Kondolanser

Jeg liker ikke uttrykket: "Kondolerer så mye". Jeg mener at enten kondolerer man, eller så gjør man det ikke.

Spørsmålet er som følger: kan kondolanser graderes?

Jeg er ikke noen tilhenger av ordet "kondolerer" - jeg syns det høres så kaldt og upersonlig ut.
I stedet bruker jeg ofte fraser som "så leit å høre," "så vondt," "dette var trist" og "jeg føler med deg".
Jeg veit ikke om kondolanser kan graderes på et vis - men muligens er "så leit å høre" litt mer upersonlig enn et "jeg føler med deg i sorgen?"

Da jeg leste innlegget ditt en gang til, ser jeg at jeg har misforstått problemstillingen din litt...

"Jeg kondolerer så mye..." Hm... Hvor lei seg er man på den andres vegne - litt lei seg, eller mye lei seg? Tja?

Liker uansett ikke ordet "kondolerer," jeg - så svaret mitt overfor står lell.

Kondolerer. Ikke "så mye". Ellers er jeg enig med Inagh at det ofte er bedre å si noe litt mer personlig.

Liker heller ikke ordet. Men samtidig synes jeg det er greit å "ha" et ord til sånt bruk. Som feks da bestefar døde i høst. Og det var ca 50 stk som tok alle oss i nærmeste slekta etterpå (noe jeg helst ville ha unngått) - så sier jo 2/3 "kondolerer". Noe som er greit. For jeg kjenner jo ikke de så godt. Mens venner og sånn er litt mer personlige.

Men om det går an å gradere det vet jeg ikke... Synes "kondolerer" er vel så greit ja.. blir jo litt feil å kondolere mye.

Kondolerer, ikke mer enn det.

"Kondolerer så mye" er vel et uttrykk for at man ikke er så komfortabel med ordet kondolerer - eller situasjonen for den saks skyld. Det er selvfølgelig helt feil å hive på "så mye"

Jeg har følt at det har vært helt teit å si det! Men hva skal man si til folk man ikke kjenner så godt? Det ble lettere å si det etter at jeg selv hadde vært i den situasjonen at folk sa kondolerer til meg. Det er bare et ord - det ligger en medfølelse i det som egentlig er ganske fin.

Jeg synes ordet står best alene.

For noen år siden likte jeg ikke ordet kondolerer, men jeg har de siste årene blitt mer og mer glad for at vi har dette ordet.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes ordet står best alene.

For noen år siden likte jeg ikke ordet kondolerer, men jeg har de siste årene blitt mer og mer glad for at vi har dette ordet.

Det er klart ordet står best alene.

Men det skiller seg egentlig ikke fra f.eks. "takke så mye" eller "gratulere så mye", ellers. Enten så gjør man det, eller så gjør man det ikke. Det er en talemåte. Hva man personlig måtte mene om uttrykket er jo en individuell sak.

Jeg tror mange syns ordet "kondolerer" blir litt kort og "ensomt" og fyller på litt, rett og slett.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes ordet står best alene.

For noen år siden likte jeg ikke ordet kondolerer, men jeg har de siste årene blitt mer og mer glad for at vi har dette ordet.

Jeg har også lært å sette pris på det ordet. En mangler gjerne ord i en vanskelig og trist situasjon. Da er det godt å vite at en har et ord, som hører til slike situasjoner og som hjelper en på vei til å vise sin medfølelse.

Jeg liker ikke ordet "kondolerer" i det hele tatt jeg. Men jeg veit liksom ikke hva annet jeg kan si. Som sykepleier må jeg jo forholde meg til døde pasienters pårørende, og da må jeg jo si noe, og da sier jeg som oftest kondolerer. Æsj! Hvorfor kan vi ikke bare si noe å enkelt som "I'm so sorry".

Og for å svare på spørsmålet, så synes ikke jeg man kan si noe annet enn kondolerer. Kondolerer så mye, høres rart ut.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes ordet står best alene.

For noen år siden likte jeg ikke ordet kondolerer, men jeg har de siste årene blitt mer og mer glad for at vi har dette ordet.

Jeg er helt enig med Hattifnatten. Likte det heller ikke så godt før, men har brukt det mer de siste årene (desverre), og synes det fyller en funksjon. Noen ganger er det ikke nødvendig å si så mye, og kondolerer sier det på en grei måte. Synes jeg.

Jeg sier kondolerer, og bare det. Egentlig føler jeg meg som en dust når jeg sier det, for det er et ord som føles veldig formelt og rart å si. Samtidig er det jo greit til "arbeidsbruk" - som sykepleier må jeg snakke med pårørende som har mistet sine kjære rett som det er, og det passer seg ikke alltid å bruke mer personlige uttrykksformer. Men privat bruker jeg ikke uttrykket i det hele tatt.

Jeg bruker ofte kondolerer til eldre mennesker som har mistet noen, men til yngre sier jeg ofte noe mer personlig.

Jeg er glad vi har ordet kondolerer, og er blitt mer komfortabel med å bruke det ettersom jeg har blitt eldre. Jeg bruker det alene, men jeg syns ikke det er så rart hvis noen slenger på et 'så mye', for liksom å understreke at de syns dette er leit og vanskelig, eller at de føler sterkt med vedkommende som har mistet noen. Det blir ikke feil, synes jeg.

Ordet Kondolerer er upersonlig og fryktelig! *bastant* - SÅ lenge man har noe form for relasjon til vedkommende som har mistet noen, bør man kunne komme med noe bedre å si kondolerer synes jeg.

Om man møter noen man ikke kjenner, som forteller at noen har dødd, kan man si "kondolerer" - da er det ment akkurat så upersonlig som det er.

Jeg mistet pappa'n min da jeg var 16. Når venner kom og sa "Kondolerer" forsto jeg jo at de ikke helt visste hvordan de skulle forholde seg til det, men jeg reagerte veldig på det da.

Jeg må si meg enig med Hattifnatten og nolo. Kondolerer er et ord jeg har vokst meg inn i og som dekker synes jeg.

Bauche skrev:

Ordet Kondolerer er upersonlig og fryktelig! *bastant* - SÅ lenge man har noe form for relasjon til vedkommende som har mistet noen, bør man kunne komme med noe bedre å si kondolerer synes jeg.

Om man møter noen man ikke kjenner, som forteller at noen har dødd, kan man si "kondolerer" - da er det ment akkurat så upersonlig som det er.

.

Jeg synes måten man sier ordet på farger hvordan ordet menes. Jeg synes ikke det virker veldig upersonlig eller bastant dersom "kondolerer" etterfølges av en klem.
Jeg synes det er så lett å gå i baret i forhold til en del andre ord.

Da farmor døde syntes jeg det var godt å bli kondolert. Jeg synes det hørtes rart ut hvis folk sa "huff så leit" eller "å så forferdelig trist". I dette tilfellet passet disse ordene dårlig.

Kondolerer er et ord jeg har blitt glad for at vi har.

Jeg har begynt å bruke ordet kondolerer, og synes det er nok å si bare det ene ordet.