Banner du?

Kom på en ting til jeg sier MYE, og det er "svarte"
Bare det ordet.

Sitron skrev:

Så om ungene sier faen i helvete jævla hore, så likestiller du det altså med fader heller, din dust.

Jøss.

Har aldri hørt noen barn som har sagt det jeg....men den var vel litt drøy, og det var kanskje ikke helt det jeg sa heller. Mange synes det er penere å si søren enn å si faen, men for meg betyr det det samme, så lenge utgangspunktet for å si det er det samme...

Jeg synes det å bruke personnavn som kraftuttrykk er lavmåls og respektløst.

Tove skrev:

Mange synes det er penere å si søren enn å si faen, men for meg betyr det det samme, så lenge utgangspunktet for å si det er det samme...

At ordene "betyr" det samme er jo ikke det samme som at de er like, kraftuttrykksmessig. "Djevel" og "jævel" betyr også det samme, men det ene er et banneord, og det andre er et ikke det. (Eller, "djevel" kan vel brukes som et slags kraftuttrykk, men det kan også være et ganske vanlig ord.)

Jeg banner ellers ganske lite, men det hender. Det avhenger litt av hvem jeg er sammen med - jeg banner ikke når jeg er sammen med barn, for eksempel.

Jeg er en gla' banner. 😮 "Jeg hadde det så jæææli kult", for eksempel. Eller "den isen var dritgod". Hvis jeg slår tåen sier jeg ikke et pip, og om jeg blir sinna så kommer det heller fraser av typen "ærlig talt, dette er ikke greit". Jeg innser at jeg er rar.

Monsoon.. Hvis jeg tør være helt ærlig nå så synes jeg at å si at noe er dritgodt høres rart ut ja.

Jeg banner ikke. Noen ganger kommer det et bannord helt av seg selv, og jeg hører med en gang hvor "feil" det høres ut når det kommer fra meg.


Men i perioder sier jeg "Satan". Litt sånn i stedet for "Oi!"

Det er litt rart.

Hattifnatten skrev:

Monsoon.. Hvis jeg tør være helt ærlig nå så synes jeg at å si at noe er dritgodt høres rart ut ja.

Ja, det er unektelig en selvmotsigelse.

Jeg banner av og til.
"Herregud" er et uttrykk jeg stadig kan slenge på for å uttrykke oppgitthet, men jeg veksler også mellom "himmel og hav", "milde himmel" etc (som ikke er banning i mine øyne).

Jeg kan også bruke "jævlig", "helvete" eller "faen", men det kommer an på settingen. Å si at banning bare skyldes dårlig ordforåd synes jeg er litt for enkelt. I mine øyne kan man uttrykke noe mer eller noe annet ved å bruke banneord, som jeg opplever som sterkere ord. Det betinger dog at personen som snakker faktisk bruker hele skalaen av ord, og ikke slenger på "jævlig" i annenhver setning.

hehe dritgodt er et utrykk jeg også bruker mye...hehe

å jeg er glabanner å banner en hel haug når jeg slår meg,,

klarer som regel å beherske meg rundt ungene noe jeg somregel får godt til.

jeg jobber i helsevesenet å måå beherske meg når jeg er på jobb..(å det har jeg blitt så vandt til at det er ikke noe problem)

Hasselnøtt skrev:

Å si at banning bare skyldes dårlig ordforåd synes jeg er litt for enkelt. I mine øyne kan man uttrykke noe mer eller noe annet ved å bruke banneord, som jeg opplever som sterkere ord. Det betinger dog at personen som snakker faktisk bruker hele skalaen av ord, og ikke slenger på "jævlig" i annenhver setning.

Jeg trodde også dette da jeg var yngre og bannet mye, men jeg har dog funnet ut at jeg klarer å uttrykke meg ganske så godt uten å bruke ordene.
Det at ordene av enkelte brukes flere ganger pr setning har også gjort dem mindre sterke i mine øyne. Hvor sterkt et ord blir avhenger også veldig av hvordan en person snakker til vanlig.

Hvis man bruker hele spekteret i språket og ikke overdriver i vanlig dagligtale tror jeg folk lett legger merke til det når helt vanlige forsterkende uttrykk blir brukt.

Tinetoff skrev:

Jeg banner litt. Mest adrenalinbanning (slå tærne, miste noe som absolutt ikke bør mistes, dyp frustrasjon), men det slenger vel noen faen og jævlig ellers også.

Samme her.

Nei, jeg banner ikke og har aldri gjort det. Ikke noen spesiell grunn eller et bevisst valg en gang.

Er jeg sikkelig irritert sier jeg "elendig skit"; men det er jo ikke banning.

Slår jeg tåa brøler jeg...Jeg tror jeg er en brøler istedetfor en banner.

Sitron skrev:

Så om ungene sier faen i helvete jævla hore, så likestiller du det altså med fader heller, din dust.

Jøss.

Enig med Sitron, det er vesenlig forskjell på hvilke ord man velge. Søren, fillern osv, regner ikke jeg som banning.

Noen som har lest Herman? "Nei, nei og atter nei!" - det synes jeg er et flott kraftuttrykk 🙂

Jeg prøver å la være, men av og til kommer det en og annen faen og jævla dritt eller noe sånn.

Nei, jeg banner ikke. Det kan komme en glose hvis jeg slår tåa - men bare hvis ungene ikke er der. Jeg banner ikke sammen med ungene. Har sjøl vokst opp i et "bannefritt" hjem, og jeg synes stort sett det er helt unødvendig å banne for å få fram det jeg vil si. Jeg reagerer på folk som banner rundt unger, og enda mer på unger som banner.

Jeg reagerer forresten mer og mer på språket på barne-tv. I sommer har ungene kommentert hver gang de har hørt ordet tryne på tv, for det er strengt forbudt her i huset. De har hørt det flere ganger hver eneste dag på Sommermorgen, altså på NRK. Synes det er trist. Hva er galt med å si ansikt eller fjes? 🙁

Libra skrev:

Jeg er opprinnelig fra Finnmark Trenger jeg å si mer? 😮

Og jeg er ekte nordlending med to foreldre fra Vesterålen og banner ikke...

Minst mulig. Ikke foran barna, men blir jeg sint og frustrert eller bare mister litt selvkontroll på en eller annen måte, kan det hende språket mitt straks blir litt mindre propert.

Ja. Jeg banner mest når jeg prater med mannen og litt rundt venner, men ikke i visse settinger som på jobb, overfor mennesker jeg ikke kjenner, hjemme hos foreldre, eldre slekt, svigers osv. Merker at språket tilpasser seg veldig kjapt med tanke på hvor godt jeg kjenner folk og hvordan de prater. Har gode venninner som ikke banner og da holder jeg banneord tilbake helt ubevisst.

Ja, jeg banner. Når? Da det passer seg.