alt gå bra, alle gråter og han vandrer ut igjen på rosa skyer. I det virkelige programmet klarte de ikke å løse alt med en gang, men måtte faktisk jobbe litt for resultatene.
Joda, men nå skrives ikke historien i forkant har jeg skjønt. Så skal man diskutere vedrørende dette er et godt eller dårlig program, så tenker jeg at moralen ved at de ikke fikk lån i er så relevant. (Noe annet hadde vært et under.)
Polyanna skrev:
Jeg tror de i et senere program skal ha andre gjelds"ofre". Noen som har mer reelle problemer. En alenemor, blant annet.
(Hvilket minner meg på: Magasinet brukte tittelen "gjeldsofre" på disse to. Er ikke det temmelig tåpelig?? De er da ikke gjeldsOFRE - de er gjeldsidioter!)
Jeg skjønner hva du skriver, men synes samtidig det kan være ugreit å definere verdige og uverdige gjeldsoffere. Jeg tenker at det er noe veldig galt fatt uansett om man bruker pengene man ikke har på Lindex eller hos en designerforretninger, og derved setter seg og sine i et stort uføre. Jeg kan lettere forstå valgene en aleneforelder som lever på sosialhjelp gjør når hun opparbeider seg gjeld ved å kjøpe alle klassebildene i forbindelse med skolefoto, eller ved å kjøpe haugevis av vinterklær på kredittkort hos Lindex. Samtidig blir jeg på sett og vis mer bekymret (mer på et psykisk plan kanskje) dersom jeg møter en person som bruker enorme summer på helt unødvendige ting, for det framstår så lite logisk og rasjonelt. Jeg har møtt noen av begge typer i jobben min.
