Norske barn mishandlet på koranskole i Somalia

Jeg regner med at dere har lest den fryktelige saken om norske barn som har havnet på skråplanet og blir sendt på koranskole i Somalia, der de har blitt mishandlet og torturert på det groveste?

Jeg blir så fryktelig, fryktelig sint! Det viser seg at det er norske barn der nå som har vært der i årevis, og jeg håper man kan få dem hjem så fort som mulig. Dette er jo et resultat av fullstendig mislykket integrering, og jeg tenker det er så innmari viktig med gratis kjernetid i barnehage, skoler, nærmiljø og barnehager som sørger for at foreldre er med, blir involvert og utdannet.

Tallulah skrev:

Jeg regner med at dere har lest den fryktelige saken om norske barn som har havnet på skråplanet og blir sendt på koranskole i Somalia, der de har blitt mishandlet og torturert på det groveste?

Jeg blir så fryktelig, fryktelig sint! Det viser seg at det er norske barn der nå som har vært der i årevis, og jeg håper man kan få dem hjem så fort som mulig. Dette er jo et resultat av fullstendig mislykket integrering, og jeg tenker det er så innmari viktig med gratis kjernetid i barnehage, skoler, nærmiljø og barnehager som sørger for at foreldre er med, blir involvert og utdannet.

Jeg leste det nettopp, og det er helt forferdelig. Det går kaldt nedover ryggen min, særlig siden en venn av guttungen min ble igjen hos en slektning i Somalia i fjor, og gikk på skole der i ett år. Regner ikke med at det var en av disse skolene, siden han bare var ni år, uten et skråplan i sikte (verken i norsk eller somalisk målestokk). Og jeg har selvsagt ingen forutsetning for å vite hva som foregikk og hvorfor de valgte det, for alt jeg vet kan han ha bodd hos fine slektninger og hatt det knall på en helt vanlig skole. Men likevel klarer jeg ikke å la være å synes det var guffent at de dro til Somalia med ungen, og lot han bli igjen der i et helt år, og jeg ble veldig glad da jeg hørte at han var tilbake nå i høst.

Integrering er alfa og omega ja, og ikke minst av foreldrene. Hørte på et foredrag av Leo Ajkic, der han også snakket om akkurat dette. Hvordan han selv ble integrert ganske kjapt, da han kom med familien til Norge, men foreldrene ble det aldri. Og det enda de kom fra et europeisk land. Så hvordan får man egentlig disse foreldrene til å forstå at den vestlige kulturen og våre barns påvirkning ikke er farlig? Litt av feilen tror jeg er at alle legger ansvaret på politikerne, og mener at integreringen må løses på høyt politisk nivå, mens vi glemmer det vi som enkeltpersoner kan gjøre i det daglige. Invitere disse barna med hjem, invitere foreldrene inn på kaffe ved henting, gjøre en ekstra innsats for å få dem til å møte opp på sosiale arrangement på skolen, sette oss ved samme bord og slå av en prat. Rett og slett bare vise at de regnes som en av oss. Politikerne kan legge til rette, bevilge penger til tiltak og bestemme rammene, men det er vi som er lokalmiljøet, og som til syvende og sist må sørge for integrering der.

Hiawata har også venner som har blitt igjen hos slektninger i ulike afrikanske land. Ut i fra et norsk-sentrisk familie- og oppdragerperspektiv så har jeg jo syntes at det er litt rart, men det kan jo også være helt greie utvekslingsår, nærmest. Det har vært betydelig yngre barn også, ikke ungdom.

Det som slår meg, er at endel somaliske foreldre må føle seg utrolig maktesløse i det norske samfunnet, når de føler de har mer kontroll over en koranskole på andre siden av verden enn de har i lokalmiljøet. Også legg på muslimske svovelpredikanter, analfabetisme, traumer og hva har du for en skikkelig uheldig miks.

Noe av problemet ligger nok også i at vi snakker om integrering samtidig som vi stenger dem ute, f.eks. ved å stadig vekk diskutere om vi skal tillate hijab eller ikke. Faten Mahdi Al-Hussaini intervjuet Siv Jensen ifm."Faten tar valget" og kunne ikke engang få et skikkelig svar på om man kan være norsk og samtidig bruke hijab. Jeg jobber i voksenopplæringen hvor alle elevene våre er voksne innvandrere, og Oslo Kommune har bestemt at vi ikke får lov å ha bønnerom på skolen, eller lov til å la elevene våre i be i klasserommene. Det argumenteres med at det er et tiltak mot sosial kontroll, men det oppleves nok også lett som et signal om at man ikke kan ha den troen man har. Det er også et stort problem at lærere, skoleeiere og andre som er involvert i undervisning av både barn og voksne har et negativt syn på flerspråklighet (med unntak av når de andre språkene er språk med høy status) og andre kulturer. Man kunne brukt dette som ressurser i klasserommene, men realiteten er stikk motsatt. Vi snakker veldig pent om integrering, men i realiteten mener vi assimilering, og det er ekstremt vanskelig å bli "god nok". Da er det ikke rart at man tviholder på egen kultur og tradisjon.

Også er det selvfølgelig mye i det Lille*My sier da.

Veldig interessant, input. Og tror du har rett i at det norske samfunnet er lite runde i kantene på hvordan man kan være som norsk.

Jeg skjønner jo også at kulturen vår kan virke litt ... eh ... spesiell, når russ er så fyllesjuke at de ikke greier å møte på skolen, og tekstene i russesangene er "harmløs humor", også er det bønn i skoletida det slås ned på.

Det var også interessant å se hvordan Siv Jensen vred seg unna spørsmålet om sosial kontroll kan gå begge veier (innforstått som at også nordmenn utsetter andre for sosial kontroll). Klippet kan sees her.

Jeg hørt om dette på nyhetene i går, og det ble sagt at den norske ambassaden som håndtererer disse sakene i Somalia, hittil i år hadde fått
45 henvendelser. 45 barn!

Og så håper jeg at denne saken i det minste, tar utgangpunkt i at ansvaret legges der det hører hjemme. Hos foreldrene. Jeg mener faktisk det er helt avgjørende å IKKE unnskylde eller bortforklare her, rett og slett fordi fokuset MÅ ligge på å få foreldrene til å forstå hva de gjør mot barna sine. Vi må nesten anta at voksne mennesker vet hva de gjør, når de forlater 14-åringen sin på en skole som reklamerer (på YouTube!) med bruk av kjetting og balltre. Såpass mener jeg vi må tillegge normalt oppegående foreldre, uavhengig av religion og kulturell bakgrunn.

Billa skrev:

Jeg hørt om dette på nyhetene i går, og det ble sagt at den norske ambassaden som håndtererer disse sakene i Somalia, hittil i år hadde fått
45 henvendelser. 45 barn!

Og så håper jeg at denne saken i det minste, tar utgangpunkt i at ansvaret legges der det hører hjemme. Hos foreldrene. Jeg mener faktisk det er helt avgjørende å IKKE unnskylde eller bortforklare her, rett og slett fordi fokuset MÅ ligge på å få foreldrene til å forstå hva de gjør mot barna sine. Vi må nesten anta at voksne mennesker vet hva de gjør, når de forlater 14-åringen sin på en skole som reklamerer (på YouTube!) med bruk av kjetting og balltre. Såpass mener jeg vi må tillegge normalt oppegående foreldre, uavhengig av religion og kulturell bakgrunn.

Definitivt en sak for barnevernet ja.

Billa skrev:

Og så håper jeg at denne saken i det minste, tar utgangpunkt i at ansvaret legges der det hører hjemme. Hos foreldrene. Jeg mener faktisk det er helt avgjørende å IKKE unnskylde eller bortforklare her, rett og slett fordi fokuset MÅ ligge på å få foreldrene til å forstå hva de gjør mot barna sine. Vi må nesten anta at voksne mennesker vet hva de gjør, når de forlater 14-åringen sin på en skole som reklamerer (på YouTube!) med bruk av kjetting og balltre. Såpass mener jeg vi må tillegge normalt oppegående foreldre, uavhengig av religion og kulturell bakgrunn.

Ja, absolutt. Men jeg vil gjerne forstå hvordan man havnet der. At man syns dette var et bedre alternativ, hvor man følte man hadde mer kontroll. Hvem i det norsk-somaliske miljøet er det som selger inn dette som et godt og nødvendig alternativ? Hvem tjener på dette? Hvem sørger for at foreldrene ikke innser at dette er helt fryktelig, når barna holdes der i årevis?

Tallulah skrev:

Ja, absolutt. Men jeg vil gjerne forstå hvordan man havnet der. At man syns dette var et bedre alternativ, hvor man følte man hadde mer kontroll.

Helt enig, og DET håper jeg jo at man bruker tid og krefter på å finne ut av. Det er allikevel viktig å plassere ansvaret først, slik at man forstår, og tydelig ser, hvor ressursene for endring og løsning skal settes inn.

Jeg vil vel tro at foreldrene blir tiltalt for mishandling. Jeg ser jo at den ene moren mener at skolen ikke bør stenges.

Tallulah skrev:

Jeg vil vel tro at foreldrene blir tiltalt for mishandling. Jeg ser jo at den ene moren mener at skolen ikke bør stenges.

Det er vel noen gråsoner her, sikkert. Jeg håper bare at dette blir sett på med like alvorlige briller som om det hadde vært etnisk norske og barn og ungdommer som hadde gjennomgått det samme helvetet.

Jeg har ingen grunn til å tro noe annet. Har du?

Billa skrev:

Og så håper jeg at denne saken i det minste, tar utgangpunkt i at ansvaret legges der det hører hjemme. Hos foreldrene. Jeg mener faktisk det er helt avgjørende å IKKE unnskylde eller bortforklare her, rett og slett fordi fokuset MÅ ligge på å få foreldrene til å forstå hva de gjør mot barna sine.

Det går selvfølgelig ikke an å være uenig i dette, men samtidig MÅ vi gjøre et forsøk på å forstå hva det er som får foreldre til å bli desperate nok til at de går til sånne skritt. Hva er det de opplever som får dette til å fremstå som det minst ille alternativet?

Med tanke på at en somalisk jevnaldring med min eldste nå er savnet fra vårt nærområde, så smalt denne ekstra hardt.


Det somaliske miljøet er vel i en virkelig særstilling når det gjelder integrasjon. En ting er arbeidsinnvandrere (som de fra Pakistan), som trodde de skulle være her noen år, tjene nok penger til å skaffe seg et godt liv i hjemlandet, men som så ender opp med å bli her av familiære og komplekse årsaker - barn med røtter her, mulighet til å skaffe deler av storfamilien en bedre liv gjennom ekteskap med barna her, osv - og som ofte sørger dypt over livet de forlot, blandet med takknemlighet over livet de kan gi barna her. Der har man ofte fått til ganske god integrasjon i de videre generasjonene, og de som kom først har vært mest fokusert på jobb og jobb.

Så er det de politiske flyktningene og flyktninger fra krig, som sørger over det tapte, krummer nakken og jobber for å bygge et nytt liv der de har kommet, om ikke for seg selv, så for barna.

Svært mange fra Somalia kom hit som flyktninger, samtidig som det fantest store, relativt trygge områder i Somalia, og har i mye større grad for alle praktiske forhold vært økonomiske migranter som har kunnet beholde sterke bånd til hjemlandet, sendt barna hjem på skole, hatt lange ferier og opphold hjemme, osv. Det gir et veldig dårlig utgangspunkt for integrering, tror jeg. Og jeg tror man innså for sent at det som har fungert sånn noenlunde for andre grupper, feiler fullstendig for denne.


Man har også kommet altfor sent på banen når det gjelder kontroll med hva statstøttede menigheter har fått lov til å drive med, med imamer helt uten forankring i Norge, og det har nok tatt for lang tid for barnevernet å få tilstrekkelig med kompetanse og kapasitet til å håndtere disse utfordringene.

Fy faen!

Nå fikk jeg vondt langt inn i sjela. Den somaliske jenta i klassen til snuppa kom ikke på skolen etter sommerferien. Da snuppa og noen venninner ringte på for å spørre etter henne fikk de beskjed av foreldrene (!) at hun kanskje kom etter høstferien. De har fremdeles ikke sett noe til henne.

Jenta er bare 12 år, og har ikke funnet på noe tull .... men allikevel.




Jeg kan ikke forstå at dette fremstår som et bedre alternativ enn «å bli norsk».

Tallulah skrev:

Ja, absolutt. Men jeg vil gjerne forstå hvordan man havnet der. At man syns dette var et bedre alternativ, hvor man følte man hadde mer kontroll. Hvem i det norsk-somaliske miljøet er det som selger inn dette som et godt og nødvendig alternativ? Hvem tjener på dette? Hvem sørger for at foreldrene ikke innser at dette er helt fryktelig, når barna holdes der i årevis?

Save

Det minner jo litt om det som omtales i boka "To søstre". Den somaliske moren snakker ikke norsk og frykter at døtrene fornorskes og sender dem på koranskole for å lære ordentlig oppførsel. Det store problemet her er jo at mor ikke snakker norsk og vet lite eller ikke noe om hvordan Norge egentlig fungerer for hun har ikke selv noen ordentlige kontakter. Det er vel der problemet ligger, i at noen isolerer seg og ikke (vil) integreres i det hele tatt.

De somalierne jeg kjenner er godt integrert, i jobb, snakker norsk og deltar på norske ting for å kalle det det. Jeg tror det ville være akkurat like fjernt for dem å sende barna sine av gårde til noe slikt som det er for meg. Men hva kom først her? Viljen og ønsket om integrering og dermed blir Norge og det norske ufarliggjort etter som man blir kjent, eller var de positive til det norske og derfor ble de godt integrert?

Dette skjer ikke bare i somaliske miljøer. Vi har hatt tyrkiske elever som er sendt hjem til hjemlandet for at man skal få skikk på dem. Det samme med pakistanske. Som skole melder vi bekymring til BV og melder dem utflyttet til NAV. De fleste av barna som blir sendt til Somalia bor sammen med slektninger, ikke på en koranskole, men det kan være tøft nok det. Jeg kjenner et tilfelle hvor barnet kom tilbake med kraftig PTSD og varige fysiske skader etter mishandling fra familiemedlemmer.

Nenne skrev:

Det minner jo litt om det som omtales i boka "To søstre". Den somaliske moren snakker ikke norsk og frykter at døtrene fornorskes og sender dem på koranskole for å lære ordentlig oppførsel. Det store problemet her er jo at mor ikke snakker norsk og vet lite eller ikke noe om hvordan Norge egentlig fungerer for hun har ikke selv noen ordentlige kontakter. Det er vel der problemet ligger, i at noen isolerer seg og ikke (vil) integreres i det hele tatt.

?

Jeg tenkte også på To søstre, men det jeg reagerte mest på i den boken var at de hele tiden drev og reiste tilbake til landet de hadde flyktet fra. Hva er greia med det? Jeg mener, er landet du kom fra trygt nok til at du kan dra dit, og til og med sende barna dine skole der, hvorfor ikke bo der?