Separasjonsangst hos hund

Vi har skaffet oss hund, og hvem andre kan jeg spørre enn Foreldreportalen? Vår skjønne lille Pomeranian, som vi fikk 3 1/2 år gammel elsker sin hovedeier, vår datter og har skikkelig separasjonsangst. Hun vil ikke ha noen andre i livet sitt. Hun ser deppa ut når datteren er borte, og hun bjeffer og knurrer mot andre som prøver å nærme seg. Hun vil ikke ut å tisse før datteren kommer hjem, og forrige natta da datteren var på overnatting med skolen fikk vi henne ikke opp i senga hennes for å sove. Hun ble i stua hele natta. Vi har hatt henne en drøy måned.

Noen andre med erfaring? Vi har time hos dyrlege på onsdag, men kanskje FP-oraklet også har noen gode tips?

Er dere kjent med historien hennes før dere overtok henne? Hadde hun én som hun var nært knyttet til da også? Og hva sier rasestandarden? Noen hunder og raser er jo enmannshunder av natur.

Jeg vil tro det er nyttig å finne ut hvordan hun har reagert i tilsvarende settinger tidligere. Dett er jo nærliggende å tenke at hun har mistet en eier hun har vært nært knyttet til, og derfor er ekstra var nå hvis det nye favorittmennesket også forsvinner.

Hvem tar seg av turer, mat, stell og kos i hverdagen? Det er viktig at dere alle deler på det, og kanskje helst at dere voksne tar mesteparten en periode, så hunden også blir ordentlig trygg på dere.

Lykke til! Tips fra veterinær høres lurt ut. Og så finnes det jo mange hundetrenere som er gode på adferd og adferdsendringer.

Hun har vokst opp hos oppdretteren med mange Pommer og en eier. Jeg tror hun hadde det fint der. Tror ikke hun har erfart det hun erfarer nå før. Datteren vår tar seg av mye av stell og mating, men vi andre har gått en del tur med henne.

Vi har vært på kurs i vår, og da fikk vi tips om å gi maten hun skulle ha hver dag fra hånda når vi går tur. Dette istedenfor å gi i skål. Også at maten gis fra den personen man ønsker at hunden skal akseptere dersom det er slik at den bare vil forholde seg til en person. Flere av de på kurset merket at dette hjalp.

Det at hun bjeffer og knurrer mot resten av familien ser jeg på som et større problem enn at hun helst vil ha datteren din der hele tida. Virker som hun har utviklet vokteratferd, og at hun mangler respekt for dere andre. Og egentlig for datter også. Hvordan fungerte hun i flokken hos oppdretter? Tenker mest ift de andre hundene, men også i relasjon til menneskene. Hvordan responderte de andre hundene på henne? Og hvorfor solgte de henne?

Min umiddelbare tanke er at dette er en hund som trenger mer ledelse enn det den får per i dag. Ta en prat med dyrlegen om hvordan dere best kan vise lederskap overfor henne, det er ikke sunt for verken hunden eller dere at den skal være sjefen i heimen.

Anbefaler også at dere drar på kurs med hunden, og/eller følger noen av de som tilbyr digitale forelesninger o.l. Problematferd er det greit p få tatt så snart som mulig. Vi har også omplasseringshund som har diverse utfordringer. Og selv om vi nok aldri får en helt bra hund, har vi fått mange verktøy til hjelp.

Retz skrev:

Min umiddelbare tanke er at dette er en hund som trenger mer ledelse enn det den får per i dag. Ta en prat med dyrlegen om hvordan dere best kan vise lederskap overfor henne, det er ikke sunt for verken hunden eller dere at den skal være sjefen i heimen.

Retz sier det jeg også tenkte sa jeg leste dette. Hunden mangler tydelig og trygt lederskap. Mange tenker at lederskap er å være sint, streng og gjerne voldelig men det er det slett ikke. Å være en god leder er å være den trygge personen hunden stoler på i alle situasjoner. Hun behøver ikke ha alle mennesker som sin favoritt, men å bjeffe og knurre på familiemedlemmer er virkelig ikke greit.
Det er fort gjort å glemme at slike små hunder er hunder og falle i menneskefella. Det er ikke hun som bestemmer når hun skal tisse eller om hun skal gå tur.

Vi hadde en privattime med en hundetrener og fikk mange gode tips. Her var det litt av det samme, hunden så på ett familiemedlem som lederen i flokken, og seg selv som nr 2. Litt annet smårusk også, rett og slett fordi det er vår første hund.

Er tanken at hunden skal følge datteren, eller skal den alltid bo hos dere?

Takk for masse gode tips og råd. Tanken er at hun skal følge datteren, men der må vi se hva fremtiden bringer.

Så bra at dere søker hjelp og støtte når hunden tydelig viser en adferd dere ikke ønsker. Har dere meldt dere på kurs? Om ikke dere har hatt hund tidligere vil jeg virkelig anbefale dere å gjøre det.

Kurs er lurt ja, og så må dere jo rett og slett jobbe med adferden.

Vi har ikke meldt oss på kurs, men det er noe vi tenker å gjøre.

Dessverre er min erfaring at standard lydighetskurs ikke hjelper en døyt på problemer som dette. Men det er fint for grunnleggende treningsmetodikk!
Vi droppet ut av lydighetskurs nr 3, og booket pt-timer med hundetrener i stedet (gjaldt hvordan få sta hund til å gå - som tydeligvis var en fremmed problemstilling på kursene).