#Swedengate

Har dere fått med dere dette? Jeg ser at Norge også blir dratt inn i dette.

Må si at jeg delvis kjenner meg igjen i det med å ikke bli invitert til å spise hos venner på 80 og 90-tallet. Men min erfaring er at det absolutt ikke er sånn nå. Og jeg tror i stor grad at det handlet mer om å ikke gjøre barn mette når foreldrene deres sannsynligvis straks skulle lage middag til dem hjemme straks. Nå får man jo dem bare til å sende en melding til foreldrene for å spørre, det var ikke like lett før mobiltelefoner ble allemannseie.

Det er litt spesielt å se Skandinavia fremstilt som land som lar barn sulte altså.

Har sett den! Litt morsom. 😀

Me flytta ein del rundt i landet på 80 og 90 tallet og kjenner det igjen frå alle stader. Om eg var med heim til nokon eller nokon var med heim til oss så var det vanleg å vente på rommet medan familien åt middag.

Det var nok helst når det var litt halv-spontane besøk med heim etter skuletid, og eg hugsar foreldre ringde og avtalte at det var greit. Besøk planlagt lengre tid i førevegen eller overnatting t.d. fekk sjølvsagt mat.

Veldig gøy! Vi hadde en debatt her inne for noen år siden om det samme. FP var delt den gangen.
Da jeg vokste opp i drabantby i Oslo på 70-tallet, ble jeg alltid sendt hjem eller måtte vente på rommet. Jeg hat alltid uten unntak bedt egne ungers venner på middag. Og gjør det fortsatt hvis den nyslåtte 20-åringen skulle slenge innom mwd en venn eller to rundt middagstid.

Måtte søke på #, og der var det debatten sin som avsporet fullstendig og til imperialisme og undertrykking av det samiske folket…

Dette var jo helt vanlig for de fleste av oss på FP da vi vokste opp, men jeg husker det som at det var de spontane besøkene av barn som uansett bodde bare tre hus bort og skulle springe hjem og spise straks selv som måtte vente selv om jeg ikke er overrasket over at "internett" framstiller det som at svensker ikke gir mat til gjestene sine. Som Pøblis er det helt motsatt i mitt eget hjem, alle barnas venner som er på besøk (spontant eller ikke) får tilbud om å spise med oss.

Bittelitt på siden, men jeg husker fremdeles da moren til bestevenninnen min spurte om jeg ville bli med da de to skulle på café. Når vi vel var der bestiller moren kake og brus til datteren sin og seg selv, og ingenting til meg. Hun sa ikke et ord hverken ved invitasjonen eller ved cafébesøket om at hun mente jeg skulle betale for meg selv, og jeg synes den dag i dag dette var utrolig merkelig.

Husker også at vi ventet på rommet eller gikk hjem

Men det gjør de fakrisk også av og til her. Dvs, jeg sjekker med foreldrene dersom det er spontane besøk, og oftest har jo de allerede begynt å lage middag og planlagt engen unge inn i mengden, så da sender vi hjem. Men passer det sånn så lager vi middag til flere. (dette kommer av at det som regel er min datter som er hos naboen, og ringes hjem for middag. Eller mkn niese som er her, da varierer det mer hva vi gjør, men naboen og jeg har begge barn hvor mor liker å ha kontroll på hva de spiser til middag, av motsatte årsaker, min er undervektig og jeg må ha i henne nok. Derfor avtalte vi tidlig at de somregel spiser hjemme. Selv om det selvsagt er ok at de tidvis spiser hos hverandre, og får is eller boller etc når det serveres egne barn.
Det fikk vi i min oppvekst også, men middag var ikke vanlig. Dog altså fordi vi spiste hjemme.

Jeg sender stadig hjem barn når vi skal spise jeg, og de venter også på rommet fordi de selv har middagsplan senere. Jeg ber ikke alltid folk som er tilstede på mat heller, det har jeg virkelig ikke med i beregningen av middagen. Vi har ofte middagsgjester, men jeg har behov for at det er avtalt bittelitt før på dagen stort sett, og er heller ikke tilhenger av at mitt eget barn spiser borte når jeg står hjemme og lager mat til ham eller henne.

Da jeg var barn måtte vi stort sett vente på rommet eller gå hjem når besøket ikke var avtalt. Vi droppet jo innom for å se om noen var hjemme og foreldrene i husrt kunne jo ikke stelle mat til halve nabolaget på null varsel heller. Økonomien på den tida var mer anstrengt enn nå også, så alle hadde vel ikke nok å dele på, og de som hadde laget mat hjemme var ikke glade om ungene hadde spist et annet sted.

Tredve år seinere var det noe helt annet. Våre unger har som regel hatt lekekamerater på besøk etter avtale og da har de jo selvfølgelig fått mat. De gangene det har vært ad hoc-besøk har både våre og andres unger måttet sjekke hjemme at det er OK å spise borte, for unger har ikke alltid oversikt over foreldrenes planer.

Da jeg var liten var måltidene «innsjekken» foreldrene våre hadde. Vi var jo ofte borte i timesvis uten at de visste hvor vi var.

Vi har egentlig aldri bodd sånn til at barn bare stikker innom, besøk har vært avtalte. (Europeisk storby). Da har det også vært avtalt om de skal spise lunsj eller middag hos oss. Hvis de ikke skal spise, har de som oftest gått hjem før vi har skullet spise eller kommet etterpå.

Da jeg var barn måtte vi vente på trappa når lekekompis spiste middag. Det var ikke vanlig å være hjemme hos andre barn, vi skulle være ute med mindre det var fryktelig dårlig vær. Mange unger hadde heller ikke eget rom, de delte enten med søsken eller de lå på rom med foreldrene. Da mine var små måtte lekefølget vente på rommet. Vi laget sjelden nok mat til å ha nok til gjester, men hvis de var sultne fikk de ei brødskive med på rommet. Eller ute. Det valgte de selv. Det var aldri noen avtale foreldre i mellom om besøk.

Jeg hadde ikke hørt om dette før jeg så tråden, så måtte lese litt. Det ble jommen blåst litt ut av proporsjoner, ja.

Det er jo ikke så rart at dette var annerledes for de av oss som vokste opp på 80-tallet i hvert fall, mine foreldre hadde ikke god råd og vi var tre barn, så å skulle servere middag til andre som måtte finne på å være i huset var jo en belastning, og vi lagde veldig sjelden mer mat enn det som ble spist av de som bodde der. Men planlagte besøk fikk jo, og de strakk seg såklart, men det var helt vanlig at folk skulle hjem og spise. Mine barn har av ulike grunner hatt stort sett planlagte besøk, og dessverre har de det alt for sjeldent, så her er det ikke noen problemstilling at huset plutselig er fullt av barn - dessverre.

Skjedde da jeg var liten. Vi sluttet jo tidlig på skolen, passet bra å dra hjem til middag. Nå er det jo sfo. Moren min ble sur om jeg spiste hos andre, maten var nøye beregnet, og jeg slapp ikke unna fisk ved å spise hos andre. Veldig overdramatisert.

Er barn i andre kulturer like mye hjemme hos hverandre? Nabobarn er jo ikke gjester som sådan. De kommer seg rundt på egenhånd, i motsetning til i mange andre land der alt er mye mer arrangert.

Eg har registrert debatten. Hos oss varierer det. Eg har den leiligheten som er nærmast skulen, og har begynt å ha glutenfri frokostblanding ståande, av hensyn til ein hyppig gjest. Eg tar ofte opp det eg og Ungen spiser frå fryseren, og då kan eg ikkje ta høgde for at det plutselig er fire unger ekstra her. Men sånne dagar pleier eg gjerne utsette middagen litt. Innimellom seier foreldre at ungene skal komme heim til middag, innimellom forer eg dei som dukker opp. Gitt at eg har nok mat til det.

Nenne skrev:

Da jeg var barn måtte vi stort sett vente på rommet eller gå hjem når besøket ikke var avtalt.

Jeg er også oppvokst med dette.

Jeg tilbyr alltid middag til små og store gjester på ikke-planlagt besøk, men nu til dags er ungdommen så bortskjemt at de gjerne svarer "må bare sjekke hva vi skal ha til middag hjemme først".

Hehe.. Artig. Visste ikke at dette var noe som var gått globalt.
Jeg og vokste opp med at gjester ventet på rommet mens man spiste, eller at de gikk hjem for å spise hjemme.
Det var andre tider før.
Nå med egne barn har det oftest vært avtalte besøk, og da er det jo veldig greit. Ved uanmeldte besøk, så prøver jeg å gjøre litt om på planlagt middagsmeny, og så sender jeg av gårde en melding til forelder for å høre om det er ok.

haha - selvfølgelig samme opplevelse også. Jeg tror dog at de gangene jeg ble med å spise var når de hadde mat som ble definert som litt "vanskelig å få ungen til å spise" (fisk) i håp om at en matgjest gjorde det litt enklere å spise.

Jeg må innrømme at vi ikke alltid har tilbydt middag til barn som plutselig ramler inn - jeg er alt for dårlig til å planlegge innkjøp og har sjelden noe å hive sammen. Dette er dog unntaket skal sies, men forstår ikke helt hva som er så utrolig sjokkerende med det.

Dette var en veldig underholdende hashtag! Og jeg har innsett at vi har REGLER for når vi forer andres barn (og voksne venner) i de nordiske landene. Men siden dette i mange tilfeller er internaliserte regler, så fremstår de nok som ganske underlige for folk som kommer fra land som knapt lar deg si hei uten å skulle servere deg et fullt måltid.

De reglene jeg har kommet til er ganske standard for nordiske land er:

1. Man forer ikke andres barn uten at dette er avklart med barnets foreldre. Enten fordi man har en stående avtale om at man forer barnet hvis det er innom, eller fordi man har avtalt det for dette konkrete besøket. Hvis det ikke er avtalt, skal barnet ikke serveres mat (da kan foreldrene bli sure). Etter hvert som barn blir større, kan de avklare dette med egne foreldre, men det er uklart når grensen for egen avklaring går.

2. Hvis et planlagt besøk involverer mat, så vil det (stor sett) alltid fremgå av invitasjonen

3. Bursdager skal inneholde mat. Hvis de ikke inneholder pølser/pizza/annen enkel mat, bare kake, så er det veldig rart, selv om bursdagen legges til et tidspunkt når det ikke normalt spises et større måltid (eks. 13-15). Men i det de når ungdomsskolealder, så er situasjonen en helt annen, og man kan ikke stole på at det serveres mat, selv om invitasjonen er til klokken 17.

4. Avtalt besøk rett etter barnehage/skole involverer alltid mat, og da stort sett etter nøye avtale med barnets foreldre

5. Impulsbesøk etter skolen (uten involvering av foreldre) krever en eller annen avklaring med barnets foreldre før mat kan serveres. Er det ungdommer involvert, er det mer innviklet og man bør kjenne ungdommen litt (eventuelt ha en god dialog med egne barn) før mat kan serveres (se også punkt 1)

6. Man serverer aldri voksne mennesker middagsmat uten at det er avtalt i forkant (kjeks/kaker/kaffe/sjokkis/noe lett å spise hvis besøket varer lenge er ok)

7. Når man har et hjem hvor alle barn/ungdommer får tilbud om middag, uansett om besøket er avtalt eller ikke, kan det føre til sure meldinger fra foreldre som ikke ville at barnet skulle fores borte.

8. Foreldre til barn som er på besøk kan inviteres inn på kaffe/te/vann og kanskje en kjeks/sjokolade når de henter barnet. Men man MÅ ikke invitere dem på noe som helst. Men her fanger bordet; har du invitert noen inn ved henting mer enn en gang, må de inviteres inn HVER gang.

9. Det er helt greit å ikke servere noe annet enn kaffe/vann til voksne som er innom på besøk, selv om besøket varer i mange timer.

10. Det er helt greit at en ungdom som "hoster" en fest ikke serverer noe som helst, ikke en gang litt potetgull.

11. Det er helt innafor at man tar med hjem den alkoholen man har tatt med til festen, som er igjen etter festen. Det gjelder også om man er over 50 år og har fått servert full middag, og det man har igjen av alkohol er en halv liter Ringnes. Åpne flasker tas ikke med, med mindre flasken har skrukork.

11. Alle som syns disse reglene er rare, er rare selv.

Takk, Gaia!- Nå lo jeg høyt! - spesielt av punkt 11!

Veldig artig, Gaia. Og treffende.

Må bare komme med en historie fra da jeg hentet lillebror fra nabogutten ti på fem for ikke så lenge siden. Gutta satt fornøyd på trampisen og spiste hver sin is.
Jeg: "Lillebror, du må bli med hjem"
Far til nabogutt: "Åh? Han har jo nettopp kommet?" (dette er altså nabohuset. Gutta stikker over til hverandre for en halvtimes tid stadig vekk, går selv, så vi avtaler ikke)
Jeg: "Ja, men vi skal altså ha middag nå"
Far: "Åh ja. Han må gjerne bli lenger"
Jeg: "Ja, det blir litt vanskelig siden vi skal spise nå og han må ha middag" (på dette tidspunktet lurte jeg litt på om far hadde tenkt å be lillebror spise med dem, siden han insisterte på at han ikke skulle gå hjem. Og det kunne lillebror godt gjort)
Far: "Ja ja. Ja, det er lenge til mat her siden kona er borte og spiser pizza"

Gaia skrev:

Dette var en veldig underholdende hashtag! Og jeg har innsett at vi har REGLER for når vi forer andres barn (og voksne venner) i de nordiske landene. Men siden dette i mange tilfeller er internaliserte regler, så fremstår de nok som ganske underlige for folk som kommer fra land som knapt lar deg si hei uten å skulle servere deg et fullt måltid.

De reglene jeg har kommet til er ganske standard for nordiske land er:

1. Man forer ikke andres barn uten at dette er avklart med barnets foreldre. Enten fordi man har en stående avtale om at man forer barnet hvis det er innom, eller fordi man har avtalt det for dette konkrete besøket. Hvis det ikke er avtalt, skal barnet ikke serveres mat (da kan foreldrene bli sure). Etter hvert som barn blir større, kan de avklare dette med egne foreldre, men det er uklart når grensen for egen avklaring går.

2. Hvis et planlagt besøk involverer mat, så vil det (stor sett) alltid fremgå av invitasjonen

3. Bursdager skal inneholde mat. Hvis de ikke inneholder pølser/pizza/annen enkel mat, bare kake, så er det veldig rart, selv om bursdagen legges til et tidspunkt når det ikke normalt spises et større måltid (eks. 13-15). Men i det de når ungdomsskolealder, så er situasjonen en helt annen, og man kan ikke stole på at det serveres mat, selv om invitasjonen er til klokken 17.

4. Avtalt besøk rett etter barnehage/skole involverer alltid mat, og da stort sett etter nøye avtale med barnets foreldre

5. Impulsbesøk etter skolen (uten involvering av foreldre) krever en eller annen avklaring med barnets foreldre før mat kan serveres. Er det ungdommer involvert, er det mer innviklet og man bør kjenne ungdommen litt (eventuelt ha en god dialog med egne barn) før mat kan serveres (se også punkt 1)

6. Man serverer aldri voksne mennesker middagsmat uten at det er avtalt i forkant (kjeks/kaker/kaffe/sjokkis/noe lett å spise hvis besøket varer lenge er ok)

7. Når man har et hjem hvor alle barn/ungdommer får tilbud om middag, uansett om besøket er avtalt eller ikke, kan det føre til sure meldinger fra foreldre som ikke ville at barnet skulle fores borte.

8. Foreldre til barn som er på besøk kan inviteres inn på kaffe/te/vann og kanskje en kjeks/sjokolade når de henter barnet. Men man MÅ ikke invitere dem på noe som helst. Men her fanger bordet; har du invitert noen inn ved henting mer enn en gang, må de inviteres inn HVER gang.

9. Det er helt greit å ikke servere noe annet enn kaffe/vann til voksne som er innom på besøk, selv om besøket varer i mange timer.

10. Det er helt greit at en ungdom som "hoster" en fest ikke serverer noe som helst, ikke en gang litt potetgull.

11. Det er helt innafor at man tar med hjem den alkoholen man har tatt med til festen, som er igjen etter festen. Det gjelder også om man er over 50 år og har fått servert full middag, og det man har igjen av alkohol er en halv liter Ringnes. Åpne flasker tas ikke med, med mindre flasken har skrukork.

11. Alle som syns disse reglene er rare, er rare selv.

Haha. Fantastisk. Jeg himlet og lo mye av reglene i Nederland da jeg bodde der. Faste tider for kaffe og tedrikking (man drikker ikke te når det er koffietijd og omvendt), en drink og alle måltider. Klare signaler på når det var forventet at man gikk igjen (er man invitert til te og ikke får tilbud om noe annet etter et par timer når det er fast tid for det, går man), antall ganger kjeksen ble tilbud var et signal etc. etc. Det var en kunst og utrolig morsomt når mannen min på forhånd hadde sagt at foreldrene hans kom til å gå kl xxx også gjorde de det omtrent på minuttet.