Electronica skrev:
Om bunaden jeg skulle ha var "fin" var faktisk aldri en tanke som slo meg.
Sånn er det for meg også. I min familie har jentene telemarksbunad, jeg er født og oppvokst i Telemark, og hele mammas familie kommer derfra. Av en eller annen grunn (tipper kanskje at det er fordi det er nesten bare jenter på mamma sin side i flere ledd bakover) har vi ingen guttebunader fra Telemark som kan gå i arv. Brødrene mine har derfor hatt vossebunader, som er fra min farmors familie på Voss. Snuppa har dermed blåtøysbunad fra Vest-Telemark, og bittelillebror har vossebunad i tre størrelser som ligger og venter på ham. Vi er heldige som kan arve, jeg er fra en familie som er over gjennomsnittet opptatt av bunader.
For meg handler valget om tilhørighet, og om at jeg syns bunad er et flott festplagg, . Jeg syns også det er flott at buandene kan gå i arv, og at jeg feks har konfirmert meg i samme bunad som min mormor, hennes døtre og datterdøtre. Broren min konfirmerte seg i morfars bunad han giftet seg i seksti år tidligere, og det vet jeg at morfar syns var stort. Snuppas bunadsskjorte har broderier på kragen og rundt håndleddende som har blitt plukket av en gammel utslitt skjorte, som det er hennes tipptippoldemor som har brodert.
Når det er sagt: Jeg har full forståelse for at ikke alle er like opptatt av bunader som min familie er, eller prioriterer å skaffe seg det. Jeg syns mange av festdraktene er fine, og det er flott å se at mange barn føler seg fine når de har dem på! Jeg har en bevisst holdning til mitt eget valg, men legger meg ikke opp i hvordan andre velger. (Kanskje med unntak av vestkantfjortisen som stoppet hele sin rekke i toget i Oslo for å peke på meg og skrike med skingrestemme: "Den bunaden skal jeg ha! Den er så fiiiiin!")