Aldersforskjeller

Etter at en venn nå har funnet seg en del år yngre partner, må jeg innrømme at jeg føler jeg har visse grenser angående aldersforskjeller i parforhold. Siden min venn tidligere har vært gift med en jevngammel partner, så må jeg si at jeg kjenner meg mye mer i tvil, og skeptisk til dette forholdet.

Hvor stor forskjell mener dere er "akseptabelt"?
Selv syns jeg at forskjeller på opptil 10-15 år er greit, bare den yngste partneren har rukket å bli tørr bak ørene. Men jeg syns det er litt ekkelt når menn som kunne vært faren din legger an på en, især når en er veldig ung.

Jeg skjønner at kjælighet blomstrer over alle slags grenser, gjerder, og stakitter, men jeg sitter med en sånn litt guffen følelse i magen, når jeg ser mannfolk på godt over 30 år, med jenter som knapt er fylt 20.
Mulig det er et slags mamma-instinkt som bryter inn her, fordi jeg syns jenter under 20, ennå bare er jenter ...

Om partnerne har en likeverdig rolle i forholdet syns jeg ikke alderen har så mye å si. Så lenge begge er voksne vel og merke. Jeg ser også på de under 20 som "barn" ennå.

Jeg vil ikke sette et tall som "maxgrense for akseptabelt".

Hvis jentene er over femogtyve, så er det greit for min del.

Sorry, jeg mente å si "den yngste" i forholdet, men som regel er det jenta. Men ikke alltid.

Jeg ser nok også på de under 20 år som "barn".
Når ei jente eller en gutt under 20 blir sammen med noen rundt 40 år innrømmer jeg at jeg reagerer på det.
Jeg ville nok satt litt spørsmålstegn ved et forhold med alt for stor aldersforskjell, så lenge en nærmest er som et barn.
En person på 18 og en på 40 føler jeg ikke at er det samme som en på 28 og en på 50.
Men det kommer av modenheten er i de fleste tilfeller større hos en på 28 en en på 18.

Det kommer helt an på personene det gjelder. Kjenner "menn" over 40 som er mindre modne enn andre "gutter" i midten av 20-årene. Kjenner jenter i begynnelsen av 20-årene som er mer "kjerring" enn jeg er... (Håper og tror jeg iallefall. )

Lagt til: Jeg er ca 32.

Jeg hørte just at en bekjent av meg hadde fått seg ny kjæreste, han var visst just fyllt 19 selv fyller hun 30 om en måned, har 2 barn og har vært gift før. Jeg kan liksom ikke helt fatte at de skal være på samme sted i livet.

For mitt vedkommende er det ikke bare selve alderen, men "settingen" som teller. Ei venninne av meg møtte en 46-åring på konferanse. Hun var selv 26. Han var nyskilt tobarnsfar (fra USA) mens hun var singel på leit. Jeg trodde aldri en dag på at denne mannen hadde som plan å dele livet sitt med venninna mi - selv om venninna mi trodde det

Pappa'n min hadde samboer som var 12 år yngre. Han var 46 og hun 34 da de fikk barn. Det gjorde meg ingenting (sånn utenom at pappa'n min dreiv med SÅNN da) - jeg var 13.

Kirsebær skrev:

Om partnerne har en likeverdig rolle i forholdet syns jeg ikke alderen har så mye å si. Så lenge begge er voksne vel og merke. Jeg ser også på de under 20 som "barn" ennå.

Jeg vil ikke sette et tall som "maxgrense for akseptabelt".

Helt enig.

Men jeg tror uansett det å være 40 årig mann og 20 årig dame funker fint. Men når det går 25 år, så tror jeg det er vanskeligere å være kvinne i sin beste alder, sammen med en mann på 65 .

Men uansett. Når man blir sammen, og aldersforskjellen er SÅ stor, så vil jeg tro dette er noe som er pratet om og tenkt gjennom, og at det er et valg som er gjort. Man gir jo på en måte avkall på noe. Men om det er den store kjærligheten, så er det dumt å gi slipp på den pga noe så dumt som et tall .

Mams skrev:

En person på 18 og en på 40 føler jeg ikke at er det samme som en på 28 og en på 50.

Slik føler jeg det og.
Har venninner som fant seg en mye eldre partner da de var i begynnelsen av tyve årene. Aldersforskjellen føltes veldig stor der og da, men etter hvert som årene gikk ble aldersgapet mer og mer "visket ut".

Jill skrev:

Kjenner "menn" over 40 som er mindre modne enn andre "gutter" i midten av 20-årene. Kjenner jenter i begynnelsen av 20-årene som er mer "kjerring" enn jeg er...

Ja, jeg kjenner også meget lekne "gutter" på over 40 som virker yngre enn "gubber" på 25.

Det jeg tenker litt på er når når det gjelder for stor aldersforkjell, er når alderdommen nærmer seg; en dame på 55 med en ektemann på 75.
Er man virkelig uheldig har denne 75-åring helt andre behov enn en selv både fysisk og psykisk.
Men det er vel her kjærligheten skal overvinne alt ...

En venn av oss (da 33) fikk seg kjæreste på (da) 18. Jeg må ærlig innrømme at vi lurte på om han var helt riktig navla.
Da de giftet seg var han 38 og hun 23, hun moden og han ganske så umoden. Så de traff vel hverandre sånn midt på omtrent.
I dag er hun 27 og han 42. De vurderer barn, men er usikker. Han har 2 store gutter fra et tidligere forhold, hun har god tid. 🙂

Konlusjonen min er: det var verre før enn nå. Da hun var under 20 og han eldre enn meg.
Jeg personlig kan ikke forstå at menn over 30 ser på damer under 20 som likeverdige partnere. God og spennende sex: OK. Men intellektuelt sett? Niks.

Jeg er også med Liven. For meg er det selvsagt rykende likegyldig, men generelt ville jeg aldri vært sammen med en 40-åring som ville vært sammen med meg som 20-åring. Jeg er heldigvis rimelig sikker på at jeg har mer å tilby nå, gravitasjonspåvirkning til tross.

Men alle 20-åringer er jo ikke som jeg var. 🙂

Jeg vet nå ikke helt hvor jeg lander, jeg. Enhver må jo bare gjøre det som passer, men når jeg hører om 40-åringer som er sammen med noen på 19, så blir jeg litt sjokket. Tenker litt på hva i alle dager de kan ha felles, og sånn.

Broren min datet ei som var en del år yngre enn meg da han var 38. Jeg ba han kutte ut. Hun var forelsket i han, men han likte bare å diskutere med henne om mange ting. De er litt på samme nivå på mange ting, hun er veldig alternativ og interessert i det "alternative". Hun er født muslim og er sufi så han var veldig fasinert av hennes meninger om islam som var såå ulikt mine hehehe... Det var ikke så ille, egentlig, men det gikk jo fort over da.

Min tidligere nabo giftet seg med søsteren til sin svigerdatter, og hun var over 30 år yngre enn han. Hvordan blir det når han er 80 og hun 50? Mannen min er "bare" ti år eldre enn meg, men det hender jeg bekymrer meg over om jeg blir enke tidlig osv.

Jeg kunne aldri i livet tenkt meg å ha en 20 år eldre mann, for min egen del tror jeg faktisk grensen er så lav som ca. fem års aldersforskjell begge veier.

Og jeg syns det virker veldig rart med 40-åringer som finner seg tenåringer, både den ene og den andre veien. Jeg har et par venninner som er gift/ har vært gift med menn som er over 20 år eldre. Det er nok ikke helt problemfritt med en mann som er pensjonist når man selv er i begynnelsen av førtiåra.

cora skrev:

Mannen min er "bare" ti år eldre enn meg, men det hender jeg bekymrer meg over om jeg blir enke tidlig osv.

Bekymre oss kan vi vel gjøre uansett aldersforskjell.;)
Svigermor var 15 år yngre enn svigerfar.Hun døde når hun var 59 og svigerfar fyller 80 om tre uker.
Jeg føler sånn 10-15 års aldersforskjell er ok, der mannen er eldst. Vi har også tre vennepar der dama er eldst, opptil 5 år men har aldri reagert på det. Men egentlig så har jeg ikke gjort meg opp noen mening om dette.

Men hvorfor er det ok at mannen kan være 20 år eldre, mens omvendt aldersforskjell blir sett på som veldig rart?

Jeg er skikkelig sær. Jeg synes aldersforkjellen er "for stor" lenge før alle andre.

Svogern min er akkurat like gammel som meg og er samboer med en jente på 21. Hun ønsket seg Ole Brum-ting til jul i fjor. Jeg forstår ikke at han vil være sammen med en jeg oppfatter som en litt forvokst tenåring.

Men som sagt. Jeg reagerer nok for fort på aldersforskjeller. Jeg har lært å holde det inni meg IRL.

amo skrev:

Bekymre oss kan vi vel gjøre uansett aldersforskjell.;)
Svigermor var 15 år yngre enn svigerfar.Hun døde når hun var 59 og svigerfar fyller 80 om tre uker.
Jeg føler sånn 10-15 års aldersforskjell er ok, der mannen er eldst. Vi har også tre vennepar der dama er eldst, opptil 5 år men har aldri reagert på det. Men egentlig så har jeg ikke gjort meg opp noen mening om dette.

Det er sant. Alt kan skje. Mormoren min var 18 år yngre enn morfar, og hun fikk Alzheimer før hun var 65 år, mens han levde til han var nesten 90 år.

Kjenner meg igjen i det, Tjorven75.