Det multikulturelle velfungerende samfunnet - en utopi?

Det er det nemlig i følge denne danske presten og journalisten Sørine Gotfredsen, som med kronikken "Lad os bruge Anders Breivik rigtigt"skriver at

Anders Breiviks blodige aktion rammer frontalt ind i den danske debat, og han vil blive flittigt brugt i argumentationen i de to lejre, der i årtier har skændtes om den multikulturelle udvikling. En udvikling, der vedrører os alle, for fænomenet er fyldt med ideologi og menneskesyn, og mens den ene lejr ser det multikulturelle samfund som en smuk fremtidsvision om det gode, tolerante og universelle menneske, ser den anden det overvejende som en utopi. Tilmed en farlig utopi, der på grund af store religiøse og kulturelle forskelle kan udarte til vold og langvarig strid. Begge lejre kan bruge Breivik i eget ærinde og gør det allerede. De multikulturelle tilhængere har således hævdet, at det er de nationalt sindede på den borgerlige fløj, der med deres sprogbrug og kritik af islam er med til at skabe en mand som Breivik. Og samtidig afsløres fra samme side en forbløffende mangel på indsigt, når man i en leder i Politiken kan læse følgende: »I fortvivlelse og afmagt må vi stille spørgsmålet: Hvor kommer alt det had dog fra?« Et meget afslørende spørgsmål, der med få ord udstiller et af de helt store problemer i tilgangen til den muslimske indvandring. Nemlig at visse toneangivende stemmer aldrig for alvor har erkendt, hvor vanskeligt det er at blande kulturer, hvorpå de efter et angreb som forleden ser forbløffede op og spørger: Hvorfor gør mennesker sådan noget? Sagen er, at vi udmærket godt ved hvorfor, og vi har vidst det længe. Så når hele den pæne fløj, der drømmer om en multikulturel fremtid, hævder, at hadet fremprovokeres af retorikken og de grove generaliseringer, understreger det blot, hvilken enorm uvilje de stadig nærer imod at forstå det sande omfang af problematikken.

Hun har fått stor motstand i Danmark. Men også støtte. Marcus skriver: ”Jeg føler mig i den grad truet af Islamisering og den arabiske verdens aggressive og ofte arrogante og respektløse opførsel for Danmark, i sprog og handling. Jeg er skræmt over hvordan vores opdragelse i at vende den anden kind til, bliver mødt med fysiske flade fra den arabiske kultur, som uddeles i flæng og flok på landets skoler og natklubber. Jeg har set og hørt nok til aldrig nogensinde at kunne tro på en fredelig sameksistens. Den følelse og holdning deler jeg med et meget meget stort antal unge mennesker i Danmark, og så længe den bliver ignoreret og ikke taget alvorligt. Så vil frygten boble, og give grobund for vrede. En vrede som ikke debatteres offentligt, af frygt for at blive kaldt racist, nazi-sympatisør, eller at komme i problemer med de såkaldte nydanskere. Forvrængning og manglende forståelse for problemet er den sande bombe i samfundet Så hvor var det dog på tide at nogen tog bladet fra munden og formulerede det så rent som du har gjort i denne klumme.”


Jeg tenker på ungdommene som ble drept, både de muslimske og de kristne og de uten eller annen tro. De som trodde på et demokrati. Og jeg blir så rasende, så utrolig trist og samtidig enda mer skremt over disse holdningene. Er det nå vi skal brette opp ermene og svare fornuftig?

Jeg har tenkt endel på påstandene om at multikulturelle samfunn ikke funker. Men funker de monokulturelle da? Jeg vil hvertfall ikke leve i ett.

Funker og funker. Hva er at det funker? Oslo er en blanding av folk fra mange steder i verden. Noen steder merker man at det gir en belastning som er tung å bo med - da ender man gjerne med at de som kan stikker av. Jeg for eksempel, flyttet til Groruddalen i min ungdom med landsbygdas totale mangel på erfaring med flerkulturelle boforhold og et fint syn på at man er søsken og barn av regnbuen samma hvor man kommer fra. Et syn som ble behørig druknet da pakistaner nummer firetusen (ca) hylskrek og krevde den ekle, ekle, ekle hunden holdt på avstand fra seg mens de av dem som var menn mer enn gjerne serverte noen linjer med seksuelle antydninger som var vanskelige å ... overse. Legg på en oppgang med syv ulike nasjoner hvor kineserne lå i krig med bosnierne, pakistanerne med marokkaneren, nordlendingen med alkoholikeren og alle mot tyrkerne så var det lett å få øye på at det ikke er ren, skjær idyll sånn automatisk og av seg selv.

Ti år senere flyttet jeg fra Groruddalen igjen og ut på landet. En av grunnene var faktisk den fem år gamle norske jenta som erklærte høyt at hun ikke ville leke med pakkisunger uten at noen reagerte. Det var en kjip ting å erkjenne at for å ikke ende med unger som enten er rasister eller står som annerledesbarn i mengden så måtte jeg faktisk ta dem til et sted hvor multikulturen koker med litt lavere kraft.

Dog vil jeg ikke gå så langt som å si at multikulturen ikke virker. Den virket den. Det var ikke bomber og pistoler noe sted der jeg bodde. Det var ikke særlig høy kriminalitet utover normalt småtteri. Utdanningsnivået - særlig blant muslimske jenter - så ut til å bli skyhøyt. Folk bodde nå der og det fungerte på sitt vis med de utfordringer det er når veldig ulike folk bor tett på hverandre. Det at det var i Oslos billigste strøk betyr også at det var en større vekt av folk med lite penger og ressurser å dra på - uavhengig av opprinnelsesland, hvilket igjen gir mindre rom for kunnskap og romslighet for å møte andre med litt overskudd.

Jeg kan ikke se at det var perfekt å bo der jeg bodde. MEN - det var da ikke fordi det var folk fra mange land der. Det var ikke enkelt å være sjette sønn i rekka fra husmannsplassen i sin tid heller. Og kulturforskjellen for en på legd og for en storbonde var vel i sin tid også temmelig stor. Folk har aldri vært noen homogen masse noensinne, og er det heller ikke nå. Samfunnene har aldri vært perfekte og er det heller ikke nå. Men det å si at ting ikke er superdupert er noe annet enn at det ikke virker. Det virker jo.

smilefjes skrev:

MEN - det var da ikke fordi det var folk fra mange land der. Det var ikke enkelt å være sjette sønn i rekka fra husmannsplassen i sin tid heller. Og kulturforskjellen for en på legd og for en storbonde var vel i sin tid også temmelig stor. Folk har aldri vært noen homogen masse noensinne, og er det heller ikke nå. Samfunnene har aldri vært perfekte og er det heller ikke nå. Men det å si at ting ikke er superdupert er noe annet enn at det ikke virker. Det virker jo.

Nettopp. Jeg syns det er veldig enkelt å skylde som er kjipt på fremmed kultur, uten å ta med de fine tingene. Og reflektere over at ting funker ikke akkurat strålende på steder med bare fattige, uutdannede nordmenn heller.

Tallulah skrev:

Jeg har tenkt endel på påstandene om at multikulturelle samfunn ikke funker. Men funker de monokulturelle da? Jeg vil hvertfall ikke leve i ett.

Finnes det monokulturelle samfunn, egentlig?

Jeg har lurt litt på hva slags norsk kulturforståelse terroristen og hans meningsfeller egentlig opererer med. Hva er den norske kulturen de vil forsvare? Jeg har neppe noen plass der, siden jeg er både kulturmarxist og feminist, men hvem og hva har det?

Heilo skrev:

Finnes det monokulturelle samfunn, egentlig?

Jeg tenkte også lenge på dette, og det er vel kanskje bare stammer i Amazonas og på øyer i stillehavet. De funker jo, men jeg tviler på at det er slike samfunn disse gjøkene ønsker seg.

Heilo skrev:

Hva er den norske kulturen de vil forsvare? Jeg har neppe noen plass der, siden jeg er både kulturmarxist og feminist, men hvem og hva har det?

Det lurer jeg på også. Norge har, i likhet med alle andre land, blitt påvirket av verdenen rundt. Det gjelder både musikk, kultur, håndarbeid, politikk, religion, mat og alt mulig annet.

Tallulah skrev:

Nettopp. Jeg syns det er veldig enkelt å skylde som er kjipt på fremmed kultur, uten å ta med de fine tingene. Og reflektere over at ting funker ikke akkurat strålende på steder med bare fattige, uutdannede nordmenn heller.

Jepps. Jeg ser at måten å bli kjent med andre på samme hvor de er fra er en helt annen for eksempel her jeg bor nå. Fordi folk har mer ressurser og føler seg ikke så trua fra alle kanter hele tiden - de har råd til å være nysgjerrige på noe som er annerledes istedenfor å bare være kritisk. Det samme går også andre veien. (Det var ikke sånn at det var ensidig - man ble ikke akkurat kjent med somaliske kvinner i Groruddalen heller altså.)

Apropos kultur.

ABB skulle forsvare den europeiske kulturen. Nå sitter han altså i spjellet og morsker seg fordi han ikke får sakkyndig fra Japan. Han mener at ingen fra Europa kan forstå hans æreskodeks - det må en japaner inn for å kunne skjønne seg på en europeisk frihetskjemper. Jadda.

Ytringsfrihet, ja vel. Men er det ok at en prest i den danske kirke skal bruke possisjonen sin til slikt fundamendtalistisk skremselspropaganda? "ABB ble presset til å drepe 77 mennesker." Når forsvant menneskeverdet fra kristendommen? Hva skjedde med å bruke stemmen?

Jeg tror det er bedre at han sier det åpent og dermed kan imøtegås enn at han mumler det i lukkede rom og sprer dritten sin. Det beste hadde selvsagt vært om han eide vett nok til å skjønne bedre, men det har han altså ikke.

Jeg har lest om israelske tanker rundt at Auf er en terroristskole som åpent støtter terrorister selv og som ikke skjønner at de er et hår bedre enn ABB også. Og prøvd å forstå synsvinkelen det er skrevet fra. Jeg greier ikke helt å forstå det uten å akseptere at man skal få lov til å innsnevre horisonten sin så til de grader, men jeg tenker at det er viktig å prøve likevel.

Jeg tror at debatten i Danmark er langt giftigere og polarisert enn det vi har hatt i Norge. Danske samfunnsvitere jeg kjenner har vært oppgitte, sinte og deprimerte lenge. Det forklarer kanskje at det er rom for slike ytringer der, men jeg synes også det er rart at det i det hele tatt er mulig for en dansk prest å skrive slik. Men arbeider hun som prest, eller har hun bare presteutdanning?

Jagland har forresten tatt til orde for å bruke begrepet mangfold istedet for multikulturalisme. Det mener jeg er fornuftig. Multikulturalisme gir inntrykk av at man har mange distinkte kulturer med klare rammer rundt dem, og så putter man alt oppi en boks, rister kraftig og ser hva som skjer. I realiteten tenker jeg at det kan være vel så mange interessekonflikter og motsetninger innenfor kulturer som mellom dem.

Før pakistanerne var det nordlendingene som var et problem. Før det var det landsens ungdom, arbeiderklassen eller fattigfolk, rallare, slusker, tyskere, tyskertøser, tyskerunger, horer, blottere, fylliker, omstreifere, samer, kvæner, tatere eller hva_har_du.

Det er alltid noen som har skylda, noen som vi hadde hatt det bedre uten, noen som er til bry, lager bråk eller som ikke skjønner hvordan man egentlig skal oppføre seg, skjønner spillereglene, vil følge spillereglene osv.

den som innbiller seg at det monokulturelle samfunn fantes tror på en historisk konstruksjon. Et monokulturelt samfunn har aldri eksistert på nasjonalstatsnivå, det har alltid vært minoriteter, noe som skilte "oss" fra "dem". Bare les hybelannonser fra femtitallet eller hør hvordan eldre ble tvunget til å legge om dialekten for å "bli forstått" i byen. .

Heilo skrev:

Jeg tror at debatten i Danmark er langt giftigere og polarisert enn det vi har hatt i Norge. Danske samfunnsvitere jeg kjenner har vært oppgitte, sinte og deprimerte lenge. Det forklarer kanskje at det er rom for slike ytringer der, men jeg synes også det er rart at det i det hele tatt er mulig for en dansk prest å skrive slik. Men arbeider hun som prest, eller har hun bare presteutdanning?

Jagland har forresten tatt til orde for å bruke begrepet mangfold istedet for multikulturalisme. Det mener jeg er fornuftig. Multikulturalisme gir inntrykk av at man har mange distinkte kulturer med klare rammer rundt dem, og så putter man alt oppi en boks, rister kraftig og ser hva som skjer. I realiteten tenker jeg at det kan være vel så mange interessekonflikter og motsetninger innenfor kulturer som mellom dem.

Hun er Sognepræst i Valby, sørvest i København.

Mangfold er et bedre begrep, ja.

Harriet Vane skrev:

Før pakistanerne var det nordlendingene som var et problem. Før det var det landsens ungdom, arbeiderklassen eller fattigfolk, rallare, slusker, tyskere, tyskertøser, tyskerunger, horer, blottere, fylliker, omstreifere, samer, kvæner, tatere eller hva_har_du.

Det er alltid noen som har skylda, noen som vi hadde hatt det bedre uten, noen som er til bry, lager bråk eller som ikke skjønner hvordan man egentlig skal oppføre seg, skjønner spillereglene, vil følge spillereglene osv.

den som innbiller seg at det monokulturelle samfunn fantes tror på en historisk konstruksjon. Et monokulturelt samfunn har aldri eksistert på nasjonalstatsnivå, det har alltid vært minoriteter, noe som skilte "oss" fra "dem". Bare les hybelannonser fra femtitallet eller hør hvordan eldre ble tvunget til å legge om dialekten for å "bli forstått" i byen. .

Hvis en herværende blogger ser dette - jeg ønsker meg intenst en offentliggjøring av en helt legendarisk bloggpost om hva rosene sa den gangen rådyra kom på besøk i hagen.

Tallulah skrev:

Jeg har tenkt endel på påstandene om at multikulturelle samfunn ikke funker. Men funker de monokulturelle da? Jeg vil hvertfall ikke leve i ett.

Dette! Tusen ganger dette!

Ensrettede og lukkede samfunn (jeg tror ensrettet er et bedre begrep enn monokulturelt; det er jo ensretting motstanderne av åpne samfunn ønsker seg) kan jo fungere sånn noenlunde innenfor sine egne rammer, men de fungere jo ikke i det hele tatt for noen som ikke passer inn i den foretrukne malen.

Der vi bor bidrar nok det «multikulturelle» at det er en god del ting som fungerer dårligere enn de kunne ha gjort. Men jeg er helt overbevist om at alternativene er verre, og en del av det som mangler på «velfungerende» som følgende av dette er ikke bare verdt det, men ganske sikkert nødvendig for å unngå det jeg ville oppfatte som kvelende ensretting. Jeg trenger jo ikke å dra ut på landet i Norge en gang før jeg føler dette; det holder egentlig å krysse elven og bevege seg et stykke.

Ben "fordommer er tidsbesparende" Murphy

Men mange ønsker det jo relativt homogent, men tør ikke si det høyt. Mange grupperer seg jo i boligområder. Det gjelder jo både innvandrerfamilier og norskfødte. Det er helt greit med et multikulturelt samfunn, bare skolen er som den var, og man ikke behøver å bo sammen. Jeg vil anta at selv politikere velger bedre bosteder enn typiske innvandrerområder, og velger skoler som representerer høy levekårsindex. Det er greit at man bor sammen, men når det gjelder en selv og sine egne så ønsker mange det trygge og kjente. Det er på en måte ikke lov, men man gjør det nå likevel.

(Og hadde jeg måttet flytte til et annet land, så hadde jeg også søkt til områder der det bodde flere nordmenn. Så klart hadde jeg det. Det er enklere å ha mye til felles.)

Dronningen skrev:

Men mange ønsker det jo relativt homogent, men tør ikke si det høyt. Mange grupperer seg jo i boligområder. Det gjelder jo både innvandrerfamilier og norskfødte. Det er helt greit med et multikulturelt samfunn, bare skolen er som den var, og man ikke behøver å bo sammen. Jeg vil anta at selv politikere velger bedre bosteder enn typiske innvandrerområder, og velger skoler som representerer høy levekårsindex. Det er greit at man bor sammen, men når det gjelder en selv og sine egne så ønsker mange det trygge og kjente. Det er på en måte ikke lov, men man gjør det nå likevel.

(Og hadde jeg måttet flytte til et annet land, så hadde jeg også søkt til områder der det bodde flere nordmenn. Så klart hadde jeg det. Det er enklere å ha mye til felles.)

Jeg kan for min del bo i et veldig flerkulturelt miljø tror jeg, i betydningen flere nasjoner. Og jeg synes det er helt ok om mine barn går på en skole hvor det er mange språk og kulturer representert. Det jeg imidlertid ikke ønsker for mine barn mhp skolegang og oppvekstmiljø er at de selv blir en minoritet fordi miljøet er veldig preget av en annen kultur. Dette gjelder både hvis det er preget av holdninger jeg ikke kan leve med (skolen er ikke viktig, rusmidler er ikke så farlig, hvis bare alle muslimene ble kastet ut fikk vi andre det så mye bedre) og hvis det gjelder en fremmedspråklig ghetto.

Fnatten sier noe som jeg tror er sant også for min del. Jeg bruker også å skryte på meg at jeg kjenner folk fra mange kulturer. Men de har ofte en felleskultur likevel, dvs de er relativt høyt utdannet og til en viss grad vestlig orienterte. Da spiller det ikke så stor rolle om man går i hijab og inviterer på eksotisk mat en gang i mellom. Når jeg i jobb møter mennesker som er analfabeter, har helt andre prioriteringer enn det typisk norske og som har et tilfeldig forhold til avtaler og tid, merker jeg at det tærer både på kommunikasjonsevnene mine og tålmodigheten.

Det slår meg at denne diskusjonen mangler et viktig begrep, nemlig klasse. Den felleskulturen som Katta og Fnatten beskriver er i stor grad også en middelklassekultur, mens en del av de problemene som folk snakker om under betegnelsen multikulturalisme snarere handler om økende økonomiske forskjeller, økonomisk ghettofisering og sosiale utstøtingsmekanismer i samfunnet. Jeg tror det er viktig å presisere dette, for det er klart at vi må diskutere og prøve å løse de utfordringene som samfunnet vårt står overfor, men "kultur" og "multikultur" blir fort en sekk som skjuler mer enn den forklarer.

Hylland Eriksen, som jo har blitt utpekt av ABB som den verste "kulturmarxisten" og "multikulturalisten", hadde en interessant kronikk i Aftenposten i går hvor han sier at han aldri har vært multikulturalist - det vil si en som mener at flere kulturelle grupper kan/bør eksistere side ved side i et samfunn og leve i henhold til egne kulturelt definerte verdier. Vi må være enige om et sett grunnverdier for å få et samfunn til å fungere, mener Hylland Eriksen. Det han tror på er kulturelt mangfold.

Multikulturalismen er en type doktrine om at kulturelle grupper bør få anledning til å leve i henhold til sine egne kulturelle verdier. Denne typen ideologi har jeg argumentert mot i over 20 år, fordi den svekker individets frihet til selv å velge tilhørighet, og fordi den svekker den sosiale integrasjonen i samfunnet.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4188856.ece

"Multikulturalisme" som begrep brukes på ulike måter i den offentlige debatten, og jeg tror det er en viktig presisering fra Hylland Eriksen her: i forskjellen mellom et samfunn som omfavner kulturelt mangfold men som likevel er fundert på et sett delte normer og verdier og hvor det er sentralt at individenes integritet blir respektert, og et multikulturelt samfunn hvor de ulike kulturene blir likestilte lukkede moralske univers. Jeg likte særlig denne formuleringen: "Norge kan betraktes som et uenighetsfellesskap"

Et land som Norge kan betraktes som et uenighetsfellesskap der tillit, respekt og felles fundamentale verdier danner grunnfjellet som gir kjøreregler og retning til uenigheten.

Hylland Eriksen er fin! Takk for link Tangina.