Nenne skrev:
2. Nei, det er ikke greit å true ungene med drap flere ganger om dagen. De har selv valgt å komme hit og om norsk barneoppdragelse (som om det var noen felles norm på den annet enn å holde seg innenfor loven) og norske lover er så vanskelige å forholde seg til, så igjen er de hjertelig velkomne til å oppdra barna sine et annet sted. Det er ikke VI som skal forandre oss fordi de har kommet hit.
Jeg synes ikke dette er særlig relevant, egentlig. Jeg forstår indignasjonen, og det er jo lett å bli sint når andre ikke forstår det vi tenker er selvfølgeligheter, men det er ikke særlig konstruktiv i forhold til barna det er snakk om.
I hver barnevernssak er det et barn. Det store flertall av disse barna har det best sammen med foreldrene sine, og aller best sammen med foreldrene sine om disse lærer å endre en problematisk praksis. Som for eksempel å si "jeg skal drepe deg" når de mener "slutt med det der."
Klart det er vanskelig å forholde seg til et fundamentalt annerledes syn på barn og oppdragelse enn man er vant med. Det er kjempevanskelig! I enkelte kulturer er det ikke vanlig å anerkjenne barnet som et fullt menneske før det nærmer seg femårsalderen, noe som sikkert fungerer fint som beskyttelsesmekanisme om man har femti prosent barnedødelighet, men ikke er særlig hensiktsmesssig i Norge. Det gjelder også mange andre normer og verdisett.
Det som ofte fungerer er å bruke enormt mye tid på å bygge tillit, reflektere sammen, forklare det norske samfunnet osv. Det burde skje i introduksjonsprogrammene og tilsvarende. Det skjer - i hvert fall er det min erfaring - i relativt stor grad når disse familiene kommer i kontakt med barnevernet, men det er jo dumt om så mange bruker mye ressurser på å frykte en instans som i all hovedsak jobber med å hjelpe foreldre og barn til å ha det bra sammen.