Har du lese nokon av verdas mest kjedelige bøker?

Ja, dystert er det. Men når Odin blir født, kommer sola fram.

Juvikfolket har jeg lest, og syntes da ikke at den var så vanskelig? Kanskje jeg må lese den igjen, for det er sikkert 30 år siden snart.

Jeg har lest Moby Dick og Paradise Lost (Milton). Jeg skjønner ikke helt at de står der. Ulysses hadde passet bedre på listen.

Eg blir litt nysgjerrig på Juvikfolket. Er Odin fin?

Han er faktisk det.

Juvikfolke er jammen den dystreste boka jeg har lest. Kan det stemmes at det regnet og var høst gjennom hele romanen, eller bare kjentes det slik ut?

Men særlig vanskelig var den da ikke? Jeg leste den som attenåring, og det gikk helt fint.

sjuggerpløm skrev:

Juvikfolket har jeg lest, og syntes da ikke at den var så vanskelig? Kanskje jeg må lese den igjen, for det er sikkert 30 år siden snart.

Da er du sikkert bedre i å lese 100 år gammel norsk og gammel nord-trøndersk kystdialekt enn hva jeg er. Det er språket som gjør boka vanskelig for min del.

Mulig at det finnes mer moderniserte versjoner enn min. Det står i forordet at den er lagt veldig tett opp til den originale teksten til Duun.

Helene Uri syns også at Duun godt kunne vært modernisert litt.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3372520.ece

Det synes ikke jeg. Svikerdamen!

Apropos modernisering: jeg kjøpte en liten bunke Hamsun-bøker til nevøen min her om dagen, men da jeg kom hjem og kikket på dem, oppdaget jeg at språket var modernisert. Eller forsåvidt bare stavingen, da, men jeg ble så skuffet! Det er ikke det samme å lese Sult eller Victoria med moderne staving, nei.

Skulle ikke tro at jeg hadde beste karakter i nynorsk på ungdomsskolen og videregående. Det eneste faget jeg fikk full pott i faktisk.

Til mitt forsvar må jeg si at jeg har lest alle mulige andre forfattere i originalversjon og ikke sliter det minste med Hamsun, Skram, Ibsen og resten av gjengen.

For å være litt mer alvorlig, mener jeg at mild modernisering er greit, men jeg vil gjerne ha tilgang til originalteksten også. At det kommer moderniserte utgaver, bør ikke bety at forlagene og bibliotekene ikke er forpliktet til å tilby originalen også – en modernisering bør behandles på lik linje med en oversettelse, merkes tydelig og ha opplysninger om hvem som har gjort moderniseringen (og jeg ville likt et lite appendiks om hva som er gjort også, men jeg er jo litt gal).

Men jeg hadde ikke problemer med Juvikfolke da jeg leste den som 17-åring, altså.

Gaia skrev:

Ulysses hadde passet bedre på listen.

Jeg mener jeg har lest Juvikfolket en gang i tiden, og ellers savnet jeg Ulysses på lista jeg og.

Jeg gjøyv løs på den, med god vilje og høy intensjon om å gjennomføre, men jeg tror jeg kapitulerte etter ca 50 sider, eller noe slikt.

Toffskij skrev:

Men jeg hadde ikke problemer med Juvikfolke da jeg leste den som 17-åring, altså.

Selvsagt ikke.

Jeg har lest To the Lighthouse og Paradise Lost, og skjønner ikke helt at de skal være blant de vanskeligste bøkene. Det fins bøker jeg har slitt mer med, som Odyseen og Ulysses.

Juvikfolket blir jeg deppa bare av å tenke på.

Jeg liker To the lighthouse. Og de delene av Ulysses jeg har lest har da ikke vært ugjennomtrengelig? Kanskje jeg er for dum til å skjønne den?

Moby Dick er ikke noe av det vanskeligste jeg har lest, men absolutt noe av det kjedeligste.

Det kjedeligste jeg har lest er uten tvil Catch 22. :dukker:

Jeg synes Ulysses fortjener ryktet som relativt ugjennomtrengelig, men jeg har lest hele.

Juvikfolke er jo ikke akkurat lystig chick-lit, men ikke så vanskelig? Ulysses av James Joyce har jeg gitt opp. Og Kvalmen av Sartre brukte jeg som effektiv sovemedisin en hel vinter. Jeg er kanskje rett og slett ikke smart nok.
Det er forresten forskjell på vanskelig og kjedelig, altså. Jeg synes at alt av Hamsun er drit kjedelig, men slett ikke vanskelig.

Acsa skrev:

Det kjedeligste jeg har lest er uten tvil Catch 22. :dukker:

😱 Den finnes jo ikke kjedelig!

Jeg har lest de første 20 sidene av Ulysses om igjen og om igjen, men aldri kommet videre - selv da det var eneste bok i mils omkrets. Juvikfolke var del av særemnet til avsluttende eksamen på gymnaset (som privatist), og den likte jeg, men lesinga bar preg av tidspress og jeg husker ikke stort.