Får ikke barna våre noe alle barn bør ha?

Vi har fire barn, et hus fra femti-tallet og mor er evig student. Altså er økonomien ikke på topp og pengene flyr fort til huset. Det vil si at vi drar på norgesferier som campingplasser, Hunderfossen o.l noen dager hver sommer. Vi er aldri i syden eller andre land. Vi tilbringer mye tid hjemme om sommeren, det blir fort mye oppussing, men også turer på stranda, mye grilling, bålpanne og andre aktiviteter. Vi er ikke de som tar ungene med i telt heller, vi hadde nok tent på teltet i et forsøk på å lage bål.

Innimellom reiser vi til venner som bor andre plasser, disse har barn barna kan leke med og dyr barna kan bli kjent med. Innimellom reiser vi langt vekk til familie, men det er dyrt så det blir ikke hvert år.

Holder dette eller går barna glipp av obligatoriske ferieopplevelser? Tar vi fra barna noe av barndomsopplevelsene når vi ikke drar til syden, Disney World osv?

Lurer på hva slags svar du forventer å få på dette.

Jo, alle barn trenger turer til Syden og Disneyland, hvis ikke bør barnevernet kobles inn.

Vi er aldri i temaparker, fordi jeg ikke kan fordra det. Ungene mine har dermed aldri vært i Hunderfossen, Tusenfryd, Dyreparken, Legoland e.l. Har jeg frarøvet dem noe viktig da? De bor i et hus som burde bli pusset opp en del, uten at det blir prioritert.

Vi har aldri vært på chartertur -og Disney World ... skjer ikke. Vi har sovet en del i telt da, det skal vi ha. Også er jeg veldig glad for at jeg har evnen til ikke å bry meg så veldig mye om hva andre folk gjør.

I så fall får vi slå oss sammen og lage klubb.

Er ungene glade, er foreldrene glade? Trygge barn som får mat, klær og hjelp til det de trenger hjelp til trenger ikke sydenturer.

Hva er egentlig barndomsopplevelser da? Min barndom bestod av telt, fisketurer, campingplasser og enkelte år - en handletur til nabolandet. 🙂

Vi voksne reiser nå en del med jobb. Vi prioriterer kjernefamilietid i feriene. Ikke så mye oppussing (heldigvis!), men gjerne turer til annen familie, kortere reiser innad i Norge etc. Det hender vi tar de med til utlandet, men ikke nødvendigvis da som "ferietur" type sol og bading, det har vi vært på bare en gang faktisk. Heller type tur til London for å gå på museer etc, og jeg er ikke sikker på om mine unger regner det som ferie... Sommerferien er jo på mange måter den fineste tiden i Norge, og når man bor i nord, den tiden man må samle opp sol (hvis det er), så det er svært sjelden vi drar noe annet sted enn helt lokalt om sommeren. 🙂

Nei, de har det helt fint med det de har. Det har mine også. Jeg synes det saliggjørende nå til dags er lange fotturer i fjellet, helst fra hytte til hytte, med obligatoriske bilder fra bading i fjellvann. Det kommer mine aldri til å få sammen med meg.

Ehhhhh, sånn det ser ut vil jeg aldri ta med unga på sydenferie.
Vi drar på samme sommerferie hvert eneste år, og alle 3 gleder seg like mye hver gang. Det er norgesferie hvor vi pakker både badeshorts og ulltøy.

Nå skal det sies at oppussing som gjøres er av typen "MÅ" gjøres, som å isolere huset o.l. Så det er ikke det at vi prioriterer ny farge på stua framfor ferier, men vi måtte f.eks. bytte sikringsskap, isolere vegger etc.

Alle jeg jobber med bruker 40+++ på sydenferie o.l hvert år. Disneyland er obligatorisk. Og dette i tillegg til uker på hytta, ferie hos svigers og jeg vet ikke hva.

Vi er ikke der i det hele tatt og det føles rart ut. Ikke har vi økonomi og ikke har vi tid til alt heller.

Einhyrningur skrev:

Nå skal det sies at oppussing som gjøres er av typen "MÅ" gjøres, som å isolere huset o.l. Så det er ikke det at vi prioriterer ny farge på stua framfor ferier, men vi måtte f.eks. bytte sikringsskap, isolere vegger etc.

Alle jeg jobber med bruker 40+++ på sydenferie o.l hvert år. Disneyland er obligatorisk. Og dette i tillegg til uker på hytta, ferie hos svigers og jeg vet ikke hva.

Vi er ikke der i det hele tatt og det føles rart ut. Ikke har vi økonomi og ikke har vi tid til alt heller.

Sikker på at du ikke bare har festet deg ved noen få som gjør dette, og snakker høyt om det, også oppfatter du det som at det gjelder alle? I motsatt fall lurer jeg litt på hvor du jobber ... Jeg må innrømme at jeg får litt sånn "er det synd på mine unger som ikke får pakkekalender?" -vibber av denne tråden, og lurer litt på hvor du vil. Er spørsmålet ditt retorisk?

Ellers anbefaler jeg denne tråden: http://foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=192811

Jeg tenker at de fleste unger med noenlunde oppegående foreldre får noen ting, men ikke alt.

Våre får turer i skog og mark, telt og friluftsliv. De får også storfamilieopplevelser som er ekstremt verdifulle, og de får ikke-spektakulære-men-fine turer til utlandet innimellom. Men vi har ofte dårlig samvittighet for å ikke være mer i skog og mark, siden de er glade i det.

De får dog altfor lite kulturopplevelser, jeg blir totalt kløne på museum og klarer overhodet ikke å gjøre det til en ok opplevelse, og vi får aldri områdd oss til å bestille teaterbilletter. De har knapt nok vært på restaurant i Norge, og veldig lite fancy ting i utlandet (perler for svin. ). De har aldri vært i Bamseklubb og aldri vært på ryggsekkferie på Cuba eller annet eksotisk. Vi er altfor lite flinke til å bruke fjorden og fjæra her i Oslo. Vi har ikke sommerhytte, som jeg ser for meg som det ultimate paradis - å ha et fast sommersted der man fisker krabber og tar morgenbad hver dag sommeren igjennom.


Poenget er: De fleste får et utvalg fine og gode opplevelser i barndommen og ungdommen sin. Noen mer, noen mindre, de fleste får plenty. Hva som eventuelt "mangler" vil variere fra familie til familie, men alle har noe, garantert.

Vi har stort sett dratt med ungen på ferieturer som vi voksne har ønsket oss (storbyturer med mye museum og teater og voksenrestauranter og slikt). Han ville sikkert vært hjertelig fornøyd med hjemmeferie og besøk hos venner og familie i stedet. De får klare seg med de foreldrene de har, tenker jeg; det er fordeler og ulemper med alt.

Du vet at "alle andre" ikke har alt det der, selv om det ofte virker sånn? Jeg kjenner meg likevel litt igjen. Ene barnet kommer hjem og spør håpefullt om vi har Tesla, for det har mange av de i klassen. Men det har vi altså ikke. Vi reiser noen ganger til syden, men det koster - så det skjer ikke ofte. Vi er heldige og får lov til å låne hytte på fjellet innimellom, og så har vi familie som vi kan/må besøke. Også reiser vi på snylteferie med telt i bagasjerommet. Det viktigste er jo at vi er sammen og hygger oss med bok eller opplevelser, bålpanne eller en tur i sandkassa.

Skilpadda skrev:

De får klare seg med de foreldrene de har, tenker jeg; det er fordeler og ulemper med alt.

Eksakt.

Det kan være ganske ukult å være eneste i ett miljø som ikke ligger i samme økonomiske liga som de andre. Enkelte er også flinke til å snakke høyt om hva man «fortjener», både for seg selv og ungene og snakker som om det nærmest er synd på ungene om de ikke får dyre ferier.

Jeg er glad for at vi har ganske heterogent miljø. Mange rundt oss drar på ferier slik du beskriver, svært få drar til fjerne eksotiske reisemål eller til lekeland i Florida. Jeg kjenner på at det er godt at akkurat det ikke er så veldig vanlig.

Det er lettere å tenke på ferietur i nærområdet som bra om det er flere i samme situasjon.

My skrev:

Sikker på at du ikke bare har festet deg ved noen få som gjør dette, og snakker høyt om det, også oppfatter du det som at det gjelder alle? Ellers lurer jeg litt på hvor du jobber ... Jeg må innrømme at jeg får litt sånn "er det synd på mine unger som ikke får pakkekalender?" -vibber av denne tråden, og lurer litt på hvor du vil.

Ellers anbefaler jeg denne tråden: http://foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=192811

Hvor jeg vil? Jeg vil vite om min dårlige samvittighet overfor ungenes sommerferie er berettiget. Jeg lurer på om det faktisk er slik at alle "må" til syden hvert år ellers så er man skikkelig kjipe foreldre. For det er sånn det føles.

Einhyrningur skrev:

Hvor jeg vil? Jeg vil vite om min dårlige samvittighet overfor ungenes sommerferie er berettiget. Jeg lurer på om det faktisk er slik at alle "må" til syden hvert år ellers så er man skikkelig kjipe foreldre. For det er sånn det føles.

Basert på ferietrådene her på FP? Eller kun på arbeidsplassen din?

De det ER synd på, er de som har foreldre som ikke makter å lage hyggelige opplevelser sammen med ungene, om det nå er på telttur eller i hagen eller i Syden eller på kino eller foran TV-en eller med brettspillet eller foran Playstation-en eller hva det er.

Det høres ikke ut som om det er synd på ungene i HI.

Guava skrev:

Det kan være ganske ukult å være eneste i ett miljø som ikke ligger i samme økonomiske liga som de andre. Enkelte er også flinke til å snakke høyt om hva man «fortjener», både for seg selv og ungene og snakker som om det nærmest er synd på ungene om de ikke får dyre ferier.

Jeg er glad for at vi har ganske heterogent miljø. Mange rundt oss drar på ferier slik du beskriver, svært få drar til fjerne eksotiske reisemål eller til lekeland i Florida. Jeg kjenner på at det er godt at akkurat det ikke er så veldig vanlig.

Det er lettere å tenke på ferietur i nærområdet som bra om det er flere i samme situasjon.

Det er vel kanskje dette jeg kjenner på. Vi liker campingferiene våre, men når alle snakker om hva de har gjort i ferien og jeg da sier vi har vært på camping i nærområdet så føler jeg litt på at det rett og slett ikke er bra nok. "Ja, dere skal kanskje dra på en tur til høsten, da eller?"

My skrev:

Basert på ferietrådene her på FP? Eller kun på arbeidsplassen din?

Jeg vet ikke hvor du får FP fra, men jeg snakker om blant annet jobben min, ja, og folk jeg tilbringer tid med.

Polyanna skrev:

Jeg tenker at de fleste unger med noenlunde oppegående foreldre får noen ting, men ikke alt.

.

Det kan du si, men det er ikke bare enkelt.
Handlingsrom på feriefronten er mer begrenset om familien har samlet inntekt på 350k vs 2 mill.

En del unger får gjennomgående lite fordi det ikke er noe å gå på.
Da er det enklere at ikke alle unger rundt lever i en totalt annen verden.

Forskjeller i samfunnet øker og jeg synes det er temmelig trist.