Barnevernet

Nora H skrev:

Det er et faktum? Hvordan vet du det?

Fordi jeg har opplevd det selv, fordi jeg kjenner dusinvis av andre som har opplevd det, fordi det er logisk og jeg har lært det etter årevis med terapi innenfor barn av alkoholikere og fordi jeg kan lese svarene oppover i tråden her. Har du vært i en slik situasjon?

Nora H skrev:

Selvsagt ligger det nok mer bak, men det var ikke snakk om mishandling.

Det vet da du ingenting om.
Det er ren idioti å påstå at barn blir fratatt foreldrene pga. skrive og lærevansker eller hva du sa.

Nora H skrev:

Det med at de har taushetsplikt kan også slå andre veien. De trenger ikke uttale seg, men har retten på sin side.

De kan ikke uttale seg. Det er ikke snakk om å trenge, de har ikke lov.

Nora H skrev:

Men hovedpoenget mitt er: Kan barnevernet fjerne barna med slik makt når de gråter og stritter i mot og roper på mamma?
For det er det som opprører meg slik og får meg til å ta til tårene selv.

Ja.
Pure and simple.
For det vil barn gjøre uansett.
Jeg har en svigerinne i barnevernet som for ikke lenge siden skulle hente noen barn i barnehagen, hvor det altså var omsorgsovertagelse. De tenkte at det kanskje ville være bedre for barna å bli hentet der, selv om de uansett ville kjempe i mot, gråte og rope på mamma. Det ville uansett skje.
Disse barna ble slått med pisk hver dag.

Aminta skrev:

Det vet da du ingenting om.
Det er ren idioti å påstå at barn blir fratatt foreldrene pga. skrive og lærevansker eller hva du sa.

Og det samme gjelder deg, du vet ingenting om det heller. Med mindre noen har beviser for noe som helst, blir dette spekulativt og meningsløst å diskutere.

Iset skrev:

Fordi jeg har opplevd det selv, fordi jeg kjenner dusinvis av andre som har opplevd det, fordi det er logisk og jeg har lært det etter årevis med terapi innenfor barn av alkoholikere og fordi jeg kan lese svarene oppover i tråden her. Har du vært i en slik situasjon?

Ja, og vi er jo flere her som sier det som har vært i den situasjonen selv. Og som jeg sa over her, barnevernet sier også at det skjer uansett forhold i hjemmet.

smilefjes skrev:

Der gikk du over streken spørru meg.

Jeg mener meg berettiget i egenskap av å være løvetannbarn til å kunne uttale meg om dette.

Jeg er et av de barna som klarte seg gjennom en oppvekst hvor alt lå til rette for at jeg skulle ende rett i dass for å utrykke meg usminket. Det er for ordens skyld fagfolkene som har erklært meg løvetannbarn, ikke jeg selv.

Jeg ville ha sloss for å få bli hjemme. I et hjem jeg i dag vet at jeg ikke skulle vært i. Det skulle ikke ha gått bra med meg. Det er bare flaks at det gikk bra. Enda ville jeg ha sloss for å bli der for jeg kjente jo ikke alternativene. Man søker seg mot det som er trygt og trygt er det man kjenner - ikke nødvendigvis det som faktisk er trygt.

Noen burde tatt ansvar og fått meg vekk derfra. Det hadde antagelig spart meg et ekteskap jeg kunne hatt godt av å ha sluppet også.

Ikke meningen å støte deg på noen måte. Det er fint å høre flere sider av saken. Tro meg, jeg er ikke ute etter å provosere. Dette engasjerer meg veldig nettopp fordi det er så mannge sjebner som rammes.

Samtidig har jeg hørt om barn som mener barnevernet har ødelagt livene deres.

Barn er lojale mot foreldrene sine fordi det er det de kjenner. Man vet hva man har, ikke hva man får. Barn som har blitt mishandlet har ofte aldri opplevd noe annet. De tror det skal være sånn. De ser ikke der og da at de har det bedre hos andre omsorgspersoner. De er selvfølgelig også glad i foreldrene sine, men at barnet ditt er glad i deg betyr desverre ikke at du er i stand til å ta deg av barnet ditt på en tilfredsstillende måte.

Når det er sagt synes jeg ofte at det barnevernet anser som tilfredsstillende er langt under hva størstedelen av norges befolkning ville ansett som tilfredsstillende.

Skremmern skrev:

Og det samme gjelder deg, du vet ingenting om det heller. Med mindre noen har beviser for noe som helst, blir dette spekulativt og meningsløst å diskutere.

Nei, for som Mei nøye har forklart over her så er det masse regler, lover og papirarbeid, vedtak og sjekking av arbeid som skal til før omsorgsovertagelse. Lærevansker er ingen grunn til det. Jeg diskuterer det forøvrig ikke, jeg bare sier at det er tullprat.

Aminta skrev:

Nei, for som Mei nøye har forklart over her så er det masse regler, lover og papirarbeid, vedtak og sjekking av arbeid som skal til før omsorgsovertagelse. Lærevansker er ingen grunn til det. Jeg diskuterer det forøvrig ikke, jeg bare sier at det er tullprat.

Ja, sånn skal det være, at det derimot ikke alltid foregår på den måten har flere familier uttalt seg om til media. Igjen, spekulativt.

Mei skrev:

(..) Når det er sagt synes jeg ofte at det barnevernet anser som tilfredsstillende er langt under hva størstedelen av norges befolkning ville ansett som tilfredsstillende.

Ja, forresten, det er en helt annen sak. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor, om det er manglende ressurser eller hva. (At de ikke har tid eller midler til å ta noe annet enn verstinge-sakene.)

Det er heller ikke barnevernet som tar avgjørelsen om omsorgsovertakelse, saken må prøves for fylkesnemda.

Nora H skrev:

Jeg har fjernet linken, men jeg synes det er skremmende at så mange har såpass ukritisk tillit til barnevernet (les: aurtoriteter).

Og jeg synes det er latterlig å anta at noen som er uenige med deg automatisk er ukritisk. Du vet ikke hva noen av oss jobber med, hvilke erfaringer vi har eller noe som helst. Det er derimot du som gjentar klisjéer som til stadighet blir nevnt i media.

Iset skrev:

Fordi jeg har opplevd det selv, fordi jeg kjenner dusinvis av andre som har opplevd det, fordi det er logisk og jeg har lært det etter årevis med terapi innenfor barn av alkoholikere og fordi jeg kan lese svarene oppover i tråden her. Har du vært i en slik situasjon?

Nei, jeg har ikke vært i en slik situasjon. Men jeg vet om saker der barn har følt seg overkjørt og trampet på av barnevernet. Konklusjonen er vel at barnevernet sikkert gjør mye bra, men også mange feil.

Skremmern skrev:

Ja, sånn skal det være, at det derimot ikke alltid foregår på den måten har flere familier uttalt seg om til media. Igjen, spekulativt.

Jeg tviler ikke på at barnevernet har gjort feil og overtramp altså, bare så det er sagt.
Men som jeg sa tidligere i tråden så driver de ikke med organisert barnekidnapping på hobbybasis, bare fordi de synes det er gøy.

Og ja, man må jo ta det familiene sier med en klype salt, en stor en, for man vet ikke barnevernets side (det gjør man jo aldri). Og det sier seg selv kanskje at det familiene selv sier alltid vil være farget av deres syn og opplevelser av overtramp.

Nora H skrev:

Konklusjonen er vel at barnevernet sikkert gjør mye bra, men også mange feil.

Ja, noe annet ville jo egentlig vært merkelig, enn så lenge det er mennesker en har med å gjøre i begge ender.

Niobe skrev:

Det er heller ikke barnevernet som tar avgjørelsen om omsorgsovertakelse, saken må prøves for fylkesnemda.

Det er fullt lov for foreldre og kjøre rettsak også, om dem menere det har blitt tatt feil avgjørelse i saken.

Foreldre vil ofte være uenig i barnevernets avgjørelser, eller føle seg overkjørt, rett og slett fordi de ikke evner å se at de ikke gir sine egne barn god nok omsorg. Igjen, dette skjer fordi barnevernet er til for barna. Og sånn skal det være.

Jeg er sikker på at det skjer feil i barnevernet som alle andre steder.

MEN - hvorfor tror du det stemmer at de du har snakket med faktisk har fått livene sine ødelagt av barnevernet? Hva har de satt seg inn i av muligheter de ville fått til utvikling hvis de hadde bodd hos foreldrene sine? Har de virkelig et reelt syn på hvordan de ville fått det uten omsorgsovertagelsen tror du?

Jeg er jo en av dem som ble igjen i hjemmet og som ikke ble hentet noe sted. Jeg har dermed ikke et idealisert syn på hvordan det er å ikke bli hentet av barnevernet når det er behov for det heller.

Det er sjelden barnevernet henter barn hvor alt er i orden vet du. Og det er sjelden de som fratas barna sine sier rett ut at det var en god avgjørelse. For hadde de hatt innsikten til å se og si det så hadde de nok hatt innsikten i å få orden på ting så de ikke kom i en omsorgsovertagelse også.

Og av de som så endte opp i systemet og som det ikke gikk bra med - det er jo klart at de henger ansvaret på barnevernet. Men når valget sto mellom pest og kolera er det kanskje smart å tenke over at det faktisk var det som var de tilgjengelige valgmulighetene?

Jeg syns det er bra at barnevernet finnes. Og jeg har all verdens respekt for folkene som jobber der og orker. For noen skjebner de får innblikk i og må håndtere konstruktivt, mens det de har mest lyst til selvsagt bare er å ta ungene med seg hjem og putte dem under dyna.

Jeg syns det virker som om Barnevernet som institusjon gjør en altfor dårlig jobb.

- De har for lite ressurser
- De er for dårlig organisert i forhold til å håndtere folk som flytter fra problemer med barnevernet i en kommune, til en ny kommune. Noen flytter fra barn i mange år på denne måten
- I småkommuner er de for redde og konfliktsky (naturlig nok), og sliter ofte med bemanning (hvem vil ha den jobbeb??)
- JEG mener at man bruker for MYE tid på foreldrevern før omsorgsovertagelse
- Fosterforeldre blir for dårlig fulgt opp (sier de selv), slik at fosterforeldrejobben blir urimelig belastende. Dette skyldes selvsagt også lovgivning (at man er pålagt hyppige, opprivende besøk av biologiske foreldre, for eksempel).

Og en masse andre ting. Det ble vel kartlagt nå nylig, tror jeg, at det er en del mangler på organisering, ressurser og kommunikasjon. Det er jo også selvsagt en veldig belastende jobb, så jeg tror de har ganske stor gjennomtrekk og høyt sykefravær. Det hjelper jo ikke for barna eller kontinuiteten.

Men omsorgsovertagelse skjer etter prøving i flere rettsinstanser. Det kan hende det har skjedd mye rart frem til da, men rettens avgjørelser har jeg tiltro til.

Legger til: Det er altfor få gode fosterhjem tilgjengelig. Dette er også barnevernets ansvar og selvsagt en viktig årsak til at man gruer seg til omsorgsovertagelse. Vurderingene om omsorgsovetagelse BLIR jo forskjellige om det er snakk om overføring til gode, snille fosterforeldre, vs. en institusjon.

Nå har jeg ikke lest hele tråden.

Jeg er 98 % sikker på at BV gjør en flott jobb. Deretter syns jeg at de burde ha hjemmel for å tidligere fjerne barn og kutte enhver link til foreldrene, slik at barna har en større sjanse til et bedre liv.

Dessverre er det også i BV bare mennesker som jobber og feil forekommer. Det er ekstra tragisk når det skjer feil med livene til barn. Type fremsiden av en avis i dag; døde i mors liv, der en mor ble sendt hjem av sykehuset 11 dager etter termin og babyen døde. En tragedie, rett og slett. MEN; er det riktig å sette fokus på feilpraktisering, selv om det gjelder ytterst få? Ja, det er det. Institusjoner som handler med mennesker bør etterstrebe å ikke gjøre feil. De bør få kritikk, mennesker bør bli hørt.

Ja, BV gjør masse, masse bra. Men av og til skulle jeg ønske at de kunne innrømme om/når de gjør feil. Jeg har vært på disse forumene for foreldre som har fått fratatt barna sine og det er jo fader med en gjeng med psyko folk der. Men om en av disse har rett i sine anklagelser, så er det en for mye.

Så derfor er nå min mening ja takk og hurra for at vi har et BV og ja takk til at man ikke tar alt de gjør for god fisk og er kritisk til dem slik at de etterstreber å bli bedre.