Hvem planlegger vanligvis middagen?

Jeg har inntrykk av at den gjennomsnitlige FP-familie er noe mer likestilt enn landsgjennomsnittet, men når det kommer til middagsplanlegging, bursdagsbaking, juleplanlegging osv. virker det som om det er hovedsakelig kvinnen sin oppgave/ansvarsområde.

Det er mulig at vi har hatt en undersøkelse på dette tidligere, men jeg lager en poll likevel.

Jeg trykket feil! Det ble ingen poll! Hjelp!

Det er meg. Ikke fordi jeg er kvinne, men jeg er så utrolig mye bedre enn han til planlegge. Han er ekstremt god på å gjennomføre. Perfekt!

noen skrev:

Jeg trykket feil! Det ble ingen poll! Hjelp!

Tror ikke det går å lage poll i ettertid, du får lage ny tråd. 🙂

Skilpadda skrev:

Tror ikke det går å lage poll i ettertid, du får lage ny tråd. 🙂

Joda, det går. Poll er lagt til nå. 🙂

Hos oss er det meg.

Grunnen er enkel. Jeg er et a-menneske som står tidlig opp og kommer meg tidlig på jobb. Derfor er jeg også førstemann som kommer hjem, og den som handler inn til og lager middag. Den er ferdig omtrent når mannen går inn døra hjemme kl 17, og sånn har det vært siden vi fikk barnehagebarn.

Mannen er en langt bedre gourmetkokk enn meg, og lager himmelske helgemiddager ofte med flere retter. Jeg derimot jobber mange ganger raskere enn ham. Jeg har virkelig blitt en racer til å kutte grønnsaker.

Nå blir det jo bare surr! Kan dere ta vekk den andre tråden?

Det er jeg.
Mannen blander seg svært lite borti middagslagingen eller matlagingen generelt. Han klager heller ikke og spiser det som blir servert.

Når jeg svært sjelden ikke kommer rett hjem fra jobb så blir det Grandis, fiskeboller eller grøt. Han er god på å ha ro til å stå og røre i grøtkjelen hele tiden så det ikke svir seg. 🙂

Adrienne skrev:

Joda, det går. Poll er lagt til nå. 🙂

Takk! Og takk til den som slettet den andre.

noen skrev:

Nå blir det jo bare surr! Kan dere ta vekk den andre tråden?

Done. 🙂

Kanskje du kan slette den nå døde linken i innlegget ditt?

Vi gjør det sammen. Egentlig er det vel jeg som burde ha det ansvaret ettersom han er "vaskeromssjef" og jeg er "kjøkkensjef", men i virkeligheten gjør vi det sammen. Den som kommer hjem først begynner med middagen. Vi er ikke så veldig gode på å forhåndsplanlegge mer enn en dag eller to, dessverre. Vi har mye i fryser og skap så vi trenger nødvendigvis ikke handle så ofte for det.

Mannen stort sett.:)

Det vi tar av ansvar, tar vi sammen. Nå har vi Godt levert annenhver uke. Og jeg tror nok jeg har litt mer blikk på variasjon og sunn mat enn mannen min.

Det er meg. Han er ikke hjemme, stort sett.

Det er meg.

Også vil jeg påpeke språket i pollen. Nå står det at man tar ansvar sammen (altså aktivt), men når det er en av partene så står det har (passivt). Flisespikking, I know.

Jeg planlegger. Det er mest fordi det bare er jeg som lager maten, og jeg synes matlaging er det kjipeste i verden. Da gidder jeg i hvert fall ikke lage ting som andre bestemmer og som jeg kanskje ikke har lyst på.

Tallulah skrev:

Det er meg.

Også vil jeg påpeke språket i pollen. Nå står det at man tar ansvar sammen (altså aktivt), men når det er en av partene så står det har (passivt). Flisespikking, I know.

Godt poeng. En modde må gjerne endre.

Jeg er husets kokk. Jeg er flinkest til å lage mat, flinkest til å planlegge og 95% av dagene er jeg hjemme før mannen.

Barna får velge middag en dag i uken og mannen får komme med innspill hvis han har. De ukene jeg er gressenke planlegger meg og barna middager sammen. Da snakker vi om sunn og usunn mat, det å sette sammen ett måltid, næring blablabla (snakker om det ellers også, men blir mer konkret ved middagsplanlegging). Mannen har reist mye i høst, så mye matprat.

Vi har 5-ukers middagsplan. Den lager vi uka før skolestart hvert år, der alle i familien kommer med ønsker (planen varer til påske.) Jeg setter opp planen og handler inn hver femte uke, det vi trenger av hovedingredienser.
Hver morgen tar jeg opp dagens middag, den som kommer først hjem lager middag til resten kommer (de to yngste tar ikke det ansvaret ennå, men de to eldste lager mye av maten.)

Det er meg. Mannen har ikke fantasi nok til å variere tilstrekkelig. Han er dødsgod til å gjøre resten av husarbeidet, da. Så jeg klager overhodet ikke over at det er jeg som har handle- og matlagingsansvar. Dessuten er han flink til å følge oppskrifter, hvis jeg bare gir ham beskjed om hva han skal lage og hvordan.