Ville du nektet barnet ditt å spise så mye det ville?

Jeg har vært hjemme med Vesla i dag - hun har fått en skikkelig omgangssykerunde, og vært virkelig dårlig...Hun er til vanlig spinkel og tynn, og etter noen dager med oppkast er hun bokstavelig talt "skinn og bein". Jeg er lite restriktiv i slike tilfeller, men selv Eliassnop og is har fristet lite...Uansett, også til vanlig er hun småspist, og jeg er nok noe mer "hysterisk" med tanke på at hun skal spise sunt og ordentlig til vanlig enn mange andre...

Uansett, når jeg styrte som verst i dag med å friste henne til å spise, kom jeg til å tenke på en barndomsvenninne av meg. Hun hadde som liten litt "valpefett", om man kan kalle det det, og mammaen hennes var beryktet for aldri å la henne spise mer enn hva mammaen mente var nødvendig. Mammaen var heller ikke redd for å fortelle høyt og tydelig, også fremfor andre, at dette var på grunn av at hun kom til å bli tykk. En porsjon middag - ikke det minste mer, selv om hun fremdeles sa hun var sulten. Ingen dessert, selv om resten av familien fikk. Dette pågikk fra før skolealder og frem til godt oppi tenårene.

Nuvel.

Jeg leste også her om dagen at det blir "Stadig flere overvektige barn"

Jeg tror jo at de fleste foreldre er noe mer opplyste enn hva min venninnes mor var, og nok ville valgt andre "metoder". Eller? Ville du, dersom barnet ditt var overvektig, nektet det å spise så mye det ville?

Nei, men eg bestemmer kva dei skal ete ( det er eg som lager til maten ) og dei bestemmer kor mykje dei skal ete. Hadde eg vert bekymra for ungane mine si vekt så hadde eg nok lagt inn mest mulig sunne ting til middag.

Jeg ville nok forsøkt å begrense litt på en måte, eller tilbudt f.eks. frukt til dessert, eller andre ting. Men ikke forskjellsbehandlet. Tror også vi hadde begynt å legge om enda mer bevisst maten om vi så vi var på vei dit. Det handler vel om måten man gjør ting på tror jeg. Hvis man lager porsjoner ferdig f.eks, så kan man jo bare si at så mye er det til hver, eller noe sånt. Jeg vet ikke. Vanskelig å si før man står der. Man kan bli mett på sunne ting, så jeg tror ikke det hadde vært et problem.

Vi har ellers "begrensning" her på pannekaker, fordi det er så kjedelig å steke så mange, og man kan spise suppe også. 😉 For da kan noen bli litt ustoppelige. Men ellers er vi forsiktig med å si noe om sånt.

Min mellomste var på god veg til å bli mer enn "litt lubben".
Vi har begrenset henne litt, hun har ikke fått spise mer enn 3 skiver til brød måtider og ikke mer enn to porsjoner middag.
Normalt styrte hun seg selv, men noen retter virket det som det var plass til uenelige mengder, hun spiste tl hun fikk vondt.

Selvsagt fikk hun dessert om vi andre fikk, det skulle bare mangle.

Vi tok dette i samarbeid med helsestasjonen.
Hos oss var det en årsak til at hun ville spise så mye, og når vi ble oppmerksom på dette og tok hensyn, forsvant problemet og jenta er idag normalvektig igjen.

Finni skrev:

Min mellomste var på god veg til å bli mer enn "litt lubben".
Vi har begrenset henne litt, hun har ikke fått spise mer enn 3 skiver til brød måtider og ikke mer enn to porsjoner middag.
Normalt styrte hun seg selv, men noen retter virket det som det var plass til uenelige mengder, hun spiste tl hun fikk vondt.

Selvsagt fikk hun dessert om vi andre fikk, det skulle bare mangle.

Vi tok dette i samarbeid med helsestasjonen.
Hos oss var det en årsak til at hun ville spise så mye, og når vi ble oppmerksom på dette og tok hensyn, forsvant problemet og jenta er idag normalvektig igjen.

Men det er jo en måte og si det på, at kanskje du ikke skal spise så mye for da får du vondt, man trenger jo ikke fokusere på at barnet legger på seg og bør slanke seg. (NÅ mener jeg ikke at dere gjorde det, jeg ville bare bruke det som et eksempet)

En venninne av meg begrenset ungene sine fordi hun selv hadde et vektproblem, jeg syns det var litt merkelig all den tid hun hadde normale barn som var fysisk aktiv....

Når det gjelder meg selv som også har et vektproblem så vil jeg nok være obs på det, og legge inn mer frukt og grønt dersom jeg ser at det kan være fare for at barna legger mye på seg....

Hadde jeg hatt et barn som kunne spise 6-7 brødskiver med pålegg ville jeg selvsagt begrenset det (uten å nevne at det var pga. "figuren" ). I utgangspunktet bestemmer vi hva de skal spise, og barna hvor mye av det, men det fungerer jo ikke for barn som kan spise veldig mye og som har en metningsfølelse som kommer veldig sent i gang.

Ja.
Jeg har et overvektrig barn, og hun stoppes.

Da har jeg i første omgang passet på å ha sunn og fornuftig mat i hus. Det er jo gjerne usunn mat som frister mest, tenker jeg.

Bauche skrev:

Da har jeg i første omgang passet på å ha sunn og fornuftig mat i hus. Det er jo gjerne usunn mat som frister mest, tenker jeg.

Tror du det? Det tror jeg er veldig individuell, altså. De barna som jeg har observert å overspise har nesten utelukkende gjort det på skiver og middag.

Jeg stopper dem hvis de er i godterskåla for femte gang. Aldri når det gjelder vanlig mat.

Ja, det tror jeg jeg ville. Om tilfellet var ekstremt nok.

En slektning av meg spiste glatt åtte skiver grovbrød til frokost som treåring.

Bauche skrev:

Da har jeg i første omgang passet på å ha sunn og fornuftig mat i hus. Det er jo gjerne usunn mat som frister mest, tenker jeg.

Ikke nødvendigvis. Vi stopper vår eldste som kan spise 10 brødskiver med banan, leverpostei og makrell i tomat. Nå stopper han selv etter tre brødskiver fordi vi har sagt at det er nok. Dermed er han også normalvektig, mne i øverste del av normalvektigskalaen.

Olympia skrev:

Tror du det? Det tror jeg er veldig individuell, altså. De barna som jeg har observert å overspise har nesten utelukkende gjort det på skiver og middag.

Det var en familie som var på TV for en tid tilbake, de hadde flere tynne barn og ett som var overvektig. Barnet spiste vanlig norsk kost, og de var allerede flinke til å luke bort brus og søtsaker. Det viste seg at for dette barnet var ikke brødmat heldig, vekta raste ned da de la om til annen kost.

Mitt barn er ikke overvektig på godterier og usunn mat, men på venlig sunn mat. Hun kan glatt spise 3 middagsporsjoner (eks: poteter/laks/litt smeltet smør) og 4 grovbrødskiver med skinke til kvelds. Om vi lager hotdog kan hun lett spise 4 stk, og 2-3 hjemmelagede hamburgere (grovt brød/karbonadedeig/salat).

Moren min brukte å forkynne høyt og tydelig at jeg ikke fikk spise mer når hun syns det var nok. Resultatet: Når hun ikke var der spiste jeg 5 ganger så mye.
Jeg villeikke begrenset hvor mye mat barnet mitt spiste, men heller lagt om kostholdet og tilbudt mat man kan spise mye av, f.eks grønnsaker. Så kan man snakke med barnet på tomannshånd og forklare hvorfor kropppen ikke har godt av å spise mer enn to brødskiver og hvorfor man må spise grønnsaker hvis man er mer sulten.

Jeg ville forklart hvor mye kroppen trenger av mat. Ikke vinklet inn på en slanking men på hva som er bra og ikke for kroppen og hvofor. Noen barn trenger veiledning i forbindelse med mat, enten de spiser for mye eller for lite. Jeg har stor tro på at ved å forklare kommer man mye lenger.

Propella skrev:

Jeg ville forklart hvor mye kroppen trenger av mat. Ikke vinklet inn på en slanking men på hva som er bra og ikke for kroppen og hvofor. Noen barn trenger veiledning i forbindelse med mat, enten de spiser for mye eller for lite. Jeg har stor tro på at ved å forklare kommer man mye lenger.

Ja, og på tomannshånd, ikke i selskap. Det er ikke gøy, og jeg ble veldig i opposisjon av det.

Jeg hadde begrenset et barn som spiste seg overmett hver dag ja. Jeg synes det er en god regel å slutte å spise når man ikke er sulten mer, og ikke være vant til å stappe seg. Da kan man ta en pause og heller spise et mellommåltid litt senere.

LilleBulla skrev:

Jeg villeikke begrenset hvor mye mat barnet mitt spiste, men heller lagt om kostholdet og tilbudt mat man kan spise mye av, f.eks grønnsaker. Så kan man snakke med barnet på tomannshånd og forklare hvorfor kropppen ikke har godt av å spise mer enn to brødskiver og hvorfor man må spise grønnsaker hvis man er mer sulten.

Det høres veldig lett ut og jeg har forsøkt det i snart 7 år. Det virker ikke her hos oss. Jeg må fremdeles stoppe henne og be henne kjenne etter om hun fremdeles er sulten.

LilleBulla skrev:

Ja, og på tomannshånd, ikke i selskap. Det er ikke gøy, og jeg ble veldig i opposisjon av det.

Selvsagt må man gjøre dette på tomannshånd. Likevel må man ofte si ifra i situasjoner hvor det andre til stede. Det kan gjøres på en nøytral måte og uten oppstuss.

Jeg hadde selv problem med å kjenne mettehetfølelsen og forsåvidt også når jeg var sulten. Det førte til at mamma stoppet meg. Det er ikke noe problematisk i det.