Å ikke bruke barnets fornavn

Madam Mim skrev:

Men altså: i kameratgjengen til min sjels elskede er det kun EN (!) av ti-tolv stykker som blir kalt det han faktisk er døpt. Resten har alle typiske bergenske kallenavn, der Jan blir Jannaren, Geir blir Gæddi, Gunnar blir Gunnis, Ståle blir Stausen osv. Er det sårt? Eller er det bare en vanlig utvikling i språket, en dynamikk i en gjeng, en typisk ting for et område/bydel? Kan man bli lei seg over at ungen får et kallenavn?

Typiske og typiske. Jeg syns det er litt slaurete. Hilsen fin bergenser.

Sambo bruker bare fornavn nr. 2. Grunnen til det er at fornavn nr. 1 er navnet til faren, men å sette det i annen rekkefølge hadde blitt helt sunnmørsk og rart.

Jeg har bevisst valgt å ikke gi barnet mitt to navn, fordi jeg ikke vil ende opp med å bare bruke ett. Når det er sagt, så syns jeg det er helt greit at andre velger anderledes, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at det skal være sårt å bare bruke ett av fornavnene, så lenge navneeier syns det er greit. Jeg bruker for eksempel ikke mellomnavnet mitt noe særlig, fordi det er tungvint.

Jeg har dobbeltnavn og jeg har alltid blitt kalt begge deler. Jeg er sær på det med dobbeltnavn, har jeg fått to så skal jammen begge bli brukt. Det er ikke tilfeldig at gutta har bare ett navn.

Jeg er ikke irritert. :forsikrer på forhånd:

Barna mine har begge dobbelt fornavn, og jeg bruker hovedsakelig det første fornavnet, men kjælenavnene deres er basert på navn nr. 2. Om de heller vil bruke navn nr. 2 eller begge navnene hele tiden, er det helt greit for meg.

Kanina: Hvilke nr. på navn bruker mannen din da? (bare nysgjerrig) 😉

Dronningen skrev:

Kanina: Hvilke nr. på navn bruker mannen din da? (bare nysgjerrig) 😉

Han bruker bare første. Og hvis han er riktig spøkefull, så skylder han på fornavn nr 2 og/eller 3 hvis det er noe han har gjort galt.

I land der det er mer "obligatorisk" med mellomnavn, slik som for eksempel USA, er det helt vanlig å bare bruke et av navnene i det daglige, enten det nå er det første eller det andre. Der finnes det også en norm for hvordan man angir det manglende navnet. Hvis jeg for eksempel het Teofelia Mari Hansen, så ville jeg enten vært Teofelia M. Hansen eller T. Mari Hansen. Begge deler er vanlig og ikke noe noen ville reagert på.

Jeg "tenker ingenting" om folk som bare bruker mellomnavnet på barna sine, for å svare på det du spør om i HI, og jeg synes det er en snodig ting å være sår på – men nei, jeg blir ikke irritert fordi du spør.

Hønni skrev:

Jeg bruker fornavn nummer to. Mine foreldre begynte å bruke fornavn en og to, men det ble for langt og etterhvert ble det bare nummer to.

Helt i orden for meg og alle rundt meg.
Men, når noen roper opp mitt første navn og etternavn tenker jeg av og til: Å, er det andre her med mitt etternavn?

Sånn er det med meg også.

Det vil si, da jeg var yngre, særlig på barneskolen og ungdomsskolen, så var det endel som syntes det var veldig rart at jeg brukte navn nr. to. Det tok meg årevis å få enkelte klassekammerater til å kalle meg for fornavn nr. to. Ikke at det plagde meg at de brukte fornavn nr. en, men jeg skjønte så sjelden at det var meg de snakket til.

Noe kan vel også ligge i at man gir en baby et par navn, og etter hvert faller det naturlig at barnet er enten Kåre eller Banan. Selv om man tenkte Kåre Banan i utgangspunket.

Noen ganger begynner barnet selv også å kun bruke det ene navnet og da ville jeg følt det naturlig at andre rundt plukket opp den trenden.

Jeg klarer heller ikke å forstå sårheten din, men jeg tror jeg har konkludert tidligere med at du og jeg har svært, svært forskjellige sårhetstriggere.

Divine skrev:

Jeg er vel en av de få her som ser ut til å forstå Dronningen litt. Det har vel noe med at jeg er vant med at navn brukes "i rekkefølge" (vanens makt, osv.) I min familie/slekt har alle to fornavn, men det er første som brukes, og det andre brukes "til pynt". Så det går rett og slett på hva man er vant med. Vi snudde på de planlagte navnene til eldstemann den dagen han ble født, nettopp fordi jeg ønsket at det navnet vi skulle bruke, sto først.

Så jeg har alltid lurt på hvorfor folk velger å kun bruke fornavn nr. 2 på barna sine. Jeg har ikke vært sjokkert eller indignert eller noe i den retningen, altså, bare nysgjerrig.

Det kan jo være at man har lyst til å ha to fornavn, hvorav det ene er oppkalling eller slektsnavn som man ønsker å ha med "til pynt", og så synes man at det klinger bedre med Per Fredrik enn Fredrik Per?

Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er sårt at navn nr 2 brukes. Da må det være mye som er sårt, må jeg innrømme at jeg også tenker.

Kirsebær skrev:

Noe kan vel også ligge i at man gir en baby et par navn, og etter hvert faller det naturlig at barnet er enten Kåre eller Banan. Selv om man tenkte Kåre Banan i utgangspunket.

Da håper jeg de velger Kåre.

MinaX skrev:

Det kan jo være at man har lyst til å ha to fornavn, hvorav det ene er oppkalling eller slektsnavn som man ønsker å ha med "til pynt", og så synes man at det klinger bedre med Per Fredrik enn Fredrik Per?

Som jeg skrev, så har det mye med hva man er vant til. Jeg er vant til at det første navnet har førsteprioritet, så derfor er det det som er mest naturlig for meg. Det er ikke mer komplisert enn som så.

Jeg synes at om man først gir barnet sitt to navn, så kan man like godt bruke begge navnene - ellers ser jeg ikke poenget - uansett om det er mellomnavnet eller fornavnet som ikke blir brukt. Sånn praktisk sett, så ser jeg jo at det er litt rart å bare bruke navn nummer to, men anser det ikke som rarere enn å ikke bruke navn nummer to. (klart: Mer uvanlig)

Jeg vet jo av noen som gjør det, og der er det f.eks slik at barnet er oppkalt etter sin foreldre og besteforeldre og at mellomnavnet da blir brukt slik at det ikke skal være tre med samme navn.


*mor til barn med ett fornavn og ett etternavn*

Niobe skrev:

Jeg kjenner noen som ga førstemann to fornavn, og bare bruker navn nr 2, som er ganske spesielt. De sier at navn nr 1 fikk han så han kan bruke det om han ikke liker navn nr 2 selv...

Så kom yngstemann, og han fikk bare ett fornavn. Et veldig vanlig 10-på-topp navn. Han fikk altså ingen alternativer. Hva om han ikke liker sitt navn, da?

Jeg synes det er bittelitt snodig...

Akkurat det med å gi noen av barna ett navn og noen to er for meg helt merkelig også. Vi har ei som har fått 2 navn, det første bruker vi, og nr to innimellom også, men vi valgte en kombinasjon med to navn fordi det første er helt ikke er så velklingende internasjonalt og da kan hun velge selv på sikt. Nå som vi venter nr 2 er det for meg helt naturlig at den også skal få to navn, noe annet er rett og slett ikke aktuelt. Og så kommer vi nok til å velge omtrent i samme stil denne gangen, det passer best i mitt hode.

GydaG skrev:

Akkurat det med å gi noen av barna ett navn og noen to er for meg helt merkelig også. Vi har ei som har fått 2 navn, det første bruker vi, og nr to innimellom også, men vi valgte en kombinasjon med to navn fordi det første er helt ikke er så velklingende internasjonalt og da kan hun velge selv på sikt. Nå som vi venter nr 2 er det for meg helt naturlig at den også skal få to navn, noe annet er rett og slett ikke aktuelt. Og så kommer vi nok til å velge omtrent i samme stil denne gangen, det passer best i mitt hode.

Sånn tenkte jeg også før. Mannen min har ett navn av den internasjonale sorten og brødrene hans har hvert sitt solide norske dobbeltnavn. Jeg syntes det var kjemperart i begynnelsen. Men nå sitter jeg her selv, og har to døtre med enkeltnavn og en med dobbeltnavn. Rett og slett fordi jeg synes det er tull med navn som ikke brukes, og datteren med dobbeltnavn bruker begge - kombinasjonen er hennes navn, ikke ett av dem enkeltstående. De med enkle navn heter sine navn, og jeg synes det ville vært teit å legge til et navn bare fordi søsteren har to, liksom 😉

Ellers synes jeg også det er litt uvant å bruke navn nummer to, men det er ikke verre enn at jeg kan leve med at jeg i ny og ne får en elev som ikke bruker første fornavn. Som oftest blir det rettet opp på navneskilt og klassekart med en gang, så det går inn hos de fleste av lærerne ganske fort. Litt frustrerende kan det jo hende at det er å ofte måtte forklare at man ikke heter sitt første navn, men det er nok til å leve med.

Veronal skrev:

Er det mer utidig enn å bruke fornavn & etternavn når man prøver å nå inn? :guilty:

Jeg bruker til og med tittel jeg, når jeg skal nå inn hos mannen min.

Jeg er ikke særlig glad i dobbeltnavn og ingen av mine har fått det. Selv har jeg det og bruker begge navnene. Mannen min har også to og bruker bare det første. Jeg tror aldri det har vært meningen å bruke begge, foreldrene har aldri gjort det i hvert fall og allikevel fikk lillebroren hans to navn også, der bare det første brukes. Jeg tror aldri det har blitt oppfattet som hverken sårt eller rart av noen av dem. Navn nummer to er minst like fint og greit som det første som er i bruk, men sammen er de nok litt tunge, det er kanskje derfor bare ett brukes?

Jeg synes uansett ikke det er noe feil med å droppe det ene eller det andre navnet i dagligtalen og ville i hvert fall heller ha valgt bare ett av navnene enn å få noe sammensnurpet kallenavn a la Mims Bergensvarianter.

Hattifnatten skrev:

Hadde du vært like prinsippfast om navnet ditt hadde vært Borghild Henriette?

Eller Ingvald Analius, som en slektning av meg het?😕

Hvorfor er det galt å ikke bruke dobbeltnavnet konsekvent?

Jeg skal ærlig innrømme at hovedgrunnen til at nr. 1 fikk dobbeltnavn var at vi ikke klarte å velge, men også fordi det skiller ham fra horden av andre barn med samme navn. Akkurat hans kombinasjon er sjelden. Med lillebror var det mer utfordrende å finne navn nr. 2, men jeg er også veldig, veldig glad for at han har begge. Og jaggu har de ikke mellomnavn også, og alt er pretensiøst og fint og flott.

Jeg har to navn, men tiltales bare med det første.. Helt ok for meg, og jeg ber gjerne om det.

Samme med mannen, han har og to navn men tiltales ved det første.

At folk tiltales med bare navn nr 2 tror jeg ikke jeg har vært borti egentlig.. men det er sikkert like naturlig for dem som det er for meg å ikke bli tiltalt med navn nr 2

Jeg er glad jeg har to fornavn, selv om jeg til vanlig bruker bare det første. Hadde jeg bare hett første fornavn pluss etternavn, hadde jeg hett noe à la Kari Hansen, men det andre fornavnet mitt gjør at jeg er den eneste i landet med den navnekombinasjonen. Jeg har dessuten flere venner med samme første fornavn som meg, og det er koseligere å bli kalt Kari Falula enn Kari H.

Det er denne tankegangen som ligger bak at barna mine har mer enn ett fornavn. Nå har de sjeldne navn i utgangspunktet, men jeg ville ikke at de skulle bli Pierre H., Pierre 2 eller store-Pierre eller noe i den duren.